Dr. Dahl: For sterke bånd til behandler

[bibben]

Når terapeuten velger å tilby en langvarig terapi som dette, er utgangspunktet ofte relasjonelle problemer mer enn rene symptomlidelser.

I all psykoterapi, og spesielt i langvarig terapi av denne typen, er rammer som grenser og avtaler av aller største betydning.

Slike rammer er bl.a. avtaler om hyppighet, lengden på terapien, evalueringer underveis, konsekvenser av å ikke komme/komme for sent, hvordan en avvikler ferier og selvsagt hvordan terapien avsluttes.

Når det gjelder avslutning, skal denne fasen bringes på bordet i god tid. Avslutningsfasen er viktig og ofte langvarig. Dette fordi tilknytningen kan være meget sterk slik du beskriver.

Mange (de fleste gode?) teraputer passer med jevne mellomrom på å nevne at terapien har en slutt. Dette ved f.eks å si "...når denne terapien er over....", "....når du senere må takle en slik konflikt uten å ha en behandler å ta det opp med....". Slike små påminnelser i løpet av behandlingen er viktige.

Jeg synes ikke de råd du får om at du skal finne andre hjelpere å knytte deg til, er alt for gode.

Jeg synes i stedet dere skal bruke tiden videre til å avslutte terapien på en riktig måte, dvs gjøre deg i stand til gradvis å avvikle båndet til terapeuten samtidig som du bygger opp relasjoner til personer som ikke er behandlere. Uten en slik vinkling blir hele terapien etter meningsløs slik jeg ser det.

Terapien skal jo ha modning som mål. Den skal gjøre deg i stand til normal tilknytning til mennesker i likeverdige og jevnbyrdige forhold.

Terapier som kun har til mål å holde en flytende inntil en annen behandler overtar jobben, er støtteterapier som kan gjøres av helt andre enn utdannede psykoteraputer.

Om teraputen din er profesjonell, går dere nå inn i en avslutningsfase av 6-12 måneders varighet.

Lykke til :-)

Mange takk Dahl, for langt, fyldig svar.

Det å avklare rammer og struktur i forkant og underveis i behandling, er sikkert veldig fornuftig og riktig for å realitetsorientere pasienten. Jeg kjenner ikke dette fra min egen situasjon. Kanskje kunne noe av problemet vært redusert ved slike grep som du skisserer.

Jeg ble veldig lettet over å lese at en slik avslutning kan ta 6-12 mnd. Det betyr at vi kan jobbe med noen av disse fortvilte følelsene sammen.

Det forutsetter at jeg klarer/tørr å formidle hvor sterkt denne tilknytningen er blitt for meg. Jeg skammer meg selvsagt over dette, og det er langt fra voksen atferd.

Takk igjen for at jeg fikk så klargjørende og oversiktlig svar.

[cathlin]

Hei Cathlin,

Jeg setter pris på tankene du deler, og du trenger ikke være redd for å uttrykke noe som ikke passer. I en sammenheng som her inne på DOL, vil det nettopp alltid være et forebehold at vi ikke kjenner hele konteksen i den andre enden. Slik bare er det, så hvis man skal råde eller støtte, er det alltid med fare for å treffe litt på siden. MEN det føler jeg altså ikke nå, bare så det er sagt!

Det jeg virkelig har satt pris på er den varme omtanken, og "JA", jeg sov godt etter gode hilsner fra deg og de andre, og "JA" jeg har hatt en fin søndag.

Det håper jeg forøvrig også er tilfellet for deg, at du har hatt en fin dag, og at alle DOLere har hatt en bra søndag.

Du vet tydeligvis svært godt hva denne problemstillingen dreier seg om. Det merker jeg på innholdet i det du skriver.

Man går med kronisk klump i halsen, og blir kanskje ekstra nærtagende i andre sammenhenger også. Det blir som om man går i en egen lukket boble med en egen tidsregning. Dommedag ligger der forut, og man bare vet at ingen ting kommer til å bli det samme etter det.

I kveld skal jeg jobbe videre med brevet jeg har tenkt å ta med til behandleren min. Det hjelper av å til å få lagret tankene på papiret, så slipper man å gå og huske viktige formuleringer.

Ha det riktig godt så lenge du også!

Klem fra

Du er veldig flink til å formulere deg :-)

Lykke til!