Sliter VELDIG med klaustrofobi - hvordan få hjelp?

[Gjest klaustrofobi]

Hei,

Er en 22 år gammel gutt, og har de siste årene utviklet en stor porsjon klaustrofobi. Heis og lignende er helt utelukket, men også tunneller, store kjøpesentre, butikker med automatiske dører, kinosaler, fly osv. osv. plager meg veldig.

Jeg føler selv at jeg har har gått et langt steg i og med at jeg har erkjent at jeg har et (stort) problem, og at jeg må få hjelp.

Samtidig har jeg utviklet en logisk tankegang, uten at det hjelper.

For eksempel når jeg må kjøre tunneller, så er jeg klar over at det aldri har skjedd at tunnellen har rast sammen. Jeg vet også at det minst er to uganger, det er nødutganger, telefoner osv. Jeg vet også at jeg kan snu og kjøre ut, eller slå av motoren og løpe ut om det førstnevnte ikke går.

Til tross for denne logiske tankegangen, gruer jeg meg konstant for eksempel til å kjøre bil - for vissheten om at jeg MÅ kjøre tunneller gjør jeg blir klam, jeg får smerter i hjertet, blir svimmel og lignende.

Likeså er problemene knytta til et besøk på IKEA. Jeg må virkelig ta meg sammen og gå fram og tilbake til utgangsdøra flere ganger for å være HELT SIKKER på at det er en vei ut. Likevel er jeg gjennomvåt etter endt tur. Kino er utelukka, det samme med fly (der jeg i hvert fall ikke kommer meg ut mange tusen meter over bakken).

Jeg erkjenner problemene mine, og vil ha hjelp. Har prøvd tankefeltterapi, men det passet meg ikke helt. Fordi; hun som utførte det på meg skapte situasjoner allá "forestill deg at du er inni en tunnell, og at den raser sammen" mens hun trykket meg flere steder. Da tenkte jeg som så: "tunneller raser ikke sammen", og klarte ikke å leve meg inn i scenariet hennes (som visstnok var viktig).

Jeg spør deg derfor; hvem kan hjelpe meg - og hvor? Har bl.a lest om kognitiv adferdsterapi - kunnet dette passet meg?

Jeg begynner snart i ny jobb, og gruer meg allerede for låsen til toalettene, og det å måtte sitte på et kontor i fjerde etasje med et lite vindu (som jeg ikke kommer meg ut av). Jeg er såpass ressurssterk at jeg vil ta dette opp med sjefen, men det bor likevel en stolthet inni meg som gjør at jeg helst vil mestre dette og at den samtalen ikke trenger å finne sted...

Som et siste moment må jeg legge til at min far overhodet ikke har noen fobier. Min mor har derimot en svak klaustrofobi (hun var som meg før, men det har gått vekk med årene). Jeg er åpen med problemene mine til familie, kjæreste og venner, og de er for eksempel med når jeg "trener" på å være på et kjøpesenter. Likevel føler jeg at det ikke er nok. Jeg hadde KANSKJE blitt trygg på tunneller hvis bygsningsarbeiderne hadde blitt med meg inn i en tunnell, men det er som kjent EN DEL tunneller i Norge...

På forhånd tusen, tusen takk for hjelp.

[rose23]

Kjære deg, du må nå søke hjelp for problemene dine. Det må være utrolig slitsomt å ha det slik. Bestill time med fastlegen din, så kan han hjelpe deg å finne den rette behandlingen. Har hørt folk bli kvitt forbier etter bare et par besøk...

[Gjest bry]

Hei på deg!!!

Kjenner til problemet,for min del har det "overtatt" helt.

Det er lite jeg tørr å gjøre for å si det sånn,derfor har jeg vært ganske isolert de siste månende.

Har alltid hatt slike problemer og jobbet med dem før.Angsttrening,da utfordrer du det du er redd for og står i det.Når du ser at du mestrer litt og litt,blir du stolt av deg selv og mindre og mindre redd.

Som du har det nå,trenger di sikkert en veileder...f.eks psykolog,det er lettere når man får oppfølging.

Jeg vet det er en vei ut av dette,så stå på,det ordner seg...C",)

Grunnen til at alt raste sammen for meg,var at jeg mistet en god venn og hjelper.

Hun var med meg gjennom alt,hjalp meg mye med praktiske ting også,var med på kontorer osv.

Samtidig var vi blitt glad i hverandre og gode venner,plutselig en dag døde hun brått.

Siden det har en del av meg sluttet å fungere på en måte,men får tenke posetivt,det var det hun lærte meg.

Lykke til på din vei ut av klaustrofobien,dette klarer du helt sikkert.....C",)