Gjest fderf3r Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Fikk et lite sammenbrudd i går. Kuttet meg opp så mye at jeg måtte sy...vanligvis risper jeg meg forsiktig. Sa til legen at jeg hadde revet meg opp på en streng... Ser egentlig ikke på det som noen stor katastrofe...men er dette alvorlig? 0 Siter
Jinta1983 Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Tviler på at det var så veldig troverdig men.... Er katastrofe ja! Tro meg.Har holdt på med selvskading i 17(!)år. Til å begyne med hadde det hva man kan kalle en "effekt",men så ble det vannedannende.Ble mer og mer.Har sydd X antall ganger,og de å legevakta kjenner meg ganske godt for å si det sånn,men når har jeg ikke gjort det på seks uker,1 gang på17 uker(leeeenge til meg og være)Tar en dag av gangen.Er lei av sår og kutt på armene.Arrene jeg allerede har er jeg pent nødt til å leve med,men vil IKKE ha fler.Vet det vil bli en sinnsyk tøft kamp å kjempe,med jeg forbereder meg på å kjempe den. Håper du ikke er så langt surra inn i det ennå,men uansett søk hjelp. Tanker fra 0 Siter
frosken Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Jinta1983 skrev (På 3.12.2005 den 15.44): Tviler på at det var så veldig troverdig men.... Er katastrofe ja! Tro meg.Har holdt på med selvskading i 17(!)år. Til å begyne med hadde det hva man kan kalle en "effekt",men så ble det vannedannende.Ble mer og mer.Har sydd X antall ganger,og de å legevakta kjenner meg ganske godt for å si det sånn,men når har jeg ikke gjort det på seks uker,1 gang på17 uker(leeeenge til meg og være)Tar en dag av gangen.Er lei av sår og kutt på armene.Arrene jeg allerede har er jeg pent nødt til å leve med,men vil IKKE ha fler.Vet det vil bli en sinnsyk tøft kamp å kjempe,med jeg forbereder meg på å kjempe den. Håper du ikke er så langt surra inn i det ennå,men uansett søk hjelp. Tanker fra Bra å høre at du ikke har gitt opp kampen for å slutte med selvskadingen. Lykke til fremover! 0 Siter
Gjest lillmei Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 det er alvorlig ja. for risper man forsiktig vil man ikke slite med grusomt stygge arr. Det kan du risikere nå. Og selv om arrene ikke blir stygge, så kan de vises resten av livet, og når du da har et bra liv igjen og er frisk og søker nye sosiale bekjentskaper er det svæææært uheldig å ha arrete armer! Noen blir også avhengig av kutting, håper du slutter med dette. Selv sluttet jeg etter første gang jeg måtte sy. Aldri mer. Nå er jeg frisk også, og dæven hvor pinlig det er å møte nye gutter etc når vi skal til sengs og det er arr her. "OG NEI, ligger jeg til sengs med en PSYKO???" kan hende de tenker! Og hvor kjedelig og slitsomt det er å ikke ta med lillesøsteren sin på svømming, noe hun elsker, og jeg kan bare ikke... etc. SLUTT MED DET DER! please 0 Siter
Gjest fderf3r Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 Jeg har også mange stygge arr som jeg fikk for 5-6 år siden da jeg hadde noen år hvor jeg kuttet meg mye, og nå vil jeg nok få et stygt arr til...slike er det bare. Angrer nå selvfølgelig og er sint på meg selv for at jeg gjorde det. Før innrømmet jeg at jeg hadde kuttet meg selv, nå tør jeg ikke. Men skal til psykolog på fredag, skal prøve å fortelle det da. Men skammer meg veldig... 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 5. desember 2005 Skrevet 5. desember 2005 det kommer jo helt an på hvor ofte dette skjer hos deg, og om du tar konsekvensen av det. Skjønner godt at du ikke ville si det som det var til legen, men håper til en annen gang at du finner en annen måte å håndtere følelsene dine på en å skade deg. Det er lett å komme inn i en ond sirkel her. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.