Hva gjør jeg (gynekologisk undersøkelse), Dr.D

[Gjest EKTSTREMT REDD FOR DET]

Jeg har et problem med sterke mensblødninger. Legen vil ha meg til gynekolog, men jeg TØR IKKE. Tør ikke en gang tenke på det. Jeg har fullstendig angst for slik undersøkelse, og vanlige beroligende tabletter vil ikke være tilstrekkelig for meg. Ta med noen inn til legen klarer jeg i alle fall ikke. Det siste jeg vil er at noen attpåtil skal sitte der å se på mens jeg gjennomgår undersøkelsen.

Hovedgrunnen til at jeg er så redd er seksuelt misbruk i barndommen.

Så hva i all verden gjør jeg?? Disse "styrtsjøene" hver måned irriterer jo vettet av meg!! Det hemmer meg. Legen sier jeg ikke kan få gjort dette under narkose... Så jeg føler jeg har et problem de luxe! Jeg har lest alt om hvordan det foregår, så jeg vet hva det handler om.

NHD, har du vært borti pasienter som har hatt ekstrem angst for sånne undersøkelser? I så fall, hva anbefaler du dem?

[frosken]

Jeg har en bekjent som også opplevde en ekstrem angst i forbindelse med GU. Løsningen for henne ble en spesialist som tok hennes angst på alvor. Første gangen hadde hun kun en samtale med gynekologen samt at hun fikk vært litt på kontoret hans og se undersøkelsesstolen mm. For henne gikk det greit å gjennomføre undersøkelsen etter en slik forsiktig tilnærming.

For noen kan det hjelpe at det er en kvinnelig lege, for andre spiller det ingen rolle.

Håper du får mannet deg opp til å komme deg til en gynekolog. Det er ingen løsning å gjøre en slik undersøkelse i narkose. For det første er det vanskelig å få organisert, og for det andre så vil problemet da være like stort neste gang du trenger en GU, så det er bedre å finne en lege som vil hjelpe deg gjennom dette på en ok måte.

Lykke til!

[@ldin@]

Jeg har en bekjent som også opplevde en ekstrem angst i forbindelse med GU. Løsningen for henne ble en spesialist som tok hennes angst på alvor. Første gangen hadde hun kun en samtale med gynekologen samt at hun fikk vært litt på kontoret hans og se undersøkelsesstolen mm. For henne gikk det greit å gjennomføre undersøkelsen etter en slik forsiktig tilnærming.

For noen kan det hjelpe at det er en kvinnelig lege, for andre spiller det ingen rolle.

Håper du får mannet deg opp til å komme deg til en gynekolog. Det er ingen løsning å gjøre en slik undersøkelse i narkose. For det første er det vanskelig å få organisert, og for det andre så vil problemet da være like stort neste gang du trenger en GU, så det er bedre å finne en lege som vil hjelpe deg gjennom dette på en ok måte.

Lykke til!

Jeg har akkurat samme problem som deg.

Ble utsatt for overgrep som barn, og i tillegg hadde jeg plager med urinveiene og måtte ha mange nedverdige undersøkelser nedentil.

I voksen alder har jeg fått sånn angst, eller kanskje skamfølelse, at jeg har store problemer med å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse på normalt vis.

Jeg tok det opp med legen, heldigvis forsto han problemet og henviste meg videre på sykehuset.

Jeg fikk da innkallelse til undersøkelse, men uten narkose.

Jeg ringte til sykehuset som mente det var sløsing med tid og resurser å legge folk i narkose for slikt, men jeg kunne komme for en samtale.

Samtalen gikk greit og det ble bestemt at jeg skulle undersøkes i narkose.

Jeg møtte opp tidlig på sykehuset dagen jeg skulle undersøkes, ble informert og lagt til sengs for å vente på at det skaulle bli min tur.

Jeg grudde som en hund, til tross for at jeg skulle ha narkose, og det ble mange timers venting til det ble min tur.

Da jeg kom inn på undersøkelsesrommet ble det satt inn veneflon i handa, jeg ble tilkoblet diverse utstyr som skulle overvåke hjertet, og jeg ble plassert i "gynekologstol".

Her lå jeg og ventet på legen som var litt forsinket, og endelig fikk jeg sove.

Da jeg våknet fikk jeg hvile etpar timer før jeg dro hjem.

Vel hjemme var jeg ganske sikker i min sak, en gynekologisk undersøkelse som tar 15 min på legekontoret er langt å foretrekke fremfor en hel dag på sykehuset.

Så jeg har i ettertid svelget min redsel og tatt gynekologisk undersøkelse uten noen form for beroligende.

Dette har gått forholdsvis greit,jeg tok den på sykehuset istedet for hos fastlegen, og har avtale om å ringe direkte til sykehuset ved neste undersøkelse.

Dette ble langt og omstendelig, men håper du kan dra nytte av noen av mine erfaringer!

[gunter]

Hei!

Sørg for å bli kjent med omgivelser og den gynekologen som skal utføre undersøkelsen.

Jeg har forsøkt narkose, noe som gjorde at jeg fikk store psykiske problemer etterpå.

I form av flash-backs, tanker om hva de hadde gjort med meg mens jeg sov, følte jeg mistet siste rest av kontroll, noe som jeg ihvertfall hadde litt av fra før.

Min erfaring er at us. stort sett går bedre enn man tror på forhånd. Men jeg også spiser ganske så mye sobril før sånne us. og de foregår så sjelden som mulig.

Husk at selve us går fort og etterpå vil det føles veldig godt fordi du har mestret noe du trodde du aldri ville greie.

[Gjest EKSTREMT REDD]

Jeg har akkurat samme problem som deg.

Ble utsatt for overgrep som barn, og i tillegg hadde jeg plager med urinveiene og måtte ha mange nedverdige undersøkelser nedentil.

I voksen alder har jeg fått sånn angst, eller kanskje skamfølelse, at jeg har store problemer med å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse på normalt vis.

Jeg tok det opp med legen, heldigvis forsto han problemet og henviste meg videre på sykehuset.

Jeg fikk da innkallelse til undersøkelse, men uten narkose.

Jeg ringte til sykehuset som mente det var sløsing med tid og resurser å legge folk i narkose for slikt, men jeg kunne komme for en samtale.

Samtalen gikk greit og det ble bestemt at jeg skulle undersøkes i narkose.

Jeg møtte opp tidlig på sykehuset dagen jeg skulle undersøkes, ble informert og lagt til sengs for å vente på at det skaulle bli min tur.

Jeg grudde som en hund, til tross for at jeg skulle ha narkose, og det ble mange timers venting til det ble min tur.

Da jeg kom inn på undersøkelsesrommet ble det satt inn veneflon i handa, jeg ble tilkoblet diverse utstyr som skulle overvåke hjertet, og jeg ble plassert i "gynekologstol".

Her lå jeg og ventet på legen som var litt forsinket, og endelig fikk jeg sove.

Da jeg våknet fikk jeg hvile etpar timer før jeg dro hjem.

Vel hjemme var jeg ganske sikker i min sak, en gynekologisk undersøkelse som tar 15 min på legekontoret er langt å foretrekke fremfor en hel dag på sykehuset.

Så jeg har i ettertid svelget min redsel og tatt gynekologisk undersøkelse uten noen form for beroligende.

Dette har gått forholdsvis greit,jeg tok den på sykehuset istedet for hos fastlegen, og har avtale om å ringe direkte til sykehuset ved neste undersøkelse.

Dette ble langt og omstendelig, men håper du kan dra nytte av noen av mine erfaringer!

Jeg er så redd at jeg heller ville tilbragt en dag på sjukehuset. Jeg er ikke redd for at legen skal gjøre seksuelle tilnermelser, og er fullt klar over at GU handler om ting som ikke har det spøtt med sex å gjøre. Problemet er at jeg får flashbacks fra det som skjedde meg som barn; det er det jeg ikke takler. I tillegg har jeg nok angst for resultatet.

[Gjest Anonym jente 21]

Jeg er så redd at jeg heller ville tilbragt en dag på sjukehuset. Jeg er ikke redd for at legen skal gjøre seksuelle tilnermelser, og er fullt klar over at GU handler om ting som ikke har det spøtt med sex å gjøre. Problemet er at jeg får flashbacks fra det som skjedde meg som barn; det er det jeg ikke takler. I tillegg har jeg nok angst for resultatet.

Er som om jeg skulle skrevet innlegget. Er LIVREDD for sånn undersøkelse selv. Jeg gikk på medisiner som kunne forårsake cyster i eggstokkene eller hva det nå var (ikke kreft altså). Så legen min sa at det var best med en GU. Jeg sa blankt NEI. Jeg sa at det ville jeg følt som et overgrep, og det mener jeg.

Jeg er livredd for å bli "tukla" med sånn, selv om jeg vet at det er leger som er opplært og vant med å gjøre sånne undersøkelser. Og uansett om det er mann eller dame, så nekter jeg.

Har hørt at når man kommer opp i årene (i midten av 20-årene) så blir man innkalt til å ta en sånn undersøkelse for å undersøke at man ikke har kreft i underlivet. Jeg kommer nok til å nekte å møte opp. Blir nervøs og redd allerede nå, når jeg bare er 21.

Folk synes vel jeg er barnslig, men det driter jeg i. Jeg nekter iallefall å ta GU. Kanskje jeg blir modnere etterhvert og tørr ta en sånn undersøkelse, det vil vise seg.

Har tenkt på om det går an å gjøre det i narkose, men jeg er redd for det også.Tror nok ikke jeg tørr da heller. Men skal de ta en undersøkelse på meg, så må det bli med narkose, ellers så må de tvinge mej og holde meg fast, og det tviler jeg på noen gjør.

Synes det er ekkelt å tenke på sånne undersøkelser. Fatter ikke at folk tør. Men tror kanskje at grunnen til at jeg føler det sånn er pga overgrep i barndommen. Ikke snakk om voldtekt, men berøring av det mannlige kjønnsorganet. Og det har satt sine spor.

Har gjort at jeg er livredd for å bli voldtatt, eller at jeg aldri skal ha barn pga at jeg vet jo hvordan det går føre seg liksom. Men kanskje jeg tørr det etterhvert, slik at jeg kan få barn en gang i tiden jeg også.Akkurat nå tviler jeg på at det skjer, men hvem vet.

Føler meg veldig barsnlig, og folk synes sikkert også at jeg er det, men det bryr jeg meg ikke om. Rart at jeg føler det sånn,på en måte, for det å ha sex og få barn er jo noe "alle" har gjort. Så det er jo veldig vanlig liksom.

Men men, jeg er jo den personen jeg er, og har mine redsler og sånn, så da får folk bare akseptere det.

Har forresten angst for å prate om sex.

[bugge -jenta]

Hei!

Sliter med det samme som deg. Synes det er ekstremt vanskelig med gynekologisk undersøkelse pga. tidligere vonde opplevelser.

Det første som er viktig for meg er en gynekolog som er vant med å behandle og forholde seg til en som er blitt utsatt for overgrep, og primærlegen kan henvise til gynekologspesialist med den begrunnelsen. Da vet behandleren din dette i utgangspunktet, og du kan også sørge for å komme til en kvinne.

Når en kommer dit kan en starte med å sette seg ned og snakke sammen om visse kjøreregler. Personlig handler ikke dette for meg å si noe om selve overgrepene, mer hva som kan gjøres der og da for at det skal bli lettest mulig.

Personlig kan ikke jeg utstå å kle av meg alene, stå med underkroppen naken og vente bak et forheng. Følelsen av bare å måtte stå og vente så naken i et minutt eller flere, gir meg vonde flashback. Så da

foretrekker jeg selskap mens jeg tar av meg klærne.

Så er det dette med bøylene. Det er slett ikke slik at en gynekolog må ha deg opp i en stol med bena i bøyler. Jeg liker ikke å være låst fast, så bøylene droppes.

Så foretrekker jeg at hun snakker med meg om løst og fast og forteller meg hva hun gjør og hvorfor.

Hvis man blir veldig stresset i muskulaturen i skjeden er det også mulig å bruke et mindre spekulum beregnet fortrinnsvis for barn, men også brukelig for situasjoner som denne. Noen ganger har det vært nødvendig.

Du skriver om medisiner. Jeg sørger for å ha nok av sobril i dagene forut, pluss sove medisin, de siste nettene. Så tar jeg 45 mg sobril i god tid før timen. Sørger for at angstnivået mitt aldri blir kjempehøy den samme dagen, og dessuten er det en fordel med time tidlig på dagen så det ikke flyr i været. Jeg tar så mye at det er rett før jeg er påviselig dopet, men det får nå stå sin prøve. Bilen står igjen.

Så kommer kanskje det viktigste. For meg er det også helt uaktuelt å ha med ei venninne inn, men etter undersøkelsen kommer gjerne reaksjonen, så da er det fint å ha noen der til å hjelpe en. Ei venninne eller en partner som sitter ute og venter på en og så går en ut og kjøper seg ei bukse og en genser, en kjempestor godtepose og en video til senere på kvelden, og tar seg en tur på kafe hvor en kan få avreagert. Det finnes andre anledninger til å jobbe med overgrepsproblematikk spør du meg. Så avledning er påkrevet.

Siden det sitter slik i kroppen etterpå er det lov å ta en beroligende og dessuten sørge for at en sover til natten.

Til slutt bruker jeg å opparbeide meg litt nødvendig sinne. Fyrer meg opp med tanker som at han skal ikke få sørge for at jeg ender opp med kreft i underlivet pga. det han gjorde. Det hjelper også litt for meg. Søren og tenker jeg.

Lykke til. Som oftest er det verre på forhånd enn det det blir.

Vh

[Gjest Anonym jente 21]

Hei!

Sliter med det samme som deg. Synes det er ekstremt vanskelig med gynekologisk undersøkelse pga. tidligere vonde opplevelser.

Det første som er viktig for meg er en gynekolog som er vant med å behandle og forholde seg til en som er blitt utsatt for overgrep, og primærlegen kan henvise til gynekologspesialist med den begrunnelsen. Da vet behandleren din dette i utgangspunktet, og du kan også sørge for å komme til en kvinne.

Når en kommer dit kan en starte med å sette seg ned og snakke sammen om visse kjøreregler. Personlig handler ikke dette for meg å si noe om selve overgrepene, mer hva som kan gjøres der og da for at det skal bli lettest mulig.

Personlig kan ikke jeg utstå å kle av meg alene, stå med underkroppen naken og vente bak et forheng. Følelsen av bare å måtte stå og vente så naken i et minutt eller flere, gir meg vonde flashback. Så da

foretrekker jeg selskap mens jeg tar av meg klærne.

Så er det dette med bøylene. Det er slett ikke slik at en gynekolog må ha deg opp i en stol med bena i bøyler. Jeg liker ikke å være låst fast, så bøylene droppes.

Så foretrekker jeg at hun snakker med meg om løst og fast og forteller meg hva hun gjør og hvorfor.

Hvis man blir veldig stresset i muskulaturen i skjeden er det også mulig å bruke et mindre spekulum beregnet fortrinnsvis for barn, men også brukelig for situasjoner som denne. Noen ganger har det vært nødvendig.

Du skriver om medisiner. Jeg sørger for å ha nok av sobril i dagene forut, pluss sove medisin, de siste nettene. Så tar jeg 45 mg sobril i god tid før timen. Sørger for at angstnivået mitt aldri blir kjempehøy den samme dagen, og dessuten er det en fordel med time tidlig på dagen så det ikke flyr i været. Jeg tar så mye at det er rett før jeg er påviselig dopet, men det får nå stå sin prøve. Bilen står igjen.

Så kommer kanskje det viktigste. For meg er det også helt uaktuelt å ha med ei venninne inn, men etter undersøkelsen kommer gjerne reaksjonen, så da er det fint å ha noen der til å hjelpe en. Ei venninne eller en partner som sitter ute og venter på en og så går en ut og kjøper seg ei bukse og en genser, en kjempestor godtepose og en video til senere på kvelden, og tar seg en tur på kafe hvor en kan få avreagert. Det finnes andre anledninger til å jobbe med overgrepsproblematikk spør du meg. Så avledning er påkrevet.

Siden det sitter slik i kroppen etterpå er det lov å ta en beroligende og dessuten sørge for at en sover til natten.

Til slutt bruker jeg å opparbeide meg litt nødvendig sinne. Fyrer meg opp med tanker som at han skal ikke få sørge for at jeg ender opp med kreft i underlivet pga. det han gjorde. Det hjelper også litt for meg. Søren og tenker jeg.

Lykke til. Som oftest er det verre på forhånd enn det det blir.

Vh

Du skriver at man slett ikke må ligge med beina i bøyler ved GU, hva mente du med det??? Må man ikke ligge i den stolen da, og ligge der å skreve???Det er det jeg er livredd for. Liker ikke å kle meg naken jeg heller.Har skikkelig angst for det, men det er ikke det som er det verste liksom. Har jo flere ganger dusja i fellesdusj når jeg har vært på badeland og sånn. Jeg liker det ikke, men jeg klarer akkurat det. Men jeg er livredd for å bli tukla med nedentil. Uansett om det nå er GU, og legen er vant med det og bare gjør jobben. Og det spiller ingen rolle om det er en kvinnelig lege, for uansett så tørr jeg ikke.

Hva skal jeg gjøre da, når jeg blir innkalt til GU en eller annen gang???

Man kan vel nekte???

[Gjest EKSTREMT REDD]

Hei!

Sliter med det samme som deg. Synes det er ekstremt vanskelig med gynekologisk undersøkelse pga. tidligere vonde opplevelser.

Det første som er viktig for meg er en gynekolog som er vant med å behandle og forholde seg til en som er blitt utsatt for overgrep, og primærlegen kan henvise til gynekologspesialist med den begrunnelsen. Da vet behandleren din dette i utgangspunktet, og du kan også sørge for å komme til en kvinne.

Når en kommer dit kan en starte med å sette seg ned og snakke sammen om visse kjøreregler. Personlig handler ikke dette for meg å si noe om selve overgrepene, mer hva som kan gjøres der og da for at det skal bli lettest mulig.

Personlig kan ikke jeg utstå å kle av meg alene, stå med underkroppen naken og vente bak et forheng. Følelsen av bare å måtte stå og vente så naken i et minutt eller flere, gir meg vonde flashback. Så da

foretrekker jeg selskap mens jeg tar av meg klærne.

Så er det dette med bøylene. Det er slett ikke slik at en gynekolog må ha deg opp i en stol med bena i bøyler. Jeg liker ikke å være låst fast, så bøylene droppes.

Så foretrekker jeg at hun snakker med meg om løst og fast og forteller meg hva hun gjør og hvorfor.

Hvis man blir veldig stresset i muskulaturen i skjeden er det også mulig å bruke et mindre spekulum beregnet fortrinnsvis for barn, men også brukelig for situasjoner som denne. Noen ganger har det vært nødvendig.

Du skriver om medisiner. Jeg sørger for å ha nok av sobril i dagene forut, pluss sove medisin, de siste nettene. Så tar jeg 45 mg sobril i god tid før timen. Sørger for at angstnivået mitt aldri blir kjempehøy den samme dagen, og dessuten er det en fordel med time tidlig på dagen så det ikke flyr i været. Jeg tar så mye at det er rett før jeg er påviselig dopet, men det får nå stå sin prøve. Bilen står igjen.

Så kommer kanskje det viktigste. For meg er det også helt uaktuelt å ha med ei venninne inn, men etter undersøkelsen kommer gjerne reaksjonen, så da er det fint å ha noen der til å hjelpe en. Ei venninne eller en partner som sitter ute og venter på en og så går en ut og kjøper seg ei bukse og en genser, en kjempestor godtepose og en video til senere på kvelden, og tar seg en tur på kafe hvor en kan få avreagert. Det finnes andre anledninger til å jobbe med overgrepsproblematikk spør du meg. Så avledning er påkrevet.

Siden det sitter slik i kroppen etterpå er det lov å ta en beroligende og dessuten sørge for at en sover til natten.

Til slutt bruker jeg å opparbeide meg litt nødvendig sinne. Fyrer meg opp med tanker som at han skal ikke få sørge for at jeg ender opp med kreft i underlivet pga. det han gjorde. Det hjelper også litt for meg. Søren og tenker jeg.

Lykke til. Som oftest er det verre på forhånd enn det det blir.

Vh

Tusen takk for at du tok deg tid! Jeg skjønner at det er greit å ta en kjempedose med beroligende.

Tror i grunn det er det eneste som kan bryte ned barrierene mot å sette seg i GU-stolen.

Men jeg må si at jeg synes det er paradoksalt at de med tannlegeskrekk kan få urført behandlingen i narkose, mens en med gynekologskrekk ikke får det uten stress.

[frosken]

Tusen takk for at du tok deg tid! Jeg skjønner at det er greit å ta en kjempedose med beroligende.

Tror i grunn det er det eneste som kan bryte ned barrierene mot å sette seg i GU-stolen.

Men jeg må si at jeg synes det er paradoksalt at de med tannlegeskrekk kan få urført behandlingen i narkose, mens en med gynekologskrekk ikke får det uten stress.

Tannlegebehandling i narkose er også vanskelig å få gjennomført. Ventetiden i vårt fylke er gjennomsnittlig på 8 måneder for de som får slik behandling innvilget.

Det finnes folk som får gjennomført GU i narkose, problemet er at de fleste kvinner trenger jevnlig GU gjennom store deler av livet, og man påfører seg selv mye ekstra belastninger også ved å velge narkose-løsningen. Av den grunn er det en enorm fordel å finne en måte hvor man klarer å takle den angsten slike undersøkelser kan utløse hos noen.

Synes innlegget fra henne som hadde fått innvilget narkose er verdt å lese.

[frosken]

Er som om jeg skulle skrevet innlegget. Er LIVREDD for sånn undersøkelse selv. Jeg gikk på medisiner som kunne forårsake cyster i eggstokkene eller hva det nå var (ikke kreft altså). Så legen min sa at det var best med en GU. Jeg sa blankt NEI. Jeg sa at det ville jeg følt som et overgrep, og det mener jeg.

Jeg er livredd for å bli "tukla" med sånn, selv om jeg vet at det er leger som er opplært og vant med å gjøre sånne undersøkelser. Og uansett om det er mann eller dame, så nekter jeg.

Har hørt at når man kommer opp i årene (i midten av 20-årene) så blir man innkalt til å ta en sånn undersøkelse for å undersøke at man ikke har kreft i underlivet. Jeg kommer nok til å nekte å møte opp. Blir nervøs og redd allerede nå, når jeg bare er 21.

Folk synes vel jeg er barnslig, men det driter jeg i. Jeg nekter iallefall å ta GU. Kanskje jeg blir modnere etterhvert og tørr ta en sånn undersøkelse, det vil vise seg.

Har tenkt på om det går an å gjøre det i narkose, men jeg er redd for det også.Tror nok ikke jeg tørr da heller. Men skal de ta en undersøkelse på meg, så må det bli med narkose, ellers så må de tvinge mej og holde meg fast, og det tviler jeg på noen gjør.

Synes det er ekkelt å tenke på sånne undersøkelser. Fatter ikke at folk tør. Men tror kanskje at grunnen til at jeg føler det sånn er pga overgrep i barndommen. Ikke snakk om voldtekt, men berøring av det mannlige kjønnsorganet. Og det har satt sine spor.

Har gjort at jeg er livredd for å bli voldtatt, eller at jeg aldri skal ha barn pga at jeg vet jo hvordan det går føre seg liksom. Men kanskje jeg tørr det etterhvert, slik at jeg kan få barn en gang i tiden jeg også.Akkurat nå tviler jeg på at det skjer, men hvem vet.

Føler meg veldig barsnlig, og folk synes sikkert også at jeg er det, men det bryr jeg meg ikke om. Rart at jeg føler det sånn,på en måte, for det å ha sex og få barn er jo noe "alle" har gjort. Så det er jo veldig vanlig liksom.

Men men, jeg er jo den personen jeg er, og har mine redsler og sånn, så da får folk bare akseptere det.

Har forresten angst for å prate om sex.

Mange blir mindre redde for slike undersøkelser når man blir noen år eldre. Trygghet på andre livsområder hjelper.

[Gjest Ekstremt redd]

Tannlegebehandling i narkose er også vanskelig å få gjennomført. Ventetiden i vårt fylke er gjennomsnittlig på 8 måneder for de som får slik behandling innvilget.

Det finnes folk som får gjennomført GU i narkose, problemet er at de fleste kvinner trenger jevnlig GU gjennom store deler av livet, og man påfører seg selv mye ekstra belastninger også ved å velge narkose-løsningen. Av den grunn er det en enorm fordel å finne en måte hvor man klarer å takle den angsten slike undersøkelser kan utløse hos noen.

Synes innlegget fra henne som hadde fått innvilget narkose er verdt å lese.

Det var og er lest.

[bugge -jenta]

Du skriver at man slett ikke må ligge med beina i bøyler ved GU, hva mente du med det??? Må man ikke ligge i den stolen da, og ligge der å skreve???Det er det jeg er livredd for. Liker ikke å kle meg naken jeg heller.Har skikkelig angst for det, men det er ikke det som er det verste liksom. Har jo flere ganger dusja i fellesdusj når jeg har vært på badeland og sånn. Jeg liker det ikke, men jeg klarer akkurat det. Men jeg er livredd for å bli tukla med nedentil. Uansett om det nå er GU, og legen er vant med det og bare gjør jobben. Og det spiller ingen rolle om det er en kvinnelig lege, for uansett så tørr jeg ikke.

Hva skal jeg gjøre da, når jeg blir innkalt til GU en eller annen gang???

Man kan vel nekte???

Hei!

Skjønner redselen din temmelig godt. Man trenger ikke ha bena oppe i bøylene. Man må nok skreve, men mange synes det er ekstra belastende å føle seg "fastlåst" med beina i bøyler. En lege synes nok det er lettest å bruke bøyler men de er trent opp til andre stillinger og til å bare sitte på stolen og ta bena fra hverandre.

Når det gjelder berøringen som skjer er det i grunnen ofte en har følelsen av at hender ikke i stor grad berører en. I hvertfall er det min opplevelse. Man bruker et spekulum som føres inn i skjeden. Det kjennes litt kald ut, men kjennes passe upersonlig ut.

Forestillingene en lager seg på forhånd er ofte ti ganger verre enn det det i virkeligheten er. Jeg gruer meg alltid voldsomt på forhånd. Men når jeg er der synes jeg det går rimelig greit, men etterpå kan det komme mange reaksjoner (kanskje på grunn av all spenningen man har følt på forhånd også.) Det hjelper virkelig å ta beroligende, og jeg har noen ganger tatt med meg mannen min som holder meg i hånden. Det har hjulpet meg, men det er jo ikke alle som har en partner.

Hvis du ikke får infeksjoner og slikt er det jo opp til deg om du vil undersøke deg, men om noen år er det vanlig å ta en celleprøve hvert tredje år.

Sørger du for å komme til en behagelig, kvinnelig gynekologspesialist tror jeg du vil oppleve at det tross alt ikke er det skrekkscenarioet du ser for deg. Det er skjelden det.

Vh

[Gjest Anonym jente 21]

Hei!

Skjønner redselen din temmelig godt. Man trenger ikke ha bena oppe i bøylene. Man må nok skreve, men mange synes det er ekstra belastende å føle seg "fastlåst" med beina i bøyler. En lege synes nok det er lettest å bruke bøyler men de er trent opp til andre stillinger og til å bare sitte på stolen og ta bena fra hverandre.

Når det gjelder berøringen som skjer er det i grunnen ofte en har følelsen av at hender ikke i stor grad berører en. I hvertfall er det min opplevelse. Man bruker et spekulum som føres inn i skjeden. Det kjennes litt kald ut, men kjennes passe upersonlig ut.

Forestillingene en lager seg på forhånd er ofte ti ganger verre enn det det i virkeligheten er. Jeg gruer meg alltid voldsomt på forhånd. Men når jeg er der synes jeg det går rimelig greit, men etterpå kan det komme mange reaksjoner (kanskje på grunn av all spenningen man har følt på forhånd også.) Det hjelper virkelig å ta beroligende, og jeg har noen ganger tatt med meg mannen min som holder meg i hånden. Det har hjulpet meg, men det er jo ikke alle som har en partner.

Hvis du ikke får infeksjoner og slikt er det jo opp til deg om du vil undersøke deg, men om noen år er det vanlig å ta en celleprøve hvert tredje år.

Sørger du for å komme til en behagelig, kvinnelig gynekologspesialist tror jeg du vil oppleve at det tross alt ikke er det skrekkscenarioet du ser for deg. Det er skjelden det.

Vh

Men jeg er en person som ikke liker ting som har med sex og underliv å gjøre. Synes det er flaut og ubehagelig. Bare det å snakke om det føles ekkelt. Kanskje jeg er umoden og barnslig, men det er iallefall sånn jeg er (kan ikke noe for det heller liksom). Så hvordan i all verden skal jeg kunne klare å gjennomføre en GU??? Jeg nekter å tro at jeg vil kunne få til en sånn undersøkelse noen gang. Er nok altfor redd til det.

Når er det første gang man blir innkalt til en sånn undersøkelse? Koster det penger for det også?

[Dorthe]

Det er faktisk en kvinnelig gynekolog på gamle rikshospitalet som er kjempegrei. Dessuten har hun en moderne gyn,stol uten bøyler og man sitter nesten vanlig.

Jeg tviler på at du får gyn,undersøkelse med narkose, De er ganske strikse med narkose og beroligende for de fleste undersøkelser og dermed får du ikke tatt undersøkelsen. Og akkurat GU er jo noe du bør ta jevnlig.

[bugge -jenta]

Men jeg er en person som ikke liker ting som har med sex og underliv å gjøre. Synes det er flaut og ubehagelig. Bare det å snakke om det føles ekkelt. Kanskje jeg er umoden og barnslig, men det er iallefall sånn jeg er (kan ikke noe for det heller liksom). Så hvordan i all verden skal jeg kunne klare å gjennomføre en GU??? Jeg nekter å tro at jeg vil kunne få til en sånn undersøkelse noen gang. Er nok altfor redd til det.

Når er det første gang man blir innkalt til en sånn undersøkelse? Koster det penger for det også?

Hei!

Jeg tror ikke det er noen fare for at du blir innkalt, og det koster det samme som en vanlig legetime sånn rundt om.

Aldri si aldri. Om noen år tenker du kanskje annerledes på ting selv om det kjennes slik ut nå.

Om du er umoden vet ikke jeg. Det spiller forsåvidt ingen rolle. Livet har en tendens til å modne oss alle, samtidig som vi forblir barnslige til det siste i blant.

en at du ikke føler deg klar til å forholde deg til det seksuelle når du har vanskelige opplevelser i fortiden, synes ikke jeg har noe med modenhet å gjøre. Det er selvsagt lurt å søke hjelp med en gang, og starte på prosessen. Å snakke om sex, tenke på sex er det første steget.

Ha en god jul.

Vh

[Gjest Anonym jente 21]

Hei!

Jeg tror ikke det er noen fare for at du blir innkalt, og det koster det samme som en vanlig legetime sånn rundt om.

Aldri si aldri. Om noen år tenker du kanskje annerledes på ting selv om det kjennes slik ut nå.

Om du er umoden vet ikke jeg. Det spiller forsåvidt ingen rolle. Livet har en tendens til å modne oss alle, samtidig som vi forblir barnslige til det siste i blant.

en at du ikke føler deg klar til å forholde deg til det seksuelle når du har vanskelige opplevelser i fortiden, synes ikke jeg har noe med modenhet å gjøre. Det er selvsagt lurt å søke hjelp med en gang, og starte på prosessen. Å snakke om sex, tenke på sex er det første steget.

Ha en god jul.

Vh

Så man blir ikke innkalt? Man bestemmer selv når og om en vil ta en sånn undersøkelse?? En lettelse å få vite det.

Uansett om man må ligge med beina i bøyler eller om man kan sitte vanlig, så er jeg livredd for at noen skal røre og styre med underlivet mitt. Selv om det er en undersøkelse som er veldig vanlig å ta. Har bare en sperre for dette liksom. Er bare sånn jeg er, og sånn jeg føler. Jeg ville følt det som et overgrep dersom jeg skulle tatt GU. I tillegg synes jeg det er pinlig. Ikke faen om jeg skal ta Gu. Men selvsagt, ting kan forandre seg.

Men en må vel uansett ta GU dersom man blir gravid, og da må man også skreve med beina ved fødsel.

Ikke bare pga det, men også fordi jeg er redd for det å lage barnet (om noen skjønner hva jeg mener). Men jeg skal derfor ikke ha barn. Men hvem vet, kanskje jeg takler det og bestemmer meg for å få barn når jeg blir aldri. Jeg er jo veldig glad i unger da, så..... Vi får se....

[frosken]

Så man blir ikke innkalt? Man bestemmer selv når og om en vil ta en sånn undersøkelse?? En lettelse å få vite det.

Uansett om man må ligge med beina i bøyler eller om man kan sitte vanlig, så er jeg livredd for at noen skal røre og styre med underlivet mitt. Selv om det er en undersøkelse som er veldig vanlig å ta. Har bare en sperre for dette liksom. Er bare sånn jeg er, og sånn jeg føler. Jeg ville følt det som et overgrep dersom jeg skulle tatt GU. I tillegg synes jeg det er pinlig. Ikke faen om jeg skal ta Gu. Men selvsagt, ting kan forandre seg.

Men en må vel uansett ta GU dersom man blir gravid, og da må man også skreve med beina ved fødsel.

Ikke bare pga det, men også fordi jeg er redd for det å lage barnet (om noen skjønner hva jeg mener). Men jeg skal derfor ikke ha barn. Men hvem vet, kanskje jeg takler det og bestemmer meg for å få barn når jeg blir aldri. Jeg er jo veldig glad i unger da, så..... Vi får se....

Tror ganske mange kan ha følelser som det du beskriver før man har vært til GU første gang. Mener ikke å bagatellisere følelsene dine, men det snakkes lite om hvor skremmende det kan være for en del å tenke på denne undersøkelsessituasjonen.

Som jeg har sagt et annet sted i tråden så blir de fleste mindre engstlige med årene. Dessuten vil de fleste kunne fortelle deg at undersøkelsen er lettere å gjennomgå enn man forestiller seg på forhånd.