Gutt 10 år. Har han et psykisk problem?

1. januar 2006

Vår sønn fyller 10 år om noen uker. På skolen er han sjenert og utpreget stille. Heldigvis har han mange venner. Hjemme lager han bråk hele tiden. Virker nesten aldri glad. Han har hatt søvnproblemer hele livet. Han vil ikke ha på seg nye klær. Bruker den samme genseren,buksa og undertøy hver dag. Klipper av alle lappene som er i tøyet. Vil ikke bruke klokke, belte o.l fordi det strammer. Når han skal sove må han tisse flere ganger. Dette gjelder også når han skal ut av huset. Når han sover ligger han under overmadrassen sin. Han er ikke glad i sammenkomster hvor det er store forsamlinger. F.eks 17mai, juletrefester osv. Han takler ikke å tape og mener at alt dreier seg om han. Han har en lillebror på 7 år som er enkel og grei. 10 åringen er sint og frekk og smiler sjeldent. Når han spiller playstation eller ser på tv, så rydder han unna ting som virker forstyrrende.(noe han ser i øyekroken). Det er så mye som er et problem for han. Vi vet ikke om det er psykisk eller om han bare er trassen og vanskelig. Han har en bestefar som er manisk depressiv. Vi vet lite om denne sykdommen, men vet at det kan være arvelig.Kan det være noen sammenheng her? Vi var i kontakt med PP-tjensten for 2 år siden. Siden han var så snill og grei på skolen, så var det ikke noe de ville gjøre. Bør vi oppsøke barne og ungdomspsykriatien for å bli satt på venteliste for utredning?Tror du at han har psykisk problem, eller er det vi som mislykkes med oppdragelsen? Takknemlig for svar. Hilsen fortvilte og frustrerte foreldre.

1. januar 2006

Jeg beklager at dette ikke blir et svar med vitenskapelig belegg.

Svaret er kun en systematisering av de assosiasjoner jeg får når jeg leser innlegget ditt. Assosiasjonene bygger kun på litt over 20 års erfaring i faget.

Ja, jeg tror dessverre at det er noe psykisk galt med sønnen deres. Jeg tror ikke det har noe med oppdragelse å gjøre. Jeg tror dette er noe han er født med.

Om dere oppsøker BUP, kan et av to skje.

1. Du treffer de som gjerne vil avkrefte og berolige. De vil finne nok å støtte seg på - ikke minst i mangel på klare, konkrete symptomer så langt.

2. Du vil treffe de nysgjerrige med faglige ambisjoner. De vil kunne starte en utredning som kanskje vil bringe noe allerede nå. Kanskje kan noe av det behandles.

Mest trolig er (sett med mine øyne) det at tydelig gjennombrudd av symptomer kommer en gang mellom 15 og 20 (25) års alder.

1. januar 2006

Lillebror på sju, som er enkel og grei. Neppe et resultat av mislykket oppdragelse dette.

Jeg ville absolutt ha fått han utredet av barne og ungdomspsykiatrien. Dette ligner på asperger syndrom. Både dette med å ikke takle store forsamlinger som 17mai og juletrefester. Går i de samme klær hele tiden, klipper bort lapper på tøy, sansynligvis fordi det er vondt når de kommer borti huden. Klokker og belter er ekkelt. Kanskje sømmer på klær også er ekle (gjør vondt). Abhengig av orden og må rydde bort ting som er i øyenkroken. Er opptatt av seg selv (egosentrisk) osv. Asperger var det som slo meg, men kan og ligne på adhd, det er endel likhetstrekk der, og noen har begge deler.

Mange med asperger oppfører seg eksemplarisk på skolen, og tar ut frustrasjonen når de kommer hjem. Derfor er det også lett og tro at dette dreier seg om problemer i hjemmet.

Om du vil ha mer info, se på hjemmesiden til autismeforeningen.

meld deg inn i disse forumene:

http://www.tistelbarna.net

http://www.bokstavbarna.no

Her er det mange som kan erfaring med disse tilstander.

Så vidt jeg har hørt, så forekommer asperger ofte i familier der noen har diagnose manisk depresiv.