Er det vanlig å føle sjalusi/misunnelse på andre som gjør det bra?

[Gjest egoistiske meg]

iblant skammer jeg meg over hva jeg tenker. Hvis det er folk som åpenbart(etter min mening) bare har opplevd livets solside, så hender det at det kommer noen egoistiske tanker fra meg, feks at "håper hun som var så forelsket og var overbevist om at kjærligheten skulle vare livet ut, får seg en smekk" at drømmetypen hennes gjør det slutt nå etter noen år, og hun blir alenemor.

jeg sier selvsagt aldri dette, men bare tenker det.

Eller at hun som tydeligvis er et så stort geni i klassen stryker på noe, så jeg slipper å føle meg truet av henne.

jeg har vanskelig for å kunne føle glede på andres vegne, når jeg nærmest får inntrykk av at de nærmest aldri har opplevd noen sorger eller at livet har gått dem i mot.

Er det normalt å ha slike følelser? Har dere det også?

Og hvordan bør jeg endre tankegangen min til det bedre?

[Gjest Lille vesla]

Jeg har også sånne skjulte tanker iblant. Vet desverre ikke hva man kan gjøre med det...

[Gjest anatulla]

Kan dessverre ikke gi noe råd, da jeg gjerne skulle hatt nettopp det sjøl. Om det kan være noen trørst, så kjenner jeg meg veldig igjen...

[alannia]

Jeg har var gjennom en slik periode med sjalusi til min beste venninne. Det var det verste tiden jeg noen gang har hatt. Jeg måtte jobbe hardt med meg selv bare for å gratulere henne med når hun hadde medgang. Vi endte med å ha dårlig kontakt og pga av min sjalusi, og jeg måtte rett og slett bare trekke meg bort. Jeg jobbet hardt med meg selv for å kunne glede meg for min venninnes fremgang, men ikke før livet mitt endelig begynte å gå fremover selv, klarte denne sjalu følelsen å slippe taket, og vi ble gode venninner igjen.

Jeg fortalte henne dette etpar år etter og hun ble mildt sakt sjokkert. For det hadde også vært den verste tiden i hennes liv, hvor hun hadde følt alt hadde gatt imot, og da særlig vært lei seg fordi jeg ikke ville være der for henne.

Vi er i dag gode venninner, men jeg har ennå noen stikk av misunnelse og beundring av henne, og grunnen har jeg kommet frem til er at vi er så like, har like mål for livet, men har valgt ulike veier for å oppnå drømmene våre. Kanskje denne sjalu følesen egentlig er en beundring av denne tilsynelatende ”perfekte” personen, men ser du nøyere etter er det ingen som er perfekt.

[Gjest bry]

Jeg tror at livet går opp og ned for alle,før eller senere vil vi alle føle på nederlag og sorg.

Forstår tankegangen din,bare alt hadde godt på skinner...

Kan forstå at det kan se ut som at for enkelte er"livet en dans på roser"

Men en gang vil de få motgang,hvis det er en trøst.