Depressiv venn

[Gjest ikke noe nick]

Jeg traff verdens herligste mann i sommer og vi forelsket oss skikkelig og alt var bare fryd og gammen den første tiden. Da ble moren hans syk og han måtte reise til henne. Han har vært langt nede siden, og innrømmet for meg etterhvert at han har slitt en del med seg selv og har gått på antidepressiva. Han svarer ikke alltid på meldinger eller tlf., men noen ganger tar han den og sier at han ikke greier å snakke med noen og ber om tid.

Jeg reiste bort en stund og han svarte ikke på en eneste melding. Da jeg kom tilbake ventet jeg noen dager, men i går ringte jeg han og sa at han ikke hadde mulighet til å snakke. Jeg forsto det slik at han var opptatt i jobbsammenheng og sa bare at vi fikk snakke siden. I går kveld var jeg langt nede og sendte han meldinger om at jeg orket ikke mere. Jeg sa til ham at jeg viste ingenting om ham og han kunne godt ha lurt meg og vert gift og osv. jeg ville ikke mere. i dag fikk jeg svar at det var ikke slik og moren hans er død og han orker ikke snakke med noen. han ber om mere tid, men jeg har ikke sett han på mange uker. jeg har selv vert depressiv så jeg vet hvor viktig det er å beholde venner og få noe positivt. jeg har sendt han mange meldinger om hvor glad jeg er i han og hvor fantastisk godt vi har det sammen. jeg er utrolig glad i ham og han er verdens beste og mest omsorgsfulle elsker, men jeg har ikke sett ham på noen uker nå og jeg savner han. jeg kan ikke leve sånn. jeg skal reise snart igjen og jeg vil se han først. hva kan jeg gjøre for han. Han tåler ikke mørketiden.

[dorian1365380922]

Du høres ut som meg. Selvom når man er deppa så føler man at båndet med venner og de man elsker/er glad i er viktigst. Selvfølgelig er det viktigst. Det erjo det som knuser depresjon. Men visse personer blir så stengt i seg. Jeg vedder på at selvom han elsker deg osv, så klarer han ikke å utrykke det. Han klarer ikke kanskje å si det fordi han tenker så mye på moren sin. Fordi han føler det er galt å si at man er glad i noen , mens mora hans som han var så glad i finnes ikke. Han føler kanskje egoisme om han prøver å virke glad.. glad for at han har deg osv. Det er ikke lett å si , men jeg tror han trenger bare litt mer tid. Tid tilå komme over mora. Tid til å tenke selv , tid til å få sortert sine tanker. Han trenger tid til å innse selv at uansett hva han tenker om mora så hjelper det ikke. De rundt han vil bare bli mer og mer borte. Og da vil han garantert ta tak i!!

[Gjest rollo26]

Kanskje har denne personen så store problemer at noe forhold blir for vanskelig. Det tenkte jeg når jeg leste dette.

[Gjest ikke noe nick]

Kanskje har denne personen så store problemer at noe forhold blir for vanskelig. Det tenkte jeg når jeg leste dette.

Jeg greier ikke foreløbig å akseptere det. Jeg har tenkt de samme tankene selv.

[Gjest Soumi]

Jeg var også sammen med en slik. Når han følte at livet byttet ham imot, så sluttet han å ta tlf osv, til og med da jeg ringte.

Den siste tiden vi var "sammen" spurte han meg ikke EN ENESTE GANG hvordan jeg hadde det, hva jeg holdt på med om dagene osv. Alt dreide seg om ham. Klag klag og atter klag. Alle var galne, alle var ute etter ham osv.

Jeg hadde også mitt og stri med, noe han visste, men jeg brukte ham ALDRI som klagemur slik han gjorde med meg.

Jeg gjorde det slutt, og føler meg 100 ganger bedre enn da jeg var sammen med den egoistiske mannen.

Gjør det slutt du også, finn deg en mann med normale sjelsevner!

[Gjest ikke noe nick]

Jeg var også sammen med en slik. Når han følte at livet byttet ham imot, så sluttet han å ta tlf osv, til og med da jeg ringte.

Den siste tiden vi var "sammen" spurte han meg ikke EN ENESTE GANG hvordan jeg hadde det, hva jeg holdt på med om dagene osv. Alt dreide seg om ham. Klag klag og atter klag. Alle var galne, alle var ute etter ham osv.

Jeg hadde også mitt og stri med, noe han visste, men jeg brukte ham ALDRI som klagemur slik han gjorde med meg.

Jeg gjorde det slutt, og føler meg 100 ganger bedre enn da jeg var sammen med den egoistiske mannen.

Gjør det slutt du også, finn deg en mann med normale sjelsevner!

Det er ikke egoisme som er problemet her. Jeg vet heller ikke hva er normale sjelsevner så det blir vanskelig å gå ut og lete etter dem. Problemet er kanskje at han avviser meg opptil en viss grense, men holder meg likevel. Han vil ikke dele problemene sine med meg, og jeg er forvirret. Selvfølgelig hadde det vært enklest og mest fornuftig å slutte å bry seg, men vi er mennesker ikke roboter.

[Gjest Soumi]

Det er ikke egoisme som er problemet her. Jeg vet heller ikke hva er normale sjelsevner så det blir vanskelig å gå ut og lete etter dem. Problemet er kanskje at han avviser meg opptil en viss grense, men holder meg likevel. Han vil ikke dele problemene sine med meg, og jeg er forvirret. Selvfølgelig hadde det vært enklest og mest fornuftig å slutte å bry seg, men vi er mennesker ikke roboter.

Jeg er klar over det. Det er som regel vondt med et brudd, men av og til er det nødvendig - for begge parter.