Ustabil og sansning i hundre - Råd?

[bibben]

Sklir det utfor?

Jeg har følt meg ustabil og svært sårbar i den senere tid.

I det ene øyeblikket føler jeg meg som Severin Suveren, for så i neste øyeblikk å gråte for det minste. Jeg kan føle meg så til de grader "on top of the world", føle at jeg mestrer all verdens sosiale utfordringer, føle meg nesten ruset på egen glede over "mitt fantastiske liv". Plutselig velter fortvilelse og frustrasjon inn over meg. Gamle sorger dukker grelt nært opp i bevisstheten, og jeg mister nesten gangsynet.

Jeg opplever tingene så utrolig sterkt for tiden. Jeg kan ikke huske at jeg tidligere har sanset så mye, og så intenst som jeg gjør nå.

Disse sterke inntrykkene "tar" hele meg, og jeg forsvinner litt inn i dem, for å si det slik.

Jeg synes det er vanskelig å fortelle andre om denne vekselvirkningen; om sårbarheten og den ekstreme gleden, fordi jeg ikke egentlig finner noen plausibel grunn for å ha det slik. Det hele føles så sterkt at det nesten er uvirkelig.

Jeg er usikker på om disse tegnene/signalene er tegn på at noe skummelt er i gjære.

Er det noen som kan kjenne igjen noe av dette? Kan noe gjøres for å gjenvinne stabilitet igjen?

[frosken]

Kanskje er du ustabil - og forhåpentligvis vil noen gi deg noen innspill mht hvordan håndtere det best mulig.

Jeg fikk tanker til et annet og mer spekulativt alternativ da jeg leste innlegget ditt. Dersom livet ditt gjennom mange år har vært overskygget av "tungsinn"; at du har hatt liten evne til å oppleve gleder, så kan det du opplever nå være en form for ny åpenhet mot livets gleder. Kanskje tungsinn-filteret har løsnet, og du er i stand til å oppleve livet på en annen måte. I såfall vil dette i begynnelsen kunne oppleves som ustabilt, men dersom du klarer å fortelle deg at triste og vonde følelser igjen vil gli bort, så kan dette være starten på et mye bedre liv.

Du bør ikke vektlegge mine assosiasjoner mye dersom de ikke treffer deg; de er som sagt litt spekulative men bygger på at jeg har sett nettopp en slik endring finne sted hos en person :-)

[besta4]

Les litt her inne om Bipolar lidelse type2, ..

Kan være noe å hente der.

Forstår godt din fortvilelse over endringene,

-.....kan de være utløst av ytre forandringer?

Ville kon også sendt spørsmålet direkte til psykiateren her.

Lykke til.

[bibben]

Les litt her inne om Bipolar lidelse type2, ..

Kan være noe å hente der.

Forstår godt din fortvilelse over endringene,

-.....kan de være utløst av ytre forandringer?

Ville kon også sendt spørsmålet direkte til psykiateren her.

Lykke til.

Takk for svaret ditt, og forståelsen. Det varmer meg.

Ja, det kan nok være omstendigheter som gjør dette, og det har jeg nå brukt litt tid på å reflektere over.

Jeg skal tenke videre.

Igjen takk for responsen.

Beste hilsner fra

[bibben]

Kanskje er du ustabil - og forhåpentligvis vil noen gi deg noen innspill mht hvordan håndtere det best mulig.

Jeg fikk tanker til et annet og mer spekulativt alternativ da jeg leste innlegget ditt. Dersom livet ditt gjennom mange år har vært overskygget av "tungsinn"; at du har hatt liten evne til å oppleve gleder, så kan det du opplever nå være en form for ny åpenhet mot livets gleder. Kanskje tungsinn-filteret har løsnet, og du er i stand til å oppleve livet på en annen måte. I såfall vil dette i begynnelsen kunne oppleves som ustabilt, men dersom du klarer å fortelle deg at triste og vonde følelser igjen vil gli bort, så kan dette være starten på et mye bedre liv.

Du bør ikke vektlegge mine assosiasjoner mye dersom de ikke treffer deg; de er som sagt litt spekulative men bygger på at jeg har sett nettopp en slik endring finne sted hos en person :-)

Takk Frosken. Det gjør godt med svar og respons!

Du kommer med en interessant tanke, og jeg følger resonnementet ditt. Jeg tror det i gitte tilfeller kan være slik som du skisserer.

For min egen del må jeg nok lete etter andre forklaringer. Jeg er heldigvis utstyrt med et ganske lett sinn, dvs. vanlig glad, som ikke faller ned i mørke huller over lang tid.

Jeg synes imidlertid det er viktig å tenke slik som du når man har slitt med psykiske problemer over tid. Nettopp det at sykdommen slipper taket, kan være en ny og uvant følelse, som sågar kan virke litt "skremmende". Når det gjelder min sterke sansning, kan det kanskje har noe å gjøre med at kroppen endelig har blitt fri fra en del kjemiske stoffer (jeg har sluttet med Cipralex og Lamictal), og at jeg nå har fått et mer utilslørt sanseapparat. Hvem vet?

Ønsker deg i alle fall en god helg, og takk for engasjementet! (ps: skal snart til nimi...gleder meg!!!)

Beste hilsner fra