gruer meg

[Gjest dvss]

sliter veldig med kropp og spising og har perioder med mye overspising og påfølgende oppkast.Nå går jeg å tenker sinnsykt mye på jula og hvordan jeg skal takle all mas om spising.skal være hjemme hos foreldrene mine og der har jeg liten mulighet til å snike meg vekk for å få opp maten.jeg gruer meg noe voldsomt,kan ikke la vær å spise maten moren min lager for det vekker oppsikt.som regel når jeg er der klarer jeg å komme meg hjem til meg selv for å "rense" meg.er helt fortvilet,sitter å prøver å "planlegge" hvordan jeg kan løse dette men kommer ikke fram til noenting.hva skal jeg gjøre?kjenner detter er et virkelig stort problem for meg...;(

[Gjest bry]

Du må jo spise,men det er sikkert ikke enkelt når du har en spiseforstyrrelse.

Prøv å spis litt da iallefall.

Håper du går og får hjelp for dette,det er jo farlig.

[Gjest dvss]

Du må jo spise,men det er sikkert ikke enkelt når du har en spiseforstyrrelse.

Prøv å spis litt da iallefall.

Håper du går og får hjelp for dette,det er jo farlig.

nei det er absolutt en forferdelig følelse.har bare lyst til å grine.har pratet med psykologen min om noe av dette men merker selv at jeg holder veldig igjen.....vet ikke om han tar meg seriøst da..

[Gjest Ferri]

nei det er absolutt en forferdelig følelse.har bare lyst til å grine.har pratet med psykologen min om noe av dette men merker selv at jeg holder veldig igjen.....vet ikke om han tar meg seriøst da..

Jeg spiste ingenting på julaften i fjor. Det var kansje litt rart, men jeg satt ved bordet med tom tallerken. Sa at jeg ikke følte meg helt bra, og det var det.

Grunnen til at jeg ikke spiste var at vi hadde en gjest, og jeg er vist blitt en veldig nervøs person

Tok meg en matbit utpå kvelden når jeg ble litt mere komfortabel.

Men, må du spise så MYE da? Går vel helt fint og bare ta bittelitt og ikke orke mere

[Gjest bry]

nei det er absolutt en forferdelig følelse.har bare lyst til å grine.har pratet med psykologen min om noe av dette men merker selv at jeg holder veldig igjen.....vet ikke om han tar meg seriøst da..

Trist hvis du føler at psykologen din ikke tar deg på alvor,det er jo det viktigste,å bli tatt på alvor.

Kanskje du burde skifte psykolog da.

Lykke til i julen,ønsker deg alt godt.

[Gjest dvss]

Jeg spiste ingenting på julaften i fjor. Det var kansje litt rart, men jeg satt ved bordet med tom tallerken. Sa at jeg ikke følte meg helt bra, og det var det.

Grunnen til at jeg ikke spiste var at vi hadde en gjest, og jeg er vist blitt en veldig nervøs person

Tok meg en matbit utpå kvelden når jeg ble litt mere komfortabel.

Men, må du spise så MYE da? Går vel helt fint og bare ta bittelitt og ikke orke mere

Må prøve så godt jeg kan.overspiser lett og det irriterer meg.Men så får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke spiser,får MANGE spørsmål da.Har en søster som er litt "kvass" i kjeften...

[Gjest dvss]

Trist hvis du føler at psykologen din ikke tar deg på alvor,det er jo det viktigste,å bli tatt på alvor.

Kanskje du burde skifte psykolog da.

Lykke til i julen,ønsker deg alt godt.

tusen takk for det.må bare få ut litt her.vet ikke hvem jeg skal prate md,er ingen som vet(ikke som jeg vet iallefall)som har peiling på hva jeg faktisk driver med.

[Gjest bry]

Må prøve så godt jeg kan.overspiser lett og det irriterer meg.Men så får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke spiser,får MANGE spørsmål da.Har en søster som er litt "kvass" i kjeften...

Husk at du er deg og at det er ditt liv,derfor er det du som bestemmer over deg og din kropp.Prøv å ikke bry deg om hva andre sier,det er bare ord uansett.Det er hva som er rett for deg,som faktisk er rett...for deg.Det skal ingen andre blande seg i..

Spis med god samvittighet.

[Gjest Soumi]

tusen takk for det.må bare få ut litt her.vet ikke hvem jeg skal prate md,er ingen som vet(ikke som jeg vet iallefall)som har peiling på hva jeg faktisk driver med.

Du kan spise litt, og si at du ikke er helt i form bare.

Men, menneske, du kan ikke ha bulimi i all framtid, du må jo ta kontroll på det!

[Gjest dvss]

Du kan spise litt, og si at du ikke er helt i form bare.

Men, menneske, du kan ikke ha bulimi i all framtid, du må jo ta kontroll på det!

jeg vet at dette absolutt ikke er bra og at jeg har et stort problem.men de vonde tankene tar overhånd,får ikke til å styre dem,vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest tidligere bulimiker (gjennom 7 år)]

Hei.

Har selv hatt en spiseforstyrrelse. Skamfølelsen forsvann jo mer jeg pratet om det. Bare én gang skammet jeg meg skikkelig, og det var da de prøvde å spøke om det - før jeg var blitt frisk.

Er nå frisk og jeg tror ikke jeg ville vært det, dersom jeg aldri hadde søkt hjelp.

Har også fått hjelp av en terapeut som lærte meg å vise omsorg for, og å være snill med, meg selv.

[Gjest dvss]

Hei.

Har selv hatt en spiseforstyrrelse. Skamfølelsen forsvann jo mer jeg pratet om det. Bare én gang skammet jeg meg skikkelig, og det var da de prøvde å spøke om det - før jeg var blitt frisk.

Er nå frisk og jeg tror ikke jeg ville vært det, dersom jeg aldri hadde søkt hjelp.

Har også fått hjelp av en terapeut som lærte meg å vise omsorg for, og å være snill med, meg selv.

Hva kan jeg si til psykologen min?hver gang jeg er der så får jeg ikke fram hvordan jeg egentlig har det.fokuserer på alt annet

[Gjest Ferri]

Husk at du er deg og at det er ditt liv,derfor er det du som bestemmer over deg og din kropp.Prøv å ikke bry deg om hva andre sier,det er bare ord uansett.Det er hva som er rett for deg,som faktisk er rett...for deg.Det skal ingen andre blande seg i..

Spis med god samvittighet.

Yap ! Og husk at magen er mett lenge før hodet !

[Gjest tidligere bulimiker]

Hva kan jeg si til psykologen min?hver gang jeg er der så får jeg ikke fram hvordan jeg egentlig har det.fokuserer på alt annet

Du kan jo starte med å si at det er noe du gjerne vil prate om, men ikke tør ennå.

Han har kanskje sett det allerede.

[Gjest tidligere bulimiker]

Hva kan jeg si til psykologen min?hver gang jeg er der så får jeg ikke fram hvordan jeg egentlig har det.fokuserer på alt annet

Tro meg, å få pratet om det hjelper mye!

Jeg har fortalt de ekleste detaljene til psykologen og det i seg selv, var veldig godt å få sagt. Det var pinlig der og da, ja, men det har hjulpet.

Til og med den nære familie vet mange av de ekle detaljene, og det fjerner skammen.

Det som har gjort meg frisk er: få nye, gode venner, gi meg selv lov til å være god mot meg selv (istedet for å straffe meg, hvis jeg synes jeg ikke er god nok i f.eks studiene, eller om jeg har sagt noe "dumt") og å fjerne skammen ved bulimi.

Det var først da jeg fikk terapeuten som lærte meg å være god med meg selv, og da jeg fikk nye, gode venner jeg virkelig begynte å bli frisk. 3 år etter at jeg søkte hjelp første gang.

[Gjest en nødløsning]

bare en ide

kan du skylde på et grusomt migreneanfall sånn før julematen starter? klag gjerne litt over vondt i hodet dagene før også, så det blir mere troverdig

ta på deg solbriller og ynk deg litt.

Eller mensssmerter som kommer plutselig?

Dette er bare et kriseråd for at du skal komme igjennom dette. Jeg synes det er bedre at du lar være å spise noe enn at du spiser for så å spy det opp eller gå med kollossal angst for at du ikke får det opp igjen

Men dette funker bare en gang. Du må også ta en seriøs prat med behandleren din om dette og legge opp en plan så du klarer å befri deg fra dette helvete du har kommet oppi. Og husk at behandlere er vant til å høre det meste. De er profesjonelle. Når man jobber som terapeut så er man i en rolle hvor man takler ting anderledes enn om det skulle være en veninne du betrodde deg til.

Så gi det et forsøk, vet det er drittøft. Jeg måtte også forklare ekle detaljer til min terapeut, trodde jeg skulle dø, Men hun løftet ikke på et øyebryn.

Og finner du ut at det ikke går, så bør du se deg om etter en annen.

Men gi det en sjans. Terapeutiske relasjoner krever en god del tid og tålmodighet

[Gjest Soumi]

Hva kan jeg si til psykologen min?hver gang jeg er der så får jeg ikke fram hvordan jeg egentlig har det.fokuserer på alt annet

Skriv et brev til psykologen din. H*n er der for å hjelpe deg. Du er priviligert, så ikke kast bort denne sjansen.

[Gjest dvss]

Du kan jo starte med å si at det er noe du gjerne vil prate om, men ikke tør ennå.

Han har kanskje sett det allerede.

bør vel hive meg i det,vet at dette ikke går i lengden...

skal på en time i morgen,så jeg får prøve...

[IIIsis]

Skriv et brev til psykologen din. H*n er der for å hjelpe deg. Du er priviligert, så ikke kast bort denne sjansen.

Rådet til Suomi burde du ta Satt nettop og tenkte på det selv her, fordi jeg selv lurer på å gå til psykolog, men har ingen anelse om hvordan jeg skal få frem ting. Det er mye lettere å skrive.

Jeg kjenner igjen denne følelsen din også, men det er noen år siden. Ikke var jeg så dypt inne i det heller, for det var kun en liten periode. Det var overgangen fra det å ha begynnende anorexia og å gå tilbake til å spise "normalt" igjen.

Jeg kan ikke si noe om hva du tenker, men slik jeg ser det så kan du klare å tenke deg på riktig bane om du bare prøver hardt nok. Jeg regner ikke akkurat med at du vil ha det slik, det er veldig frustrerende.

Men drikk mye vann før du skal spise da ihvertfall, så klarer du kanskje ikke å spise like mye, dermed heller ikke LIKE dårlig samvittighet?

Samtidig.. hvis du trener kan du jo også rense deg på en måte Det var det jeg byttet det ut med. Jo mer jeg spiste jo mer måtte jeg trene.. Etterhvert fant jeg jo ut at det ble lettere å spise mindre og trene deretter... Slik er det enda