Gal eller genial

[fluxing]

Er det noe i det mange vanlige folke hevder at kloke mennesker kan "tippe" over og blir "gal"

Sakset fra Illustertvitenskap

"GAL eller GENIAL

Ifølge folks oppfatning er det bare nyanser som skiller det geniale fra det vanvittige. Dette blir nå bekreftet av en psykolog i USA. Det synes å være en manglende evne til å filtrere inntrykk som skaper både geniale ideer og dype psykoser."

Jeg kjenner meg igjen i dette. Ikke det at jeg er genial men det med at jeg alltid har sugd inn inntrykk på alle måter uten at dette har overvelmet meg på noen måte. Det har heller fungert slik at jeg har sett sammenhenger som andre ikke har sett.

Men så ble jeg syk og klarte ikke lengere å behandle de mange intrykkene på en fornufting måte men det ble på en måte kaotisk men så kom jeg under behandlig og zyprexa hjalp til ved å dempe intrykkflommen

som ble for sterk for meg. Har nok aldri vært psykotsik men i grenseland.

Noen som kjenner seg igjen i overvelmede intykksflom?

[Gjest Ramina]

Jeg kjenner meg ikke igjen for jeg er ikke noe geni av noe slag.

Men da jeg gikk på ungdomsskolen så hadde vi et geni i paralellklassen.

Han var en søt gutt, litt spesiell, fikk "S" i alt uten å måtte lese stort.

Han sa til meg en gang at: "det å være geni er helt hånd i hånd med å være gal. En kan så lett tippe over. Tenk deg en klokke, og geniene ligger på tolvtallet, når som helst kan en tippe over forbi tolvtallet, og da blir man en raring."

Han sa det rolig og med et lite smil, så han var komfortabel med tankegangen han.

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

John Nash, nobelprisvinneren i økonomi er vel et godt eksempel her.

Filmen "Et vakkert sinn" viser godt hans balanse mellom genialitet og galskap.

[farrell]

Interesant tema du tar opp, hadde tilfeldigvis denne artikkelen liggene som på en grei måte forklarer litt av fenomenet:

http://www.forskning.no/Artikler/2003/oktober/1066120599.71

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spørsmålet er interessant.

Jeg har truffet utallige gale gjennom min tid som psykiater. Svært få av dem har vært geniale.

Jeg har også truffet ganske mange geniale personer. Svært få av dem har vært gale.

[Bitis Gabonica]

Jeg kjenner meg ikke igjen for jeg er ikke noe geni av noe slag.

Men da jeg gikk på ungdomsskolen så hadde vi et geni i paralellklassen.

Han var en søt gutt, litt spesiell, fikk "S" i alt uten å måtte lese stort.

Han sa til meg en gang at: "det å være geni er helt hånd i hånd med å være gal. En kan så lett tippe over. Tenk deg en klokke, og geniene ligger på tolvtallet, når som helst kan en tippe over forbi tolvtallet, og da blir man en raring."

Han sa det rolig og med et lite smil, så han var komfortabel med tankegangen han.

Synes tante tea kommer med et godt eksempel.

Jeg tror det er svært vanlig at personer som i utgangspunktet er ressurssterke får psykiske problemer. Jeg er selv annsett som ressurssterk, og jeg har til dels store psykiske problemer. Det dreier seg ikke om psykoser, men tunge depresjoner.

Kanskje har dette veldig mye å gjøre med at de såkalt ressurssterke opplever mer press som følge av det de har av gode egenskaper.

Jeg vil vel også si tanken om at det lett kan tippe over i det mer psykotiske for en genial person er interessant. Når jeg tenker på professor John Nash, så ser jeg at han dog slutter å være konstruktivt genial når han blir psykotisk. Det er kanskje derfor NHD formulerer at de gale han møter ikke er geniale. Jeg tror nemlig det er fullt mulig å være genial mellom sykdomsperioder.

Så kommer jo også spørsmålet om hva man mener med gal til alt sammen. Det finnes jo ganske mange former for psykisk lidelse - noen mer ansett som "genisykdommer" enn andre. Tenker spesielt på bipolare lidelser. Mange av de store forfattere (f.eks.) igjennom historier har hatt former for bipolar lidelse. Hvordan det forholder seg med psykoser som schizofreni er jeg mindre sikker.

[Gjest bry]

Kjenner meg igjen i det ja,bli sugd inn i ting.Men det er ikke noe galt i å være opptatt av spesielle ting,det er jo alle mere eller mindre.Det har jo med interesser å gjøre.Men det sies jo at det ikke er bra hvis en blir så opptatt av noe at man fjerner seg fra virkeligheten.Men hvem vet egentlig hva virkeligheten er?

[Orio]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om overveldende flom av inntrykk, og alle "sammenhengene" som dukker opp. Det er bare det at sammenhengene kan være helt vanvittige, totalt uten rot i virkeligheten.

[Orio]

Spørsmålet er interessant.

Jeg har truffet utallige gale gjennom min tid som psykiater. Svært få av dem har vært geniale.

Jeg har også truffet ganske mange geniale personer. Svært få av dem har vært gale.

Hvordan blir resultatet hvis du sammenligner med "normalbefolkningen"? Både gale og geniale mennesker er det jo få av.