Pre-psykose

[_nolike_]

Hei. Jeg lurer på et par ting ang. psykose.

Jeg har i et halvt års tid gått til psykolog (for 1år siden eller noe slik nå), og har innen den tiden blitt tatt inn i et prosjekt kalt TOPP(tidlig oppdagelse av prepsykose). Disse driver sikkert som dere vet forskning på prepsykose og slikt. Men det jeg ikke helt har forstår. Er at nå som de har liksom sagt at jeg er prepsykotisk. Hva betyr det? Er jeg veldig utsatt får å bli psykotisk? Eller er jeg psykotisk? Eller hva er jeg egentlig? normal?

Grunnen til at jeg ble dratt inn er at jeg ser ting til tider. Ikke hele tiden. å sjeldent når jeg er ute. Men når jeg f. eks ligger og slapper av i et mørkt rom, så kan jeg se mennesker som fester inni hodet mitt på en måte. Og jeg har hørt musikk noen ganger. Og har bare sett for meg ting ute, noen få ganger, en bil å noen mennesker.Ofte ser også gjenstander ut som mennesker/dyr osv. helt andre ting en hva det egentlig er. Jeg må liksom blunke et par ganger før jeg ser hva det egentlig er. et lite tre/busk blir fort til en mørk, ”skummel” mann med briller liksom. Er dette normalt? i og med meg har litt dårlig syn, ikke dårligere an at jeg slipper å bruke briller når jeg skal kjøre bil, men likevel nedsatt syn.

[Heksetulle]

for meg virker det som du klarer å skille mellom fantasi og virkelighet ,men de mener vel kanskje at du er i slags tilstand som grenser til psykose.

derav navnet pre psykose

[Gjest bry]

Tror ikke du er psykotisk,dessuten det er mangen måter å definere det på.

Tror at flere og flere begynner å "åpne opp" for andre dimensjoner,kanskje det er iferd med å skje med deg.

Det er jo mere mellom himmel og jord,som ofte er usynlig..som vinden,den er usynlig men like sikkert er den der.Noen har evner for å se det "usynlige"

[Gjest cherryyyyl]

jeg skrev et svar til deg, men tror det ble slettet, eller så glemte jeg å trykke send. Så kanskje blir dette slettet igjen. Uansett det jeg skrev var at den med at man ser folk som fester inni hodet sitt, den trodde jeg at det bare var jeg som hadde! F.eks etter fest, når jeg skal legge meg, lukker jeg øynene og ser folk som fester inni hodet mitt. Når jeg åpner øynene er de borte, så er de tilbake når jeg lukker dem igjen. Er ubehagelig, blir sånn press i tankene og hodet.

Men jeg er ikke psykotisk! Har bipolar lidelse :-)

[_nolike_]

jeg skrev et svar til deg, men tror det ble slettet, eller så glemte jeg å trykke send. Så kanskje blir dette slettet igjen. Uansett det jeg skrev var at den med at man ser folk som fester inni hodet sitt, den trodde jeg at det bare var jeg som hadde! F.eks etter fest, når jeg skal legge meg, lukker jeg øynene og ser folk som fester inni hodet mitt. Når jeg åpner øynene er de borte, så er de tilbake når jeg lukker dem igjen. Er ubehagelig, blir sånn press i tankene og hodet.

Men jeg er ikke psykotisk! Har bipolar lidelse :-)

Det du forklarer der, stemmer ganske godt på det jeg opplever til tider. Men det skjer ikke bare me sammen heng med drikke. Men føler det startet på den måten, å har hatt det siden, å har vell egentlig utviklet seg til å ikke bare være "festing" i hodet. Men også bare fjes som egentlig bare er stillestående, akkuratt som bilder på hornhinnen liksom. En gang så våknet jeg faktisk av at jeg syntest jeg hørte en lyd. Så snudde jeg meg å bang kom "broren" min hoppene mot meg. Skvatt så jeg skallet hodet så hardt i veggen at jeg faktisk besvimte å fikk diger kul i bakhodet.

Å ja veldig ufyselig følelse. *øynene lukket* Der er de, *øynene åpne* Ikke her lengre, *lukket igjen* der er de igjen

*ugh*

[_nolike_]

Tror ikke du er psykotisk,dessuten det er mangen måter å definere det på.

Tror at flere og flere begynner å "åpne opp" for andre dimensjoner,kanskje det er iferd med å skje med deg.

Det er jo mere mellom himmel og jord,som ofte er usynlig..som vinden,den er usynlig men like sikkert er den der.Noen har evner for å se det "usynlige"

hmm, ja du sier noe der.

Vanskelig å si, men ja. Hærest litt utrolig ut spør du meg da. En annen dimensjon sier du, ikke det at jeg har noe anelse, men det og tro på det, føles litt rart ut for meg. Tenker liksom Matrix da (hvis det er slik dimensjon du tenker på da). Å at noe slik eksisterer er jeg litt i tvil om ja. Sellom man har vinden som et eksempel på at det kan sjule seg ting vi ikke ser, å har en anelse om at eksisterer.

Har sett litt på paranormal.no får en stund siden. Å der går det jo litt i en annen dimensjon opplegg, me at det finnes mere mellom himmel og jord. Å vil si meg enig i det en sa der inne, dette kan da ikke være virkelig!

[_nolike_]

for meg virker det som du klarer å skille mellom fantasi og virkelighet ,men de mener vel kanskje at du er i slags tilstand som grenser til psykose.

derav navnet pre psykose

Ja, jeg kan jo det.

ja hørest nå meget klokt ut det ja.

[Gjest cherryyyyl]

Det du forklarer der, stemmer ganske godt på det jeg opplever til tider. Men det skjer ikke bare me sammen heng med drikke. Men føler det startet på den måten, å har hatt det siden, å har vell egentlig utviklet seg til å ikke bare være "festing" i hodet. Men også bare fjes som egentlig bare er stillestående, akkuratt som bilder på hornhinnen liksom. En gang så våknet jeg faktisk av at jeg syntest jeg hørte en lyd. Så snudde jeg meg å bang kom "broren" min hoppene mot meg. Skvatt så jeg skallet hodet så hardt i veggen at jeg faktisk besvimte å fikk diger kul i bakhodet.

Å ja veldig ufyselig følelse. *øynene lukket* Der er de, *øynene åpne* Ikke her lengre, *lukket igjen* der er de igjen

*ugh*

"En gang så våknet jeg faktisk av at jeg syntest jeg hørte en lyd"

Det har jeg gjort flere ganger. Våkner plutselig fordi jeg hører stemmer. Har vært skremmende. Men har ikke skjedd ofte, og lenge sia sist. En gang våkna jeg og så en blå tegneseriemann hoppe på meg og så trenge seg inn i veggen og bort, sovnet igjen.

Annen gang så jeg en skimrende gul hand som kom å klaska meg i ansiktet etter jeg hadde våknet og fortsatt lå i senga.

Slik jeg har forstått det er det ikke noe "farlig/alvorlig" så lenge det skjer under eller etter oppvåkning. Da er det ikke psykose. Det var da jeg hørte stemmer på dagen også, hørte et "hallo?" osv i et annet rom, gikk og sjekket, men ingen menneske der. Det var da jeg ble innlagt.

Men en ting er sikkert og visst, bortsett fra kanskje et par av gangene jeg har våknet av å høre stemmer, så har dette bare skjedd når jeg har vært i en deprimert episode, eller da jeg var i en mixed episode og fjesene til folk forandret seg og ble fremmede og komisk og jeg fikk latterkick samtidig som jeg var deprimert..jau!!

er vel bare sånn jeg er....

[Gjest bry]

hmm, ja du sier noe der.

Vanskelig å si, men ja. Hærest litt utrolig ut spør du meg da. En annen dimensjon sier du, ikke det at jeg har noe anelse, men det og tro på det, føles litt rart ut for meg. Tenker liksom Matrix da (hvis det er slik dimensjon du tenker på da). Å at noe slik eksisterer er jeg litt i tvil om ja. Sellom man har vinden som et eksempel på at det kan sjule seg ting vi ikke ser, å har en anelse om at eksisterer.

Har sett litt på paranormal.no får en stund siden. Å der går det jo litt i en annen dimensjon opplegg, me at det finnes mere mellom himmel og jord. Å vil si meg enig i det en sa der inne, dette kan da ikke være virkelig!

Jeg vet dette,fordi jeg har opplevd det selv,andre dimensjoner...men du hadde nok ikke trodd det hvis jeg hadde fortalt om alt jeg har opplevd.

Men det er virkelig,utrolig,vakkert og skremmendes av og til,det er mangen dimensjoner.

Det er som å "tune"inn frekvensene i en radio,det er lave og høye frekvenser.

Det er fantastisk å vite at etter dette livet venter noe godt,fantastisk og ekstatisk.

Hvis du hadde lest bøker om astral planet,hadde du forstått bedre.

Men det er ikke alle som er klar for å høre om "sånne ting"enda...men tiden vil komme.....tror jeg.

[_nolike_]

Jeg vet dette,fordi jeg har opplevd det selv,andre dimensjoner...men du hadde nok ikke trodd det hvis jeg hadde fortalt om alt jeg har opplevd.

Men det er virkelig,utrolig,vakkert og skremmendes av og til,det er mangen dimensjoner.

Det er som å "tune"inn frekvensene i en radio,det er lave og høye frekvenser.

Det er fantastisk å vite at etter dette livet venter noe godt,fantastisk og ekstatisk.

Hvis du hadde lest bøker om astral planet,hadde du forstått bedre.

Men det er ikke alle som er klar for å høre om "sånne ting"enda...men tiden vil komme.....tror jeg.

Nei. Ikke sikkert jeg hadde trodd på alt, men kunne jo uansett ikke utelatt muligheten for at det du hadde sagt hadde vert sant.

Men det med å tro på slik har også med kjennskap til personen/personer som sier det, hvis man ikke kjenner personen så forteller en ting, har man også lettere for å ikke tro på det. Men hvis man derimot kjenner personen. Så blir det mye vanskeligere å bare legge bak seg, hvis man ikke kjenner personen som en løgner da.

Jeg er ikke den største fan av bøker. Men hvis du har en url. Med slike ting, så skal du ikke se bortfra at jeg gjerne tar meg en tur innom å kikker litt. For jeg må si at jeg er nå litt nysgjerrig.

Hvis jeg får siter "Det er fantastisk å vite at etter dette livet venter noe godt,fantastisk og ekstatisk" Så vil jeg gjerne si et par ord. Er du sikker på at det venter oss alle dette etter døden? Kan det også være elendighet å egentlig ikke så mye godt å ekstatisk så venter oss/noen. Å hvordan kan man egentlig vite at dette ikke er "mellom porten" mellom livet, og døden?. En "koma" tilstand? Kan man egentlig være sikker på hva man kan vente seg, å hva som egentlig er virkelig?

Jeg bare spør.

Nei, kan nok tenkes at ikke alle er klar for å høre om slik. Gjerne jeg ikke er det, gjerne jeg er. Å ja gjerne tiden vil komme, men kan vell også tenkes at hos noen kommer den bare ikke?.

[_nolike_]

"En gang så våknet jeg faktisk av at jeg syntest jeg hørte en lyd"

Det har jeg gjort flere ganger. Våkner plutselig fordi jeg hører stemmer. Har vært skremmende. Men har ikke skjedd ofte, og lenge sia sist. En gang våkna jeg og så en blå tegneseriemann hoppe på meg og så trenge seg inn i veggen og bort, sovnet igjen.

Annen gang så jeg en skimrende gul hand som kom å klaska meg i ansiktet etter jeg hadde våknet og fortsatt lå i senga.

Slik jeg har forstått det er det ikke noe "farlig/alvorlig" så lenge det skjer under eller etter oppvåkning. Da er det ikke psykose. Det var da jeg hørte stemmer på dagen også, hørte et "hallo?" osv i et annet rom, gikk og sjekket, men ingen menneske der. Det var da jeg ble innlagt.

Men en ting er sikkert og visst, bortsett fra kanskje et par av gangene jeg har våknet av å høre stemmer, så har dette bare skjedd når jeg har vært i en deprimert episode, eller da jeg var i en mixed episode og fjesene til folk forandret seg og ble fremmede og komisk og jeg fikk latterkick samtidig som jeg var deprimert..jau!!

er vel bare sånn jeg er....

Det du beskriver hørrest å virker mye verre en deg jeg opplever jaffal. Jeg har opplevd ting som kan minnes om noe. Men har aldri opplevd at en "smurf" hopper på meg når jeg våkner. Heller ikke at noen klapser til meg. Det nermeste jeg kommer er den episoden når "min bror" hoppet mot meg når jeg snudde meg.

"Slik jeg har forstått det er det ikke noe "farlig/alvorlig" så lenge det skjer under eller etter oppvåkning"

Det hørest meget sansynlig ut ja. Får man er vell lettest påvirkelige når man er i den fasen? somregel trette, å øynene er lissom ikke helt med.

Men som jeg sa i første post har jeg ikke bare hatt slike episoder, men er for det meste disse som kommer.

Har f.eks gått mitt på gaten, å plutselig kommer den heavye musikken smellende "rundt" meg. Hørtes ut som jeg var på et diskotek. å seriøst, det var ingen så spilte så høyt! Det må har komt fra hodet mitt! skjedd et par ganger, sellom det har skjedd på ca samme sted de gangene det har skjedd. Kan det ikke være noen så spiller musikken lissom. Klare jaffal ikke lokalisere musikk kilden.

Når du ble lagt inn, fikk du medisiner som tok vekk stemmene/synene da? eller gjorde de lissom ingenting? bare hadde deg inne til oppservasjon?

Har du forstatt disse episodene lissom? Eller har de fått de vekk?

Tja kan jo være man er født sånn, å at man altid kommer til å være sånn. Men uansett, kan man få det vekk, så ville jeg ikke hatt dem der, sellom de ikke plager meg noe merkbart, lengre. Har lissom blitt vant til at de skjer en gang i blandt.

[Gjest bry]

Nei. Ikke sikkert jeg hadde trodd på alt, men kunne jo uansett ikke utelatt muligheten for at det du hadde sagt hadde vert sant.

Men det med å tro på slik har også med kjennskap til personen/personer som sier det, hvis man ikke kjenner personen så forteller en ting, har man også lettere for å ikke tro på det. Men hvis man derimot kjenner personen. Så blir det mye vanskeligere å bare legge bak seg, hvis man ikke kjenner personen som en løgner da.

Jeg er ikke den største fan av bøker. Men hvis du har en url. Med slike ting, så skal du ikke se bortfra at jeg gjerne tar meg en tur innom å kikker litt. For jeg må si at jeg er nå litt nysgjerrig.

Hvis jeg får siter "Det er fantastisk å vite at etter dette livet venter noe godt,fantastisk og ekstatisk" Så vil jeg gjerne si et par ord. Er du sikker på at det venter oss alle dette etter døden? Kan det også være elendighet å egentlig ikke så mye godt å ekstatisk så venter oss/noen. Å hvordan kan man egentlig vite at dette ikke er "mellom porten" mellom livet, og døden?. En "koma" tilstand? Kan man egentlig være sikker på hva man kan vente seg, å hva som egentlig er virkelig?

Jeg bare spør.

Nei, kan nok tenkes at ikke alle er klar for å høre om slik. Gjerne jeg ikke er det, gjerne jeg er. Å ja gjerne tiden vil komme, men kan vell også tenkes at hos noen kommer den bare ikke?.

Jeg er ikke en løgner iallefall,jeg tror på karma...reinkarnasjon.

Scanalka har utrolig mangen bøker om "sånne ting",det er på dansk,men det er lett å lese..bøkene er billigere der enn i andre bokklubber.

Ellers har jo bibliotekene også endel.....

Jeg tror at man får det man tror man får,etter dette livet,det man tror på avgør den saken.

Men at det venter oss noe fantastisk er jeg overbevist om,men folk som ikke tror på noe etter døden kan jo bli forvirret,få sjokk og bli svevendes litt her nede kanskje"jordbundene"....det er trist,de tror de lever enda selv om de er døde.

Det finnes ingen død,så når noen dør som tror døden er "livløs",forstår de ikke.

Livet fortsetter etter livet.

Er vel derfor det er så mangen såkaldte "spøkelser"...egentlig er det bare ånder som har "gått seg vill"på en måte.

De trenger hjelp for å komme videre,over til den andre siden,det er jo der de skal være nå.....

Når du drømmer om døde folk f.eks..snakker med dem osv,kan det være de er på besøk hos deg,for da befinner din bevissthet seg på et nivå hvor de kan nå deg.

Men for mediumer osv...er de jo synlige..det har med frekvenser å gjøre.

Lykke til hvis du leser om sånt,en ny verden vil åpne seg for deg,husk å ha et åpent sinn og hjerte.

Husk også å"sile ut"....er mye humbugg også.

Men jeg har lært mye av å lese og forstår meg selv og andre bedre,føler jeg.