SSRI og behandlingsresultater

[Gjest skremt og provosert]

Det er ok. Jeg anerkjenner helt at du og en del andre har hatt bivirkninger. Om du leser det opprinnelige innlegget, er jeg heller ikke ute etter å underkjenne dette.

Jeg reagerer negativt på den lille gruppen av personer som driver misjonering og skremselspropaganda for at andre ikke skal forsøke SSRI.

Om det er slik som du skriver, at 50% blir bra, og de andre blir kvitt sine bivirkninger når de slutter med medisinen, må vel konklusjonen være at det er fornuftig å prøve.? Spesielt når alternativet er å fortsette uendret med en sykdom med så alvorlige symptomer og funksjonsnedsettelse.

Jeg driver ikke skremselspropagnada, sier det som det er. Har sett folk bli bra, og det synes jeg er viktig å få frem. Og har vel ikke hatt ett innlegg uten å nevne det.

Ekteskapet mitt hadde røket om ikke mannen min hadde fått hjelp av ssri, da han var konstant sint, og jeg var hoggestabben i mer enn ti år. Så Jeg har virkelig sett hvor bra de kan virke. Han er en helt annen person i dag. Jeg imidlertid sliter med ettervirkninger etter denne nedpsykingen over så mange år.

Men det er ikke ærlig å ikke oppgi hva slags bivirkninger som mange får. At man får abstinenser under seponering etc.

Føler dette er en plikt å opplyse folk.

Men jeg skjønner jo også hvorfor dere ikke gjør det, for da ville vil ikke noen tatt sjanssen på å prøve. For det er en prøve og feile medisin.

Og vær klar over en ting, på dette forumet er det mest personer som har nytte av ssri, og jeg er virkelig glad for at disse får hjelp. Andre får ikke noen respons her.

Men å kalle oss andre (husker heldigvis ikke utrykket du brukte)-- når vi er redde for hva som skjer med oss, det er å gå for langt. Vi også ha lov å utrykke får frustrasjon.

Selv sliter jeg nå med ettervirkniner etter mitt ssri forsøk. Har ikke vært depreimert før, men hatt angst. Angsten økte under hele ssri forsøket, og jeg hadde bare bivirkninger, men ville allikevel prøve ett år. Og ikke slutte for tidlig.

Nå som jeg har seponert sliter jeg plutselig med depresjoner, og det har jeg ikke hatt før???

Er det forklarbart??

[Gjest en som har klaget]

1. Jeg er ikke i stand til å gjøre utsagnet tydeligere.

2. Om du følger med på DOL eller tilsvarende fora over noen måneder, vil du se at det finnes en liten gruppe brukere som på grunnlag av sine egne, og for dem høyst reellle, bivirkninger, har fått en misjonsbefaling der de synes å skulle frelse verden fra SSRIenes redsler.

Med sin egen navle som referansepunkt har de ikke evnen til å se helheten blant SSRI-brukerne. Den store majoritet som blir deprimert, får behandling, blir bra, går videre i livet, men ikke blir sittende på slike fora og fortelle om det.

Tilsvarende anti-grupper kjenner jeg ikke mange av i forhold til andre lidelser eller behandlingsformer.

Nei og hvorfor?

Jeg tror ikke det finnes mange medisiner man blir så syk av som ssri når man ikke tåler dem. Det er skremmende!

-og de som har opplevd det føler det er viktig at folk skal vite hva de kan risikere før de begynner. Har sannsynligvis ikke fått den informasjonen selv av legen.

Men det er jo ca halvparten som blir bra da, og enda flere som tåler dem bra- og det er jo selvsagt like viktig å få med.

Men har ikke hørt om mange som ikke sliter med abstinenser i større og mindre grad når de seponerer. De er nok i fåtall.