medisiner

[Gjest NyttLiv]

Kan alle bli bra av medisiner? Jeg har vel diagnosene sosial fobi og depresjon. Fyller ikke kravende for noen personlighetsforstyrrelse, men kan ha enkelte avhengige og unnvikende trekk. Tankene min kan også tendensere opp mot tvang (men de går på det sosiale og hva folk synes om meg osv)

Jeg har prøvd flere forskjellige SSRI: Cipramil, Cipralex, Efexor depot, Fluoxetin, Seroxat.

Noen har ikke hjulpet og noen har hjulpet i noen grad. Går nå på Seroxat 30mg. Har det jo bedre enn før jeg begynnte, men jeg er fortsatt deprimert, har fortsatt angst, tenker fortsatt de negative tankene. Jeg blir liksom aldri helt bra. Iblant kan jeg gå lenge og ha det "greit". Man kan jo ikke være for kravstor. Men så kommer en nedtur og jeg mister alt mot igjen og har veldig lett for å tenke at jeg heller skulle vært død. (Ingen suicidalplaner altså, men tenker alt hadde vært mye greiere om jeg ikke var til)

Jeg går til psykolog. For tiden ukentlig. Har gjort det siden påsken med et lite avbrekk der vi prøvde hver 14 dag. Synes psykologen også har hjulpet meg masse, men likevel kommer nedturen.

Skal det være slik? Må det være slik? Er det noe annet jeg kan prøve?

Legen har tatt måling av Seroxaten og sier alt er bra. (Hva som er bra vet jeg ikke, han har ikke presisert det noe videre)

Terapien går på å trene på det jeg har angst for samt å endre tankemønster ogs slikt (finne alternative tanker mm) Terapien skal forøvrig sannsynligvis avsluttes i januar.

Er det noe håp for meg? er det noe jeg kan gøre annerledes? Er det noe som fungerer bedre enn det jeg har prøvd? Skal det finnes medisiner som gjør en bra eller må jeg regne med å ha det slik resten av livet?

[Gjest bry]

Etter det jeg har erfart hjelper ikke medisiner så godt,da er selvutvikling et mye bedre alternativ,og det kan jo innebære så mye.

Så er det jo dette med forventninger,hvor lykkelige kan vi egentlig forvente å bli,det finnes ingen "lykkepiller".

Livet går opp og ned for alle,det er vel kanskje sånn at man bare må innfinne seg med at,sånn er livet.

Livet er tungt og tøft,det må vi regne med,det er også ulikt for alle.Noen virker glade men vi vet ikke hva som sjuler seg bak fasaden.

Det jeg har funnet ut er at det beste er å prøve å finne gleder og lykke i de små ting,det er ikke lett alltid når man er i kjelleren.

Tenker mye på døden jeg også,men egentlig har jeg lyst å leve og ha det godt,men hva er egentlig å ha det godt,hva er det egentlig "normale"folk gjør for å ha det godt,hvordan klarer de det...livet?

Klarer ikke finne svaret.

Men det jeg kan si er,prøv å finn noen små gleder,plutselig er livet over.

Du er her på jorden for en grunn du også...C",)