SSRI og behandlingsresultater

[Gjest hodet]

SSRI og virkningen av disse diskuteres flittig i mange forum på nettet. I mange av forumene uttrykkes det at disse medisinene er helt forferdelig og at bivirkningene er grusomme, ikke bare i oppstarten, men stort sett under hele behandlingen. Videre sies det at de ikke gjør deg i bedre humør, bare likegyldig og følelsesløs (lobotomi).Samtidig spør jeg meg om de som roper høyest om hvor dårlig SSRI er og hvor grusom bivirkningene er, om disse er feilbehandlet ? Har de andre psykiske lidelser som gjør at SSRI ikke har virket ? Har de hatt for sterk angst ?Jeg lurer i det hele på om en proffesjonell(lege/psykolog/psykiater) kan si om flertallet oppnår positiv effekt av SSRI eller om flertallet går rundt med forferdelige bivirkninger som panikkangst mm. ? De fleste blir bra og frisk etter depresjon (vanskelig for meg å tro nå..) Blir de fleste frisk fordi depresjonen rett og slett slipper av seg selv eller fordi medisinene virker ?Jeg (31 år, mann)er selv deprimert etter et illebefinnende for 4 mnd. siden og ønsker å bli meg selv igjen og har derfor vurdert SSRI, men er redd for å bli mye verre. Jeg har symptomer som nedstemthet, litt angst (men mindre og mindre), ør i hodet, null konsentrasjon, lettere forvirret, dårlig søvn. Takler en time på jobb så er hodet ødelagt..Er det forskjell på en depresjon utløst av utbrenthet/jobbsituasjon og en utløst av nær døden opplevelse og vil det være forskjell i behandlingen ev disse ? Vil legge til at jeg er moderat deprimert (MADRS og andre tester jeg har tatt selv..)

[Gjest limma]

Jeg hadde ingen bivirkninger av ssri og var ingen grusom opplevelse. Den førset uken eller så var jeg bittelitte granne kvalm, gikk helt greit og det var alt. Siden jeg viste seg være bipolare sluttet jeg og bruker istedet andre typer. Var problemfritt å slutte også. Kjenner fire stk som bruker ssri og de har det helt greit. Er ei som får "støt"i hodet og det er skikkelig ubehagelig fordi hun finner ut hun ikke har råd til å bruke medisiner og slutter brått. Efexor. Det er vel de med verst erfaringer som skriker opp om det. De som er blitt friske gidder ikke sitte på nett og snakke om depresjoner og medisiner.

[Gjest rota]

Du skriver ikke noe om du får noe form for behandling nå. Det er mange forskjellige erfaringer med AD både blant brukere og behandlere. Noen veldig positive, andre veldig negative, og mange i gradene mellom.

Du burde spørre deg selv om du har noe tro på at du kan bli bedre ved hjelp av annen type behandling, om du tror du blir bedre med litt tid til hjelp osv. Om du ved hjelp av å snakke om din sterke opplevelse med noen som vil lytte, kan hjelpe.

Det dumme er jo da, at dersom du skal finne ut om AD er det rette for deg, og nettopp deg og din situasjon, så må du prøve det over en tid. Så hvis du i utgangspunktet har en noe kritisk holdning til det, er det kanskje lurt og vente litt og se tiden an, til du eventuelt blir mer trygg på å begynne.

Siden du skriver at du er på jobb, vil det si at du ikke er sykmeldt? Har det vært en ide å bli det en periode?

[Gjest hodet]

Du skriver ikke noe om du får noe form for behandling nå. Det er mange forskjellige erfaringer med AD både blant brukere og behandlere. Noen veldig positive, andre veldig negative, og mange i gradene mellom.

Du burde spørre deg selv om du har noe tro på at du kan bli bedre ved hjelp av annen type behandling, om du tror du blir bedre med litt tid til hjelp osv. Om du ved hjelp av å snakke om din sterke opplevelse med noen som vil lytte, kan hjelpe.

Det dumme er jo da, at dersom du skal finne ut om AD er det rette for deg, og nettopp deg og din situasjon, så må du prøve det over en tid. Så hvis du i utgangspunktet har en noe kritisk holdning til det, er det kanskje lurt og vente litt og se tiden an, til du eventuelt blir mer trygg på å begynne.

Siden du skriver at du er på jobb, vil det si at du ikke er sykmeldt? Har det vært en ide å bli det en periode?

Hei !

Takk for raske svar !

Føler jeg kanskje må oppklare litt.. Jeg var sykemeldt i 4 uker etter hendelsen, men har vært i jobb i ca tre mnd. Det funker ikke i det hele tatt og jeg begynner å lure om det hele er jobbutløst depresjon, at også illebefinnende (TIA) er stressutløst. Men når det gjelder antidepressiva er jeg ikke kritisk. Jeg har vært positiv til dette og har tenkt å teste det selv helt til jeg begynner å lese hva mange skriver om det, noe som gjør at jeg stiller mine spm..

Takk for raske svar ! Godt å se at det har funka Limma, det gir håp bare å vite at det er noe som kan hjelpe om det skulle bli verre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at limma sine erfaringer er det som er representativt for pasientene behandlet med SSRI.

Jeg må ha behandlet mange tusen, og jeg kjenner overhode ikke igjen det sutregnålet som ofte er gjennomgangsmelodien på mange psyknettsted.

Nesten alle blir litt kvalme i starten.

En god del (for mange) får seksuelle bivirkninger.

Alle med stor angst får forverring de første tre ukene om de ikke får benzo i tillegg i denne tiden.

Noen klager over at de blir noe avflatet. En del av dosse bør bli det. Det er bla deres emosjonelle reaktivitet som fører dem til psykiatrien.

*Det er nok et svært skjevt utvalg som skriver om bivirkninger.

*En god del av disse får SSRI på feil indikasjon (pf).

*Ole Edvard Antonsen og jeg har samme type trompet. Det høres ikke likt ut når vi spiller. Vi har ulik kompetanse i å bruke trompet.

Slik er det også med verktøyet SSRI. Legen som forskriver det, må også kunne bruke det.

[Gjest rota]

Hei !

Takk for raske svar !

Føler jeg kanskje må oppklare litt.. Jeg var sykemeldt i 4 uker etter hendelsen, men har vært i jobb i ca tre mnd. Det funker ikke i det hele tatt og jeg begynner å lure om det hele er jobbutløst depresjon, at også illebefinnende (TIA) er stressutløst. Men når det gjelder antidepressiva er jeg ikke kritisk. Jeg har vært positiv til dette og har tenkt å teste det selv helt til jeg begynner å lese hva mange skriver om det, noe som gjør at jeg stiller mine spm..

Takk for raske svar ! Godt å se at det har funka Limma, det gir håp bare å vite at det er noe som kan hjelpe om det skulle bli verre

4 uker sykmeldt. Hvorfor startet du og jobbe etter det? Følte du deg mye bedre og ble verre igjen etter at du startet å jobbe igjen?

Jeg hadde selv en helstopp for noen år siden, men ikke av slik karakter som du tydeligvis har hatt, og jeg var sykmeldt 100% i 3 måneder, og startet da opp med 50% som jeg gikk på i mange måneder.

Hvis du selv har lurt på om stress er årsaken både til det ene og det andre, tror jeg du må vurdere og kutte helt ut alt som heter jobb og plikter for en stund.

Jeg er det man kaller arbeidsnarkoman, og det er det ingen av mine organer som er noe særlig happy for tror jeg.

Har du en stressende jobb i seg selv, eller har du en tendens til å lage mer stress en nødvendig ut av den?

[Gjest hodet]

4 uker sykmeldt. Hvorfor startet du og jobbe etter det? Følte du deg mye bedre og ble verre igjen etter at du startet å jobbe igjen?

Jeg hadde selv en helstopp for noen år siden, men ikke av slik karakter som du tydeligvis har hatt, og jeg var sykmeldt 100% i 3 måneder, og startet da opp med 50% som jeg gikk på i mange måneder.

Hvis du selv har lurt på om stress er årsaken både til det ene og det andre, tror jeg du må vurdere og kutte helt ut alt som heter jobb og plikter for en stund.

Jeg er det man kaller arbeidsnarkoman, og det er det ingen av mine organer som er noe særlig happy for tror jeg.

Har du en stressende jobb i seg selv, eller har du en tendens til å lage mer stress en nødvendig ut av den?

Har en stressende jobb, men det er jeg selv som blir stressa !! Jeg er fæl til å kverne å kverne på det jeg ikke får gjort. I tillegg truet av nedleggelse og vi har måtett si opp mange ansatte inneværende år..

Når ble lagt inn akutt på riks`n avviste jeg stress som årsak for jeg hadde tross alt ferie når det skjedde. Ittertid har jeg hørt at slikt ofte skjer i ferien, når man får ro.. Igjen takk for svar ! Tilogmed fra en fagmann som nå har gjort meg tryggere enn jeg har følt meg på lenge Ha en fin kveld alle, og takk Nils Håvard for at du også svarte

[Gjest rota]

Har en stressende jobb, men det er jeg selv som blir stressa !! Jeg er fæl til å kverne å kverne på det jeg ikke får gjort. I tillegg truet av nedleggelse og vi har måtett si opp mange ansatte inneværende år..

Når ble lagt inn akutt på riks`n avviste jeg stress som årsak for jeg hadde tross alt ferie når det skjedde. Ittertid har jeg hørt at slikt ofte skjer i ferien, når man får ro.. Igjen takk for svar ! Tilogmed fra en fagmann som nå har gjort meg tryggere enn jeg har følt meg på lenge Ha en fin kveld alle, og takk Nils Håvard for at du også svarte

Ja, da er du akkurat som meg (eller?), skulle ha hatt gjort alt på en gang, og det går jo ikke. Det er ikke det man gjør som man blir stressa av, men det man ikke får gjort så fort som man ønsker selv, som ofte er fortere enn fort.

Og som du sier så er ferie det verste som fins for slike typer, da får man nemlig ikke gjort noe. Så lenge man står på, så går det sånn noenlunde. Høygiret er aktivert. Men så må man ta ferie, og da må hele mønsteret stoppes hardt og brutalt, da kollapser man. Jo høyere stressnivået var før man plutselig ikke gjør noe, jo hardere blir nok krasjet. Og usikkerhet med arbeidsplassen trigger enda mer stress.

Dr. rota (er ikke lege da men...) skriver herved ut en resept på sykmelding og ro, og finne ut hvordan du skal jobbe og leve på et annet gir, som du finner ut ved å finne ut hvorfor du stresser. Hva den dypere psykiske årsaken til det er.

Du får også noen piller av meg som er følgende:

Du blir aldri ferdig med jobben, det kommer nemlig nye oppgaver. Det er det som er jobb. Det er nemlig det jeg har litt problemer med å innse. Bare jeg får gjort det, og det og det. Og så tar man jo noen ganger ansvar for å gjøre ting man egentlig ikke har ansvar for. Når en ser ting som skulle vært ordnet og ingen ser ut til å gjøre noe med det, så kommer "jeg-tar- det-jeg-syndromet" frem. Fy og fy.

Ha et riktig godt nytt stresskontrollert år

[Gjest hodet]

Ja, da er du akkurat som meg (eller?), skulle ha hatt gjort alt på en gang, og det går jo ikke. Det er ikke det man gjør som man blir stressa av, men det man ikke får gjort så fort som man ønsker selv, som ofte er fortere enn fort.

Og som du sier så er ferie det verste som fins for slike typer, da får man nemlig ikke gjort noe. Så lenge man står på, så går det sånn noenlunde. Høygiret er aktivert. Men så må man ta ferie, og da må hele mønsteret stoppes hardt og brutalt, da kollapser man. Jo høyere stressnivået var før man plutselig ikke gjør noe, jo hardere blir nok krasjet. Og usikkerhet med arbeidsplassen trigger enda mer stress.

Dr. rota (er ikke lege da men...) skriver herved ut en resept på sykmelding og ro, og finne ut hvordan du skal jobbe og leve på et annet gir, som du finner ut ved å finne ut hvorfor du stresser. Hva den dypere psykiske årsaken til det er.

Du får også noen piller av meg som er følgende:

Du blir aldri ferdig med jobben, det kommer nemlig nye oppgaver. Det er det som er jobb. Det er nemlig det jeg har litt problemer med å innse. Bare jeg får gjort det, og det og det. Og så tar man jo noen ganger ansvar for å gjøre ting man egentlig ikke har ansvar for. Når en ser ting som skulle vært ordnet og ingen ser ut til å gjøre noe med det, så kommer "jeg-tar- det-jeg-syndromet" frem. Fy og fy.

Ha et riktig godt nytt stresskontrollert år

He he he jeg måtte le av innlegget ditt rota for jeg kjenner meg litt igjen. Ikke på alt, men på noe.. Godt å føle at noen likesinnede sliter med det "samme" Har liksom følt litt skam i det siste, etterhvert som jeg har oppdaga at det er mye psykisk i min sykdom....

Det jeg tenker og grubler nå er hva jeg skal gjøre først, skifte jobb eller bli 100% frisk. Jeg vet ikke om jeg kan bli 100% frisk i min nåværende jobb, samtidig som det er vanskelig å skifte jobb når jeg kanskje ikke kan gi 100%..

Godt Nytt År !!!!

[Gjest rota]

He he he jeg måtte le av innlegget ditt rota for jeg kjenner meg litt igjen. Ikke på alt, men på noe.. Godt å føle at noen likesinnede sliter med det "samme" Har liksom følt litt skam i det siste, etterhvert som jeg har oppdaga at det er mye psykisk i min sykdom....

Det jeg tenker og grubler nå er hva jeg skal gjøre først, skifte jobb eller bli 100% frisk. Jeg vet ikke om jeg kan bli 100% frisk i min nåværende jobb, samtidig som det er vanskelig å skifte jobb når jeg kanskje ikke kan gi 100%..

Godt Nytt År !!!!

Ja, det var et godt spørsmål, skifte jobb eller bli frisk først. Kan være fordeler og ulemper med begge. Den jobben du har, er den som vil minne om ditt gamle stress, og derfor gjøre det vanskeligere og skifte image på en måte i det gamle miljø. Det blir lettere og "late som" om du ikke er typen som stresser på en ny jobb hvor ingen kjenner deg, for deretter å følge opp ditt nye rolige image.

Men så er den berømte nissen på lasset da, den følger gjerne med. Så har du ikke klart å mestre stresset, altså blitt frisk, så er det lett og sette igang høygiret på ny jobb likevel.

Så hvis du er typen som gjerne må gi 100% og strekke til, så blir en ny jobb og nye rutiner noe som vil trenge ekstra innsats en stund, og da blir du stresset.

Jeg synes forøvrig du var veldig mild jeg, for det å gi 100% er da ikke noe, jeg skulle gjerne ha gitt sånn bortimot 200% jeg for å føle at jeg virkerlig strekker til og duger. 100% er da bare for slike latsabber....

Fra spøk til alvor, så vil jeg foreslå at du finner deg sjæl slik som Finn Kalvik, og roter litt rundt i grøten til du finner ut hva som styrer deg egentlig. Når du har funnet mønstret i deg som leder deg til stresset, er det på tide og starte i jobb igjen og praktisere din nye viten.

Men det aller første du må gjøre er å tenke at dette er ikke skamfult eller noe, men dette er interessant, og dette er kilden og gaven til deg for å lære deg selv bedre og kjenne.

[Gjest radiocure]

Jeg mener at limma sine erfaringer er det som er representativt for pasientene behandlet med SSRI.

Jeg må ha behandlet mange tusen, og jeg kjenner overhode ikke igjen det sutregnålet som ofte er gjennomgangsmelodien på mange psyknettsted.

Nesten alle blir litt kvalme i starten.

En god del (for mange) får seksuelle bivirkninger.

Alle med stor angst får forverring de første tre ukene om de ikke får benzo i tillegg i denne tiden.

Noen klager over at de blir noe avflatet. En del av dosse bør bli det. Det er bla deres emosjonelle reaktivitet som fører dem til psykiatrien.

*Det er nok et svært skjevt utvalg som skriver om bivirkninger.

*En god del av disse får SSRI på feil indikasjon (pf).

*Ole Edvard Antonsen og jeg har samme type trompet. Det høres ikke likt ut når vi spiller. Vi har ulik kompetanse i å bruke trompet.

Slik er det også med verktøyet SSRI. Legen som forskriver det, må også kunne bruke det.

Sitat: "Jeg må ha behandlet mange tusen, og jeg kjenner overhode ikke igjen det sutregnålet som ofte er gjennomgangsmelodien på mange psyknettsted."

Hva mener du egentlig med dette?

[Gjest jeg undertegner ikke]

Jeg mener at limma sine erfaringer er det som er representativt for pasientene behandlet med SSRI.

Jeg må ha behandlet mange tusen, og jeg kjenner overhode ikke igjen det sutregnålet som ofte er gjennomgangsmelodien på mange psyknettsted.

Nesten alle blir litt kvalme i starten.

En god del (for mange) får seksuelle bivirkninger.

Alle med stor angst får forverring de første tre ukene om de ikke får benzo i tillegg i denne tiden.

Noen klager over at de blir noe avflatet. En del av dosse bør bli det. Det er bla deres emosjonelle reaktivitet som fører dem til psykiatrien.

*Det er nok et svært skjevt utvalg som skriver om bivirkninger.

*En god del av disse får SSRI på feil indikasjon (pf).

*Ole Edvard Antonsen og jeg har samme type trompet. Det høres ikke likt ut når vi spiller. Vi har ulik kompetanse i å bruke trompet.

Slik er det også med verktøyet SSRI. Legen som forskriver det, må også kunne bruke det.

Sutregnålet?

Ingen liker vel i bunn og grunn å gå på medisiner! Selv om man innser om man for en periode må. Og ssri har jo bivirkninger som du skriver, som andre medisiner. Det er vel ikke til å stikke under en stol.

Jeg feks, liker ikke den apatiske følelsen jeg får av ssri.

Det har lagt utrolig mange byrdet til min bør!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sitat: "Jeg må ha behandlet mange tusen, og jeg kjenner overhode ikke igjen det sutregnålet som ofte er gjennomgangsmelodien på mange psyknettsted."

Hva mener du egentlig med dette?

1. Jeg er ikke i stand til å gjøre utsagnet tydeligere.

2. Om du følger med på DOL eller tilsvarende fora over noen måneder, vil du se at det finnes en liten gruppe brukere som på grunnlag av sine egne, og for dem høyst reellle, bivirkninger, har fått en misjonsbefaling der de synes å skulle frelse verden fra SSRIenes redsler.

Med sin egen navle som referansepunkt har de ikke evnen til å se helheten blant SSRI-brukerne. Den store majoritet som blir deprimert, får behandling, blir bra, går videre i livet, men ikke blir sittende på slike fora og fortelle om det.

Tilsvarende anti-grupper kjenner jeg ikke mange av i forhold til andre lidelser eller behandlingsformer.

[bassse]

Nesten all psykofarma gir bivirkninger, men ingen gir permanent skade. Man prøver dem ut i en måned eller to, for så å veie fordeler og ulemper mot hverandre.

Man risikerer IKKE så "zombie" at man ikke fullt og helt kan veie opp ulemper og fordeler.

Mange av de som klager på at de blir flatet ut bør også tenke etter om de følelses- og humørsvingningen de hadde før kanskje var over det normale hos friske mennesker generelt.

[Adriana]

1. Jeg er ikke i stand til å gjøre utsagnet tydeligere.

2. Om du følger med på DOL eller tilsvarende fora over noen måneder, vil du se at det finnes en liten gruppe brukere som på grunnlag av sine egne, og for dem høyst reellle, bivirkninger, har fått en misjonsbefaling der de synes å skulle frelse verden fra SSRIenes redsler.

Med sin egen navle som referansepunkt har de ikke evnen til å se helheten blant SSRI-brukerne. Den store majoritet som blir deprimert, får behandling, blir bra, går videre i livet, men ikke blir sittende på slike fora og fortelle om det.

Tilsvarende anti-grupper kjenner jeg ikke mange av i forhold til andre lidelser eller behandlingsformer.

Du har nok rett i at det er mer sutring her på forumet enn det er i virkeligheten. Det er nok som limma sier, at det er de som har de verste erfaringene som har størst behov for å klage her. Det gjør at det ser ut som at de fleste ikke får god hjelp av medisiner og psykoterapi og at psykiatrien fremstilles på en verst mulig måte.

Setter pris på at både du og limma minner om forskjellen mellom virkelighet og internett :-)

Når vi snakker om antidepressiva må jeg bare si at jeg har mest gode erfaringer med medisinbruk. Jeg måtte prøve mange ulike AD før jeg fant en som fungerte, men til gjengjeld fungerer den kjempebra!

[Gjest hodet]

Sitat: "Jeg må ha behandlet mange tusen, og jeg kjenner overhode ikke igjen det sutregnålet som ofte er gjennomgangsmelodien på mange psyknettsted."

Hva mener du egentlig med dette?

NHD`s svar må leses i sammenheng med mine spørsmål i innlegget og ikke trekkes ut av sammenhengen !

Mitt råd er at vi alle må være kritiske til hva vi leser på disse forumene, eller mer spesifisert, vi må være forsiktig med å konkludere ut fra noe vi leser i forumene.

[Gjest bry]

NHD`s svar må leses i sammenheng med mine spørsmål i innlegget og ikke trekkes ut av sammenhengen !

Mitt råd er at vi alle må være kritiske til hva vi leser på disse forumene, eller mer spesifisert, vi må være forsiktig med å konkludere ut fra noe vi leser i forumene.

Greit nok det.

Men mangen tar det en psykiater sier meget alvorlig,han er jo psykiater,da må han vite det...

Jeg er ikke en av dem.

Ellers er vi jo bare vanlige mennesker som diskuterer,ser ikke noe galt i det.

Tror folk her har hode til å være kritisk når det trengs,virker sånn....

En tar til seg det som er rett for seg selv,det er jo det som er riktig også.

Men litt kritikk må NHD tåle,han er jo ganske kritisk selv....C",)

[Gjest skremt og provosert]

Sutregnålet?

Ingen liker vel i bunn og grunn å gå på medisiner! Selv om man innser om man for en periode må. Og ssri har jo bivirkninger som du skriver, som andre medisiner. Det er vel ikke til å stikke under en stol.

Jeg feks, liker ikke den apatiske følelsen jeg får av ssri.

Det har lagt utrolig mange byrdet til min bør!!

Det var drøy NHD! Sutre-gnålet?

Skremmende at du du og andre som skriver ut disse stoffene ikke tar de som ikke tåler det på alvor. For de finnes, det kan jeg love deg.

De legene og psykiatikerne jeg har vært i kontakt med er veldig klar over at ikke alle tåler ssri. Merkelig at du som har behandlet mange tusen ikke er klart over dette. Den holder bare ikke!!!-

Jeg tålte dem ikke,har aldri vært så syk som da jeg brukte disse. Og jeg har GAD, og ikke pf. Av de jeg kjenner som har brukt/bruker ssri har omtrent halvparten bra effekt.

en fjerdepart ikke eller liten effekt og en siste fjerdepart føler seg rett og slett forgiftet.

Vær ærlig!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det var drøy NHD! Sutre-gnålet?

Skremmende at du du og andre som skriver ut disse stoffene ikke tar de som ikke tåler det på alvor. For de finnes, det kan jeg love deg.

De legene og psykiatikerne jeg har vært i kontakt med er veldig klar over at ikke alle tåler ssri. Merkelig at du som har behandlet mange tusen ikke er klart over dette. Den holder bare ikke!!!-

Jeg tålte dem ikke,har aldri vært så syk som da jeg brukte disse. Og jeg har GAD, og ikke pf. Av de jeg kjenner som har brukt/bruker ssri har omtrent halvparten bra effekt.

en fjerdepart ikke eller liten effekt og en siste fjerdepart føler seg rett og slett forgiftet.

Vær ærlig!

Det er ok. Jeg anerkjenner helt at du og en del andre har hatt bivirkninger. Om du leser det opprinnelige innlegget, er jeg heller ikke ute etter å underkjenne dette.

Jeg reagerer negativt på den lille gruppen av personer som driver misjonering og skremselspropaganda for at andre ikke skal forsøke SSRI.

Om det er slik som du skriver, at 50% blir bra, og de andre blir kvitt sine bivirkninger når de slutter med medisinen, må vel konklusjonen være at det er fornuftig å prøve.? Spesielt når alternativet er å fortsette uendret med en sykdom med så alvorlige symptomer og funksjonsnedsettelse.

[Gjest none]

Det var drøy NHD! Sutre-gnålet?

Skremmende at du du og andre som skriver ut disse stoffene ikke tar de som ikke tåler det på alvor. For de finnes, det kan jeg love deg.

De legene og psykiatikerne jeg har vært i kontakt med er veldig klar over at ikke alle tåler ssri. Merkelig at du som har behandlet mange tusen ikke er klart over dette. Den holder bare ikke!!!-

Jeg tålte dem ikke,har aldri vært så syk som da jeg brukte disse. Og jeg har GAD, og ikke pf. Av de jeg kjenner som har brukt/bruker ssri har omtrent halvparten bra effekt.

en fjerdepart ikke eller liten effekt og en siste fjerdepart føler seg rett og slett forgiftet.

Vær ærlig!

Poenget er vell ikke at AD ikke gir bivirkninger, men at de som har opplevd å få noen ser det som en fanatisk plikt å opplyse verden.

Har hvert igjennom store deler av medisinrekka før de fant noe som fungerte. Noen AD fungerte ikke, et AD ramlet jeg om av og sykepleier og lege fant ikke blodtrykk eller puls på eb stund. Andre AD har jeg blitt hypoman av.

Venninnen min tåler ikke ibux og lignende smertestillende.

Bestemor tåler ikke marevan og heller ikke enkelte antibiotika.

Ingen av oss har laget en religion ut av det. Er medisinen så ille så slutt på den og prøv en ny eller la være.