samboer med angst

[frkmo]

hei! jeg er en jente som har vert sammen med min samboer i 6 år. jeg er en livlig og sosial jente, som har prøvd og fått med meg samboeren min ut på ting. men han har alltid kommet med unskylinger for å slippe. så jeg gjette opp for lenge siden. for eit halv år siden, fekk han diagnosen sosial angst og deprisjon. forholde våres henger i ein tynn tråd, og det har det gjord ein stund. pågrunn av jeg vet ikkje lenger hva jeg føler for han. og om det er noke håp for at ting kommer til og bli normalt igjenn. han vet at ting går dårleg. jeg har sagt at jeg ikke vet hva jeg føler. spurt om jeg skal flytte ut, noke som jeg tenker veldig mye på. for å finne ut hva jeg egenteleg vil og føler. men han tviholder på meg, så er jeg veldig begymret at han kommer til og bli mye mye vere vist jeg flytter ut. for jeg er jo gla i han så klart. og vil kun det beste for han. han har fått time med spykolog, men det er 1/2 år vente tid. hva all verden skal jeg gjere ?? skal jeg bli eller gå ?

[ingi1365380494]

Hei,

Når det gjelder angstlidelser er oppskriften på å bli bedre ganske lik for alle, man må møte og utfordre angstfyllte situasjoner. Din samboer gjør det ikke bedre for seg selv ved å unngå disse, noen ganger kan det føre til at angsten blir verre. Jeg har selv hatt perioder med sterk sosial angst, og min erfaring er at det har omtrent bare vært opp til meg selv å komme ut av det. Det er en slitsom jobb, men etterhvert så går det raskt fremover.

Ikke vent på psykologen, han/hun kan ikke gjøre mye iforhold til hva man kan gjøre selv. En psykolog sitter selvfølgelig med mye kunnskap, og vil foreslå bl.a å sette opp en rangert liste over angstfyllte situasjoner, for deretter å starte med å møte de som er lettest. Det finnes også ulike teknikker for å holde seg rolig mens man utfordrer seg selv (pusteteknikker o.l).

Det hadde kanskje vært en ide å lese litt om angst, for dere begges del. Hvis du vil bli hos ham, er det viktig at du forstår vanskelighetene hans, hva du evt kan gjøre for å støtte, og hvordan du samtidig tar hensyn til dine egne behov og følelser.

Lykke til...:-)