Selvskading

[maya666]

Jeg er en kvinne på 37 år med en fortid med misbruk(incest).

Har slitt med spiseforstyrrelser og er vel ikke helt frisk ennå...Men nå søker jeg selvskading i form av å finne menn som vil misbruke meg igjen, det er som jeg søker barndommen på nytt og dette kommer jeg meg ikke ut av!

Hvorfor opptrer jeg sånn og hvordan skal jeg bli fri og tenke sånn også...

[Gjest orker ikke undertegne på dette]

Har gjort det selv istedet. Det han gjorde. Igjen og igjen. Forstår ikke hvorfor og har ikke klart å snakke med noen om det enda.

Prøver å ikke ha ting i huset som jeg vet jeg vil bruke. Prøver og å belønne meg selv når jeg ikke gjør det.

Har ingen hokus pokus, men er lettere nå enn det var før, kanskje det går over en gang??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg understreker at dette blir psykologiske _hypoteser_.

Jeg har tidligere hatt svært mange incestutsatte i terapi. De fleste har vært utsatt for svært grusomme gjerninger.

Påfallende mange forteller at det eneste positive, varme og nære de opplevde i barndommen, fikk de av den samme faren (mannen) som misbrukte dem.

Barn har en utrolig evne til å håpe på en endring hos foreldre som stadig skuffer dem. Samtidig føler de fleste barna at de er medskyldige i overgrepene. Dette er skyld som oppmuntres og induseres av overgriper.

Skyld, skam og derav ønsnket om straff og fornedring følger en i voksen alder. Samtidig har en behov for varme, nærhet og anerkjennelse. Som alle andre søker en det en kjenner best og er mest fortrolig med: Overgripende menn. Derav følger mer selvforakt og en er inne i en vond sirkel.

Ga dette mening for deg? Hvis ja, kan du bruke det. Hvis nei, kan du bare kaste det som det det er, en hypotese eller forsøk på forklaring...