nhd og andre / Er jeg blitt hypokonder eller?

[Gjest veldig usikker dame]

Vil først si, jeg er ikke hypokonder. Tror som regel at ingenting er galt og har til og med legeskrekk.

Har også en følelse av at følgende ”problem” er ett ikke uvanlig fenomen blant psykiske, og sikkert også fysisk, syke pasienter.

Jeg stiller diagnoser på meg selv.

Etter at jeg kom i behandling (halvt år siden) har jeg lest tonnevis med psykologi. Er ikke helt ukritisk og tror ikke jeg ”har” alt mulig. Er bare nesten 100% sikker på at jeg er bipolar, uten å ha den diagnosen. Dess mer jeg leser til sikrere blir jeg.

Har også nevnt grunnene til at jeg tror det til mine aller nærmeste og de er enige. De skjønner hvorfor jeg tror det.

En av mine problemer er at jeg har tenkt så mye på dette at jeg er redd for at jeg kanskje driver og innbiller meg det, at jeg på en måte ”ønsker” det? Er det mulig jeg har manipulert hjernen min til å tro på dette?

Har unnvikende pf fra før av og er livredd for å bli avvist. Tenker at psykologen kommer til å le om jeg nevner dette. At min selvdiagnosering ikke er verdig hans kunnskap på en måte. Jeg vil ikke ta feil og forsikrer meg gang på gang om at det kan stemme, leser kriteriene bare noen ganger til får å bli enda sikrere.

Skjønner at jeg bør nevne dette for psykologen, men vet ikke om jeg greier det. Samtidig som at jeg har behov for å bli ferdig med denne funderingen...(håpløst)

Er det vanlig at pasienter finner sine egne diagnoser og at de i tillegg stemmer? Eller tar de som regel feil?

Og er det i alle tilfeller noen krise om jeg ikke får en slik diagnose, behandlingsmessig (vet ang. medisiner), jeg må jo gå i terapi i årevis pga mine andre problemer likevel?

Noen med lignende erfaringer eller råd?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tankene dine virker helt ok.

Det er nok utrolig mange udiagnostiserte bipolare som har fått andre og mindre korrekte diagnoser.

[Gjest bry]

Jeg fikk vite av bup at de bare var glad om jeg fant ut ting ang min sønn,at jeg leste om psykiatri og psykiske sykdommer.

Jeg har selv kommet frem til hans diagnose,noe psykiateren var enig i,selv om han selvsakt må videre utredes.

Det gjør iallefall demmes jobb lettere.......

Noe jeg i ettertid syns er betenkelig,det er jo demmes jobb å utrede.

Men det er ofte sånn at når man leser om ulike diagnoser,tror man en har alt til slutt,for alt er jo i oss alle sammen,men det er jo graden av symptomer som er det avgørende.

Hvis du kjenner deg veldig igjen i denne diagnosen du nevner,er det jo ikke til å se bort ifra at det stemmer.

Du kjenner deg selv best.

Håper du finner ut av det...C",)

[Gjest rekvirenten]

Tankene dine virker helt ok.

Det er nok utrolig mange udiagnostiserte bipolare som har fått andre og mindre korrekte diagnoser.

Og alle burde ta en viss grad av helsefaglig utdanning, slik at man selv kan be om å få ta de rette testene for å få stilt de riktige diagnosene, det være seg når det gjelder psykiatri og somatikk. Ellers går mange glipp av behandling som kan øke livskvaliteten betraktelig.