bekymringer og uro

[Gjest jorilill]

Hei!

Jeg sliter veldig med bekymringer og uro.

Det er akkurat som om at jeg ikke kan slippe følelsene løs, enten jeg er glad eller lei meg..legger alltid en demper på alt med bekymringer.

Hvis jeg er glad tenker jeg at det ikke vikl vare evig..og så baller det på seg med bekymringer.

Det er så utrolig slitsomt. Er disse bekymringene et varsel på at noe fælt virkelig kommer til å skje...? Jeg syns det er så foferdelig slitsomt, og skulle så ønske jeg bare kunne nyte livet.

Jeg føler meg nesten helt følelsesløs fordi jeg hele tiden legger lokk på følelsene. Har vært deprimert..og det er akkurat som at jeg er redd for at stor følelser kan få frem en ny depresjon,

Depresjonen er den største og vondeste følelsen jeg noen gang har hatt...og nå har jeg nesten angst for at det skal komme tilbake.

hjelp meg=(!!

[Gjest Lilliannni]

Å legge lokk på følelsene vil før eller senere gjøre at du får det værre. Er det verdt det?

[Gjest jorilill]

Å legge lokk på følelsene vil før eller senere gjøre at du får det værre. Er det verdt det?

nei...jeg veit det er helt teit. Men problemet er at jeg har angst for å oppleve så vonde følelser som under depresjonen. Jeg veit at jeg er på helt feil spor. Og at sånn jeg har det nå...bare fører en vei..nemlig mot en ny depresjon..!

Jeg føler at jeg ødelegger for meg selv og andre...og at jg er inne i en vond sirkel.........huff...

[Hønemoren]

Min er erfaring er at SSRI (Cipralex) har god effekt for dette.

[Gjest jorilill]

Min er erfaring er at SSRI (Cipralex) har god effekt for dette.

hm...kanskje det kan være noe. Men er det sånn at uroen og bekymringene kommer tilbake når jeg slutter på tablettene da? Det er ikke sånn at jeg bare lurer meg selv?

[Gjest ambros]

Kjære deg, det høres ikke godt ut. Jeg har også mange bekymringer og mye uro, tror det er viktig å fokusere på de små fine tingene i livet som andre nesten glemmer. Ta det med ro, kos deg, ta vare på deg selv og nyt evt litt mørk sjokolade.(skal være effektivt) Jeg også er livredd for å gå i en dyp deprisjon igjen, å det er ikke så mye man kan gjøre med det, men man må leve, og prøve å si til seg selv, at allt er helt fint. Kjøp deg en olje eller god såpe med lavendel, tenn noen fine stearinlys og tenk på fine gode ting som lager en god følelse i deg. Jeg står tilig opp, ser tegneserier, enda jeg er 22 år, hehe, det gir meg engod følelse og en bra start på dagen..Klem fra meg!

[Hønemoren]

hm...kanskje det kan være noe. Men er det sånn at uroen og bekymringene kommer tilbake når jeg slutter på tablettene da? Det er ikke sånn at jeg bare lurer meg selv?

Snakk med legen din om dette, men jeg vil si at dette er en bra "drahjelp". Jeg kjenner folk som har brukt disse pillene i et års tid og har vært i brukbar form ved slutt, men er sikkert individuelt dette. Disse menneskene og meg selv inkludert er nok ikke av de som sliter aller mest, men kan være ille nok i perioder.

Kan hende du trenger samtaler ved siden av. Mosjon og sunt kosthold er også viktig. Er man i bedre form psykisk så er det jo mere lystbetont å komme i gang med en treningsform også som igjen også hjelper oss å bli bedre.

Du kan jo spørre om å få prøve og for min del vil jeg kun bruke en lav dose for er ikke spesielt glad i faste piller, men tror det er veldig usunt å gå hver dag å ikke ha det bra også.

Lykke til!

[Gjest Zuleika]

nei...jeg veit det er helt teit. Men problemet er at jeg har angst for å oppleve så vonde følelser som under depresjonen. Jeg veit at jeg er på helt feil spor. Og at sånn jeg har det nå...bare fører en vei..nemlig mot en ny depresjon..!

Jeg føler at jeg ødelegger for meg selv og andre...og at jg er inne i en vond sirkel.........huff...

Ja når du har fått angst for angsten så er du inne i en ond sirkel. Antidepressiva kan hjelpe deg å bryte den sirkelen, når den er brutt kan du trappe ned på pillene. Diskuter dette med legen din.

[Gjest bry]

Hei hei!!!!

Jeg tror at du trenger å snakke med noen om dette,i trygge omgivelser,hvor du kan tørre å føle.

Hvis du tar piller for det,blir lokket enda tykkere,og det er sant som du sier,da kommer jo alt tilbake etterpå,det beste er å gjøre noe med det nå.

Ta tak i det nå,før du kommer inn i en runddans med lykkepiller,det er også en ond sirkel,selv om piller kan fungere som"krykker"en stund,varer det ikke evig.

Det beste er å stå i følelsene og få det ut,klarer du det er det ingenting som er bedre enn det.Men dette må du kjenne på selv,hva du klarer.

Uansett er det aller viktigste gode støttespillere,og trygge omgivelser hvor du våger å føle og åpne deg.

Lykke til da...C",)

[Gjest jorilill]

Hei hei!!!!

Jeg tror at du trenger å snakke med noen om dette,i trygge omgivelser,hvor du kan tørre å føle.

Hvis du tar piller for det,blir lokket enda tykkere,og det er sant som du sier,da kommer jo alt tilbake etterpå,det beste er å gjøre noe med det nå.

Ta tak i det nå,før du kommer inn i en runddans med lykkepiller,det er også en ond sirkel,selv om piller kan fungere som"krykker"en stund,varer det ikke evig.

Det beste er å stå i følelsene og få det ut,klarer du det er det ingenting som er bedre enn det.Men dette må du kjenne på selv,hva du klarer.

Uansett er det aller viktigste gode støttespillere,og trygge omgivelser hvor du våger å føle og åpne deg.

Lykke til da...C",)

Jeg har gått i terapi lenge...føler at jeg ikke kommer noen vei! klarer ikke å slutte å bekymre meg! Føler at jeg bare trenger en pause fra alle bekymringene...og kanskje ad kan hjelpe meg med det..?

[Gjest bry]

Jeg har gått i terapi lenge...føler at jeg ikke kommer noen vei! klarer ikke å slutte å bekymre meg! Føler at jeg bare trenger en pause fra alle bekymringene...og kanskje ad kan hjelpe meg med det..?

Da er det kanskje lurt å bruke"krykkene",ta medisiner for en periode,slik at du får litt fri fra bekymringene,

Det ville jeg gjort,slitsomt å bekymre seg hele tiden.

[Gjest jorilill]

Da er det kanskje lurt å bruke"krykkene",ta medisiner for en periode,slik at du får litt fri fra bekymringene,

Det ville jeg gjort,slitsomt å bekymre seg hele tiden.

ja...får se hva det blir til=) Men takk for gode svar iallefall!!

[Gjest ambros]

Jeg har gått i terapi lenge...føler at jeg ikke kommer noen vei! klarer ikke å slutte å bekymre meg! Føler at jeg bare trenger en pause fra alle bekymringene...og kanskje ad kan hjelpe meg med det..?

Hei, ville bare si at jeg vet hvordan det er å gå i terapi lenge, og føle at ingenting blir bedre. Stol på meg når jeg sier deg, at ting vil faktisk bli bedre.Iblandt blir ting værre, før de blir bedre. Stå på, og husk at etter slike år blir du SÅ sterk. Jeg følte meg nesten uovervinnelig da jeg ble bedre og det er helt herlig. Noenganger trenger hjernen litt tid på å "fordøye" det psykologen\psykiatreren sier..

[Gjest jorilill]

Hei, ville bare si at jeg vet hvordan det er å gå i terapi lenge, og føle at ingenting blir bedre. Stol på meg når jeg sier deg, at ting vil faktisk bli bedre.Iblandt blir ting værre, før de blir bedre. Stå på, og husk at etter slike år blir du SÅ sterk. Jeg følte meg nesten uovervinnelig da jeg ble bedre og det er helt herlig. Noenganger trenger hjernen litt tid på å "fordøye" det psykologen\psykiatreren sier..

Det er godt å høre=) Men føler det helt forferdelig nå! Har du samboer/kjæreste? Var det vanskelig for kjæresetn din din å takle det?

Jeg går i gestalt terapi...kanskje det er lurt å gå til psykolog?

Gir psykologen deg gode tips og sier mye? Det gjør nemlig ikke terapauten min...det er nesten bare jeg som snakker=(

Huff..er så lei!