Gjest collett Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Jeg har en venninne som jeg etterhvert har fått store problemer med å forholde meg til. Hun har en del personlighetstrekk som virker ekstreme, slik jeg ser det. En kort beskrivelse: Hun er ekstremt opptatt av fasader. Har et tilsynelatende prikkfritt hus (men i skapene og "de lukkede rom" flyter det over med rot). Hun er _alltid_ prikkfritt kledd og velstelt (sånn at det blir litt "rart"). Hun skryter voldsomt av seg selv. Forteller hvor flink hun er på jobben, og hvor godt alle liker henne. Trekker frem alle mulige hendelser som setter henne i et fordelaktig lys. Dette må jeg innrømme er et vanskelig trekk å forholde seg til.... Hun stjeler all oppmerksomhet i enhver sammenheng. Prater som en foss, og kan til tider virke "manisk" i sin atferd. Nå kan dere kanskje lure på hvorfor hun fremdeles er en venninne? Det lurer jeg selv på også... For det er ikke lett å forholde seg til en med et såpass vanvittig selvbilde. Men et sted inne i meg lurer jeg på om all denne "vellykketheten" som hun for enhver pris skal ha frem kan være tegn på en mental forstyrrelse? Eller er hun innenfor "normalitetsbegrepet"? Noen tanker? 0 Siter
carma Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Dette høres ut som en perfekt beskrivelse av min manisk depressive venninne. Om det er typiske sykdomstrekk for denne diagnosen vet jeg ikke, men jeg ser i alle fall disse trekkene ved henne som del av sykdommen. Om ikke annet så gjør det det enklere å forholde seg til henne med tålmodighet. 0 Siter
Gjest collett Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Dette høres ut som en perfekt beskrivelse av min manisk depressive venninne. Om det er typiske sykdomstrekk for denne diagnosen vet jeg ikke, men jeg ser i alle fall disse trekkene ved henne som del av sykdommen. Om ikke annet så gjør det det enklere å forholde seg til henne med tålmodighet. Jeg har tenkt tanken, men min venninne har ingen depresjoner. Så da er hun i tilfelle "bare" manisk? Saken er at min venninne kjenner godt til denne sykdommen via en nær venn. Men hun har aldri reflektert over at hun faktisk har symptomer selv. Jeg synes dette er vanskelig for jeg vil liksom ikke "stemple" henne som syk. Derfor lurer jeg på hvor grensene går for hva som er normalt og hva som er "sykt"? Kanskje det ikke er så lett å definere en slik grense. Vet din venninne om at hun er syk? Altså har hun selvinnsikt? 0 Siter
carma Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Jeg har tenkt tanken, men min venninne har ingen depresjoner. Så da er hun i tilfelle "bare" manisk? Saken er at min venninne kjenner godt til denne sykdommen via en nær venn. Men hun har aldri reflektert over at hun faktisk har symptomer selv. Jeg synes dette er vanskelig for jeg vil liksom ikke "stemple" henne som syk. Derfor lurer jeg på hvor grensene går for hva som er normalt og hva som er "sykt"? Kanskje det ikke er så lett å definere en slik grense. Vet din venninne om at hun er syk? Altså har hun selvinnsikt? Joda, hun vet at hun har diagnosen, men jeg tror ikke hun selv ser at denne typen oppførsel til tider er usmakelig. Hun kan i alle fall uten problemer sitte 1 1/2 time i telefonen og skryte hemningsløst av seg og sine bragder uten å bry seg så mye om den andre parten slipper til i samtalen ;-) Hun er ekstremt kravstor og oppmerksomhetskrevende og kan klage på manglende oppmerksomhet hvor det virkelig _ikke_ er berettiget. Går ut ifra at siden hun oppfører seg sånn (stort sett generelt) så ser hun ikke selv at det ikke er "normalt" heller - selv om hun vet om sin egen sykdom. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Ved bipolar lidelse er hypomaniene episodiske (ikke stadig tilstedeværende). Du beskriver trekk som ved dramatiserende evt narsissistisk personlighetsforstyrrelse. 0 Siter
Gjest Soumi Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Kanskje hun enkelt og greit har ekstremt dårlig selvbilde? Og må framheve seg på den måten for å dekke over? 0 Siter
Gjest bry Skrevet 21. desember 2005 Skrevet 21. desember 2005 Hun høres ganske dominerendes ut ja,og ikke kjekk å være med. Kan jo være at hun har ett eller annet problem med psyken,men hvis det går utover deg er det trist. Har hatt slike veninner,det er slitsomt.....tror det beste er å kutte dem ut. Men du vet nok selv svaret,om hun er verdt det,vennskapet mener jeg. En ting er sikkert"ting er ikke alltid som de synes å være" 0 Siter
Gjest vinterdugg Skrevet 22. desember 2005 Skrevet 22. desember 2005 Ved bipolar lidelse er hypomaniene episodiske (ikke stadig tilstedeværende). Du beskriver trekk som ved dramatiserende evt narsissistisk personlighetsforstyrrelse. hva kommer slike personlighetsforstyrrelser av egentlig? vet du det? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.