Så lei meg!

[ulva]

Jeg er så lei meg om dagen - innser at forholdet gjennom de siste ti årene ikke er noe verdt. Det var bare langvarig og vondt. Nå står jeg uten jobb, penger, kjæreste og sønnen min. Det er ikke lett å være positiv. Dagene er smertefulle, og jeg får stadig mer angst for fremtiden. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å takle alt det vonde. Tidligere ville jeg brukt medisiner for å dempe det, men det vil jeg helst ikke nå. Hva gjør man for å komme gjennom sorgprosesser?

[Gjest bry]

Det hørtes ikke lett ut nei,føler med deg...

Er ikke lett å råde deg i en sånn situasjon,men det må vel være en plass du kan få hjelp.

[ulva]

Det hørtes ikke lett ut nei,føler med deg...

Er ikke lett å råde deg i en sånn situasjon,men det må vel være en plass du kan få hjelp.

Ja, jeg har vært hos psykiateren min i dag og fikk snakket ut litt. Hun påpekte hvor feil dette forholdet var for meg, og forsøkte å få meg til å se det positive i at det er over. Jeg har også snakket en del med eksen min, og det hjalp litt. Men tror jeg skal bite i det sure eplet, og ringe fastlegen i morgen for å få noe beroligende. Slitsomt å ha sånn angst! Men vil det hjelpe mot sorgen?

[Gjest junika]

Ja, jeg har vært hos psykiateren min i dag og fikk snakket ut litt. Hun påpekte hvor feil dette forholdet var for meg, og forsøkte å få meg til å se det positive i at det er over. Jeg har også snakket en del med eksen min, og det hjalp litt. Men tror jeg skal bite i det sure eplet, og ringe fastlegen i morgen for å få noe beroligende. Slitsomt å ha sånn angst! Men vil det hjelpe mot sorgen?

Jeg forstår virkelig at du nå har det vondt...Beroligende midler demper følelsen av ubehag. Jeg synes absolutt at du skal finne noen å prate med for da slipper du kanskje unna angsten og sorgen videre i livet. Dersom du bare overser og fortrenger sorgen over lang tid, vil det kanskje (som oftest) føre til enda kraftigere reaksjon om noen år. Du vet at det er det du må gjøre. Du har en sønn du vil delta i livet til vet du. IKKE steng følelsene inne, du er verdifull for noen.

[frosken]

Leit å høre at du er så trist, ulva - men siden jeg har lest det du har skrevet her gjennom flere år, så legger jeg mest merke til at du virker så mye "friskere" en før. Det blir sikkert tøft for deg å "bygge en ny tilværelse", men siden du har kommet deg såpass langt som du er nå, så forestiller jeg meg at du vil klare å etablere et "nytt liv" også.

Har du lest boken "Jeg lovet deg aldri en rosenhave""? Jeg tenker på beskrivelsen av epoken etter at hun hadde vært så syk, perioden da hun gradvis var ute i verden igjen.

Også håper jeg at du har en samværsordning med sønnen din som passer for deg. Selvfølgelig savner dere hverandre :-(

[Gjest bry]

Ja, jeg har vært hos psykiateren min i dag og fikk snakket ut litt. Hun påpekte hvor feil dette forholdet var for meg, og forsøkte å få meg til å se det positive i at det er over. Jeg har også snakket en del med eksen min, og det hjalp litt. Men tror jeg skal bite i det sure eplet, og ringe fastlegen i morgen for å få noe beroligende. Slitsomt å ha sånn angst! Men vil det hjelpe mot sorgen?

Det er godt å ha noen beroligene,men det tar jo ikke bort sorgen eller smerten.

Men det setter lokk på det,ser ikke noe galt i det.

Men når en slutter å ta beroligene kommer alt tilbake,så da er man like langt.Men må man så må man.