Virkelighet vs fantasi....?

[IIIsis]

Det er noe rart som foregår med meg... Jeg aner ikke hvor lenge dette har pågått. Kanskje har det hele startet for rundt 2-3 år siden.. kanskje har det vært slik hele tiden, bare at jeg har blitt mer klar over det nå dette siste året.

Jeg har store problemer med å skille mellom hva som er virkelig og hva som er fantasi/drøm. Jeg opplever hele tiden ting som jeg mener er litt uforklarlige.

Jeg ser ting som ikke finnes, hører ting som egentlig ikke er. Men jeg klarer selv å stoppe dette ved å overbevise meg selv om at det ikke er virkelig.

Jeg kan for eksempel være ute og gå tur, så plutselig høre barn som skriker og bildører som slår igjen. Men når jeg ser rundt meg så finnes det ingenting i nærheten i det hele tatt. Ofte hører jeg også at noen roper navnet mitt.

Men jeg er veldig ofte redd. Ihvertfall hvis jeg er alene. Noen ganger tør jeg ikke å gå forbi speil, eller jeg tør ikke å se rundt meg når jeg er på vei til et sted. Jeg føler at jeg må være målrettet og forte meg, ellers kommer jeg til å få en ekkel opplevelse. Det er mine egne tanker som sier dette. Som gir meg spesielle ting jeg må gjøre f.eks innen en viss tid for at ting skal gå bra. Dette er også stort sett hvis jeg er alene.

Men jeg diskuterer også med denne "stemmen" i hodet mitt. Prøver å overbevise meg selv om at det bare er tull... Det fører til at jeg også snakker høyt til meg selv hvis situasjonen blir veldig skremmende. Jeg kan si ting som "slutt", "tull", eller bare begynne å tralle etc for å prøve å overdøve det andre.

Andre ganger er disse diskusjonene meget konstruktive, da har jeg en unormalt stor forståelse for meg selv, en veldig innsikt. Jeg finner svar og reflekterer over ting. I disse periodene er alt skikkelig fint! Jeg føler at jeg har full kontroll, og jeg finner en veldig stor motivasjon. Bestemmer meg for ting jeg skal gjøre som virkelig vil være positivt for meg etc.

Men desverre så klarer jeg ikke å holde på dette. Etter en stund snur det igjen. Jeg kan bruke kjæresten min som et eksempel. I de fine periodene jeg har med meg selv, så er han helt fantastisk, jeg er utrolig glad i ham og ALT er fint... Men når tankene snur så innbiller jeg meg at han misliker meg, at han er flau over meg, at han prøver å overse meg, at han har sagt stygge ting til meg. Disse tingene har han aldri sagt, men likevel kan jeg på en måte huske at han har sagt dem. Det ligger minner i hukommelsen min som ikke er reelle!

Til nå har jeg holdt styr på dette, jeg har skjønt hvilke tanker, minner som ikke er virkelige. Men jeg føler at det begynner å skli litt ut nå. Ikke minst sklir det ut når jeg drikker alkohol. Jeg har aldri opplevd vrangforestillinger mens jeg har vært full, men når jeg er full så blir de falske minnene reelle... Jeg kan f.eks bli kjempesur på grunn av en samtale jeg mener å ha hatt med noen tidligere i uken. Når jeg egentlig ikke har snakket med personen på flere uker. Men jeg er selvfølgelig overbevist om at jeg har det...

Jeg har også laget meg minner fra barndommen som ikke stemmer. Jeg kan huske at jeg bodde i et rødt lite hus og var bestevenn med nabogutten. Jeg husker nøyaktig hvordan han så ut, hvordan begge husene så ut inne, jeg kan huske samtaler, følelser... ja til og med tanker, lukter...

Men dette stedet finnes ikke... eller jeg har ihvertfall aldri vært der!

Vel.. dette er vel bare det man kaller å "skrape i overflaten". Men det hadde vært fint å vite om andre også har det slik? Jeg har aldri fortalt om dette til noen. Men jeg tror igrunen ikke at det er helt normalt..

Hilsen jente på 21 år

[Gjest bry]

Jeg kjenner meg igjen av mye av det du forteller om.

Jeg tror ikke du er syk eller gal,tror at du har evner som du ikke er klar over.

Når du hører og ser ting som ingen andre ser,kan det hende at du ser ting som har skjedd eller kommer til å skje.

Og de "falske" minnene kan jo være tidligere liv minner.

Du kan jo lese noen bøker om sånt...marion dampier jeans har bra bøker,hun var med i åndenes makt.

Når det gjelder alkohol så er det ofte sånn at mediumer ikke tåler alkohol..kanskje best du holder deg unna det.

Jeg kan ikke drikke alkohol,det drar meg ned til lavere dimensjoner.

Håper du leser bøker om dette,da vil du få mangen aha opplevelser tror jeg.

[Gjest Soumi]

Jeg kjenner meg igjen av mye av det du forteller om.

Jeg tror ikke du er syk eller gal,tror at du har evner som du ikke er klar over.

Når du hører og ser ting som ingen andre ser,kan det hende at du ser ting som har skjedd eller kommer til å skje.

Og de "falske" minnene kan jo være tidligere liv minner.

Du kan jo lese noen bøker om sånt...marion dampier jeans har bra bøker,hun var med i åndenes makt.

Når det gjelder alkohol så er det ofte sånn at mediumer ikke tåler alkohol..kanskje best du holder deg unna det.

Jeg kan ikke drikke alkohol,det drar meg ned til lavere dimensjoner.

Håper du leser bøker om dette,da vil du få mangen aha opplevelser tror jeg.

Var dette et seriøst innlegg? For all del, det kan jo hende du har rett - jeg har bare aldri tenkt på det sånn.

Er mørkeredd, så jeg ser aldri Åndenes Makt, og tror heller ikke på gjenferd.

[Gjest bry]

Var dette et seriøst innlegg? For all del, det kan jo hende du har rett - jeg har bare aldri tenkt på det sånn.

Er mørkeredd, så jeg ser aldri Åndenes Makt, og tror heller ikke på gjenferd.

Helt seriøst,tro meg!

Har opplevd for mye "sånt" selv til å ikke tro på det.

Tror du har evner,men det er ikke noe å være redd for.

Men har vært mye redd jeg også,det er ikke alt som er like kjekt å se,høre og føle.

Men jeg tror det er noe jeg må lære meg å leve med.

Etter å ha lest mye om "sånne ting" er jeg mere sikker på meg selv og takler det bedre enn før.Men sliter enda...

Har også vært på kurs for å lære om sånt.

Men ta å les en bok du,det er en begynnelse iallefall.

Og marion er jordnær og humoristisk i måten hun skriver på.

[Gjest Soumi]

Helt seriøst,tro meg!

Har opplevd for mye "sånt" selv til å ikke tro på det.

Tror du har evner,men det er ikke noe å være redd for.

Men har vært mye redd jeg også,det er ikke alt som er like kjekt å se,høre og føle.

Men jeg tror det er noe jeg må lære meg å leve med.

Etter å ha lest mye om "sånne ting" er jeg mere sikker på meg selv og takler det bedre enn før.Men sliter enda...

Har også vært på kurs for å lære om sånt.

Men ta å les en bok du,det er en begynnelse iallefall.

Og marion er jordnær og humoristisk i måten hun skriver på.

Får frysninger her jeg sitter. Har forutsett 1 dødsfall, og tre ulykker, + dato på Mette Marits siste fødsel, bare i løpet av det siste året. Grøss

[Gjest bry]

Får frysninger her jeg sitter. Har forutsett 1 dødsfall, og tre ulykker, + dato på Mette Marits siste fødsel, bare i løpet av det siste året. Grøss

Prøv å se på det som en naturlig del av livet.

Det er egentlig ikke noe å frykte,men er jo ikke alt som er like gøy å "se" dessværre.

[Gjest Ferri]

Prøv å se på det som en naturlig del av livet.

Det er egentlig ikke noe å frykte,men er jo ikke alt som er like gøy å "se" dessværre.

Er det mange kognitive her eller? Er vel det det heter ?

Da lurer jeg på om jeg kommer til og leve "normalt" noen gang?

til IIIsis: Det høres litt spooky ut ja, jeg tenkte også først at det kunne være noe som bry sier, håper du finner ut av dette!

[Gjest sajr]

Jeg for min del har ingen tror på forslagene du har fått her... Det du beskriver er vel ikke akkurat normalt, og jeg synes du burde komme i kontakt med en psykolog. Ting som slo meg da jeg leste innlegget ditt var lidelser som vrangforestillinger, psykose, tvangstanker.

Hilsen en jente 22

[IIIsis]

Jeg for min del har ingen tror på forslagene du har fått her... Det du beskriver er vel ikke akkurat normalt, og jeg synes du burde komme i kontakt med en psykolog. Ting som slo meg da jeg leste innlegget ditt var lidelser som vrangforestillinger, psykose, tvangstanker.

Hilsen en jente 22

Ja det er igrunnen hva jeg selv har tenkt også i det siste, men så er det jo likevel ikke slikt man har lyst til å innse heller da... Hvis jeg kunne velge så ville jeg heller søkt meg mot slikt de andre innleggene her beskriver, det blir mer positivt på en måte, men jeg har jo aldri vært borti slike ting og heller ikke intessert meg for det så kanskje det er best å innse at jeg rett og slett ikke er helt frisk...

[IIIsis]

Jeg kjenner meg igjen av mye av det du forteller om.

Jeg tror ikke du er syk eller gal,tror at du har evner som du ikke er klar over.

Når du hører og ser ting som ingen andre ser,kan det hende at du ser ting som har skjedd eller kommer til å skje.

Og de "falske" minnene kan jo være tidligere liv minner.

Du kan jo lese noen bøker om sånt...marion dampier jeans har bra bøker,hun var med i åndenes makt.

Når det gjelder alkohol så er det ofte sånn at mediumer ikke tåler alkohol..kanskje best du holder deg unna det.

Jeg kan ikke drikke alkohol,det drar meg ned til lavere dimensjoner.

Håper du leser bøker om dette,da vil du få mangen aha opplevelser tror jeg.

Hmm.. hvis dette er tilfellet så synes jeg det også er skremmende jeg.. Kan ikke akkurat si at dette er noe jeg ønsker å ha med meg videre..

[marlenexxx27]

Jeg tror at du har psykotiske symptomer. Det er ikke noe å være redd for. Du er åpenbart en person som har mange kloke tanker, innsikt i deg selv, og en fin måte å beskrive dine opplevelser på. Selv om du har psykoselignende symptomer, trenger ikke det å være noe tegn på at du er i ferd med å bli schizofren.

Du bør ta kontakt med fastlegen din, og be om å bli henvist til psykolog/psykiater for å få en utredning. Jeg tror at en liten dose antipsykotisk medisin vil kunne hjelpe deg, slik at din angst og skremmende opplevelser kan bli litt dempet.

[Gjest bry]

Er det mange kognitive her eller? Er vel det det heter ?

Da lurer jeg på om jeg kommer til og leve "normalt" noen gang?

til IIIsis: Det høres litt spooky ut ja, jeg tenkte også først at det kunne være noe som bry sier, håper du finner ut av dette!

Om du vil leve normalt eller ikke....hmf,hvem kan definere normalt?

Det er normalt at du er den du er,du er den du er skapt for å være og skal ikke være noen annen enn det,det er alt du trenger å gjøre,å være deg.

Du har kommet hit til jorden for å lære noe,det har vi alle.

Og alle har noe å stri med..bare se deg rundt....

Så lenge du gjør så godt du kan,er det normalt nok og godt nok i massevis...

[Gjest bry]

Hmm.. hvis dette er tilfellet så synes jeg det også er skremmende jeg.. Kan ikke akkurat si at dette er noe jeg ønsker å ha med meg videre..

Det kan jo virke skremmendes,men det er egentlig naturlig.

Men hvis det ikke er noe du vil "ha med deg"..er jo det ditt valg.Det er akkurat som en som er flink og har evner for å bli snekker,det er ikke sikkert han vil bli snekker for det.

[IIIsis]

Jeg tror at du har psykotiske symptomer. Det er ikke noe å være redd for. Du er åpenbart en person som har mange kloke tanker, innsikt i deg selv, og en fin måte å beskrive dine opplevelser på. Selv om du har psykoselignende symptomer, trenger ikke det å være noe tegn på at du er i ferd med å bli schizofren.

Du bør ta kontakt med fastlegen din, og be om å bli henvist til psykolog/psykiater for å få en utredning. Jeg tror at en liten dose antipsykotisk medisin vil kunne hjelpe deg, slik at din angst og skremmende opplevelser kan bli litt dempet.

Nei jeg håper da ikke det! Ikke at jeg kan si jeg er spesielt satt inn i hva det vil si å være schizofren, men litt vet man jo.

Jeg føler mer at det er litt "kaos".At det kan være at jeg kan klare å takle dette selv men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Men jeg prøver jo... det er bare det at hver gang jeg blir redd.. eller vettskremt kan man si, så faller jeg tilbake til samme utgangspunktet.

Og psykolog... jeg vet ikke om jeg klarer å SI det her til noen. Det er noe helt annet å skrive...

[marlenexxx27]

Nei jeg håper da ikke det! Ikke at jeg kan si jeg er spesielt satt inn i hva det vil si å være schizofren, men litt vet man jo.

Jeg føler mer at det er litt "kaos".At det kan være at jeg kan klare å takle dette selv men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Men jeg prøver jo... det er bare det at hver gang jeg blir redd.. eller vettskremt kan man si, så faller jeg tilbake til samme utgangspunktet.

Og psykolog... jeg vet ikke om jeg klarer å SI det her til noen. Det er noe helt annet å skrive...

Du kan jo skrive ut innlegget ditt og gi det til legen eller psykologen. Det er jo veldig velformulert.

Det høres ganske så slitsomt og frustrerende ut og ha vansker med å skille mellom fantasi og virkelighet. Og å stadig se og høre ting som jo ikke er der. I hvert fall når det er bundet med sterk angst, og du merker at det blir mer alkohol inne i bildet.

Jeg tror det finnes hjelp for deg, og da synes jeg det er trist hvis du ikke søker den hjelpen men bare går rundt alene med dette.

[stjerne3]

KJære deg!

Det som slår meg når jeg leser innlegget ditt er at du er svært velformulert og sammenhengende i beretningen din. Dette er et godt tegn for deg! Likevel tenker jeg at du beskriver noen symptomer som er uvanlige. Er enig med marlenexxx27 om at det kan høres ut som en mulig psykoseutvikling. Håper du så raskt som mulig tar kontakt med fastlegen din og beskriver symptomene dine. Det var en veldig god idé å printe ut innlegget ditt, så gjør det!

Det finnes i dag gode, svært spesifikke medisiner som kan stoppe en slik utvikling. Det er imidlertid viktig å komme raskt igang med en slik behandling. Det virker som om du er en person med mange ressurser, så dette klarer du å gjennomføre.

Lykke til!

[IIIsis]

Du kan jo skrive ut innlegget ditt og gi det til legen eller psykologen. Det er jo veldig velformulert.

Det høres ganske så slitsomt og frustrerende ut og ha vansker med å skille mellom fantasi og virkelighet. Og å stadig se og høre ting som jo ikke er der. I hvert fall når det er bundet med sterk angst, og du merker at det blir mer alkohol inne i bildet.

Jeg tror det finnes hjelp for deg, og da synes jeg det er trist hvis du ikke søker den hjelpen men bare går rundt alene med dette.

Jeg har skrevet ned mye mer også faktisk, tror det ble til rundt 10 sider, håndskrevet altså... Og har bestilt time hos legen min til uka. Håper egentlig jeg bare kan bli henvist videre til en psyolog uten å måtte forklare så mye.

Og du har rett i at det er nokså slitsomt, men det at jeg hører/ser ting som egentlig ikke finnes kan jo ha en så enkel forklaring som at jeg ikke får nok søvn.

Derimot er det som plager meg mest dette med det innvendige kaoset, falske minner og vanskeligheten med å skille hva som har skjedd og ikke..

Selvfølgelig har jeg lenge tenkt at det er forbigående.. men nå er jeg bare redd for at det skal utvikle seg. Samtidig som jeg til tider også har tenkt at dette kanskje er noe mange opplever, men at de slik som meg føler at det er "unormalt" og dermed ikke snakker om det.

Men nå fikk jeg ihvertfall sparket i baken til å ta tak i problemet, så takk til alle dere som har svart meg

Men hvis noen der ute kjenner seg igjen i noe av det jeg opplever, så hadde jeg blitt veldig glad om dere tok kontakt