Schizofreni.....negative symptomer

[frydfryd]

Som pårørende til en ungdom med paranoid schizofreni med negative symptomer, har jeg mange ting jeg lurer på. H?n har aldri vært innlagt i noe sykehus eller institusjon. Får Zyprexa pluss en "lykkepille",h?n er ikke psykotisk.

Før sykdommen var vedkommende veldig sosial og hadde samboer. Nå kvir h?n seg for å være sammen med ukjente mennesker, holder seg helst i sin egen leilighet, og har ikke noe hjelpetiltak fra det offentlige. H?n er nøye med personlig hygene og steller leiligheten. Det rare var at selv før psykiateren hadde satt diagnose, hadde vedkommende selv via diverse fagbøker og internett funnet fram til diagnosen. H?n er i utgangspunktet mer intelligent enn folk flest. H?n var i utgangspunktet utsatt for blind vold og etter det ble

h?n mer og mer engstelig. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe slik at h?n blir mer sosial og får det bedre? Jeg har et godt forhold til h?n og vil gjøre alt som står i min makt for å hjelpe.

[frydfryd]

Jeg lurer altså på hva man kan gjøre for å hjelpe personer med negative symptomer til å bli mer sosiale.

Synes det er ille når unge bare blir tilbudt medisin og samtaler.

[Gjest vinterdugg]

Jeg lurer altså på hva man kan gjøre for å hjelpe personer med negative symptomer til å bli mer sosiale.

Synes det er ille når unge bare blir tilbudt medisin og samtaler.

Hei.

Jeg har ikke noe råd å gi deg om hvordan du skal hjelpe vedkommende med de negative symptomene.

Men jeg har erfaring med den medisinen som han bruker.

Zyprexa gjorde meg meget deprimert og asosial. Dette kan kanskje høres sært ut, men i de to årene jeg gikk på den medisinen, så lå jeg på sofaen uten å gjøre noen verdens ting. Så litt på tv og kjederøkte. Jeg hadde ingen interesse av å pleie omgang med venner eller utvikle meg på noen måte. Kun arbeid og så hjem igjen.

Jeg brukte 15 mg.

Nå er jeg utskrevet fra det sykehuset jeg gikk til samtaler ved. Det er ett år siden jeg sluttet på de medisinene, men fortsatt er jeg passiv og apatisk. De satte gal diagnose på meg (fikk først den diagnosen f-20 som mennesket du kjenner har fått) og jeg er redd for at livet mitt aldri vil bli levelig igjen.

De skrev meg ut med en stemmningslidelsesdiagnose.

Jeg tror det kan være en en mulighet for at vedkommende har fått gal diagnose, det er ihvertfall helt klart at han ikke blir frisk av den behandligen han nå mottar.

Ut i fra mine egne erfaringer så kan jeg gi følgene råd:

1: søk etter informasjon på internett om antipsykotisk medisin, ikke bare legemiddelfirmaenes egne sider men også brukerforum, andre retninger innen psykiatrisk behandlig og finn støtteforeninger for mennesker som både lider av psykisk sykdom og de såkalt antipsykiatriske foreningene. Noen av de sistnevnte er litt ekstreme (som ekstrem biologisk rettet psykiatri også kan virke) og de vanlige foreningene som drives av tidligere psykiatriske pasienter og fagfolk med en annen synsvinkel på psykiske lidelser.

2: Jeg vet ikke om du er i nær familie, jeg antar det, og om du har vedkommendes samtykke, så kan du være med og snakke med behandlerne. Antakelig er han blitt utredet på en såkalt TIPS - avdelig, "tidlig intervensjon ved psykoser"

Den avdelingen jeg har erfaring med ligger i sør-trøndelag, og min opplevelse av den er svært dårlig.

3: Om han virkelig lider av paranoid schizofreni, så vet ikke jeg hva som kan gjøres, man vet jo lite eller ingenting om hva sykdommen skyldes, det er kun hypoteser som ligger i til grunn for behandligen. den hypotesen som i dag er rådende er teorien om at psykoser (schizofreni er regnet som en spesiell psykose) forårsakes av kjemisk ubalanse i hjernen, spesielt frontallappene. Derfor får han du kjenner en medisin som skal gjenopprette denne balansen. Men, som sagt er dette hypoteser, man vet svært lite om årsakene.

4: Det finnes forum på nettet, både norske og engelske hvor brukere legger ut egne erfaringer med de forskjellige medisinene. Jeg har lest svært mye av det som er skrevet på disse, og det inntrykket jeg har fått er at zyprexa ikke er regnet som en god medisin av pasienter, de opplever gjennomgående det som jeg også opplevde - apati, sosial tilbaketrekning og depresjon.

Det er fælt at unge mennesker skal behandles dårlig. Det finnes mange forskjellige tilbud idag, men man er nødt til å lete litt for å finne dem. De tradisjonelle, store sykehusene er kanskje ikke alltid de beste.

Vet ikke om dette var til noen nytte men jeg forsøkte ihvertfall.

Lykke til,

og god jul.