stor andel arv?

[Gjest yst]

Denne familien min altså! Den får meg til å begynne å lure på hvor stor andel av mine problemer som er arv og hvor stor andel som skyldes dårlig oppvekst.

Først litt om meg og mine problemer:

Jeg er 31 år gammel. Har vært plaget med spiseforstyrrelser av og på siden videregående og fram til for 4-5 år siden. Svingt fram og tilbake mellom overvektig og lett undervektig. (SF er fremdeles med meg i tankene/ følelsene, men jeg spiser stort sett normalt og har stabil normal vekt). Har vinterdepresjoner og store problemer i forbindelse med mens (PMS). Ellers kan jeg ved litt motgang også gå i vranglås og streike, for så og bli deprimert, utenom pms og mørketiden. Har en voldsom samvittighet og føler meg som en dritt dersom jeg ikke oppfyller mine til dels høye krav. Har en typisk sort-hvitt tankegang, som også er typisk for spiseforstyrrede mennesker.

Jeg er avhengig av en god rytme på livet mitt for å holde vranglås/ depresjoner unna. Kost er også viktig. Sukker og uregelmessige måltider er en belastning. Ser en klar sammenheng. Det er vanskelig å holde på en god rytme over langen. Jeg syns rutiner blir kjedelige i lengden! Syns det er vanskelig å holde motivasjonen oppe til jeg er i mål med oppgaver. Blir mye skippertak. Men har nå fått noen vekttall hva utdanning angår.

Har vært hos nevropsykolog for test i forbindelse med en utmattelse etter en virus. Ikke noe i veien med mitt potensial. Gjorde det veldig bra på testen. Fått psykoterapi tidligere. Ikke fått noen diagnose. Fikk vite at jeg hadde en del depressivt tankeinnhold i tilknytning til mitt selvbilde, men ikke ellers. Aldri tatt noen medisiner for psyken.

Så var det familien min:

Pappa er en person som fortrenger ting og er en smule melankolsk. Men han har høyere utdanning og en leder stilling og fungerer bra på jobb, selv om han ikke er/ har vært den perfekte far. I min mors familie er det derimot en god del å peke på.

Mamma har ikke hatt en lett oppvekst. Morfar har blitt beskrevet som tyrann. En oppfarende kontrollfrik. Mormor med jernhelse, har stått rak gjennom hele samlivet. Men akk, vært feig! Latt mannen holde på og bare glattet over. Selv om barna hennes led.

Mamma har enormt lav stressterskel, setter egne behov foran sine barns. Veldig avhengig av å være med sin mor. Mormor jatter med og klapper mamma med hårene. Mamma har manipulert med meg og mine søskens følelsesliv når hun har trengt det. For at vi skal gjøre det hun vil, eller for at vi skal oppføre oss kritikkverdig slik at hun fikk sympati for at vi var ”slitsomme og vanskelige”. Stakkars dame! (Pappa har ikke grepet inn). Mamma er et utpreget rutinemenneske har hatt den samme jobben hele livet. Selv om hun beklager seg. Skal hun gi av seg selv er det når hun selv finner det for godt, på hennes premisser. Det er vanskelig å be om tjenester.

Vi har vært til familieterapi ved en anledning. Psykologen sa da at det virket som om tankene til mamma løp løpsk. Sporer av når vi snakker og liker ikke lange tankerekker (noe som er typisk min far og samt meg selv...).

Søsteren til mamma er nok enda lenger syltet ned i en psykiatrisk diagnose, uten at jeg tør tippe hva den kan være. Sur, innesluttet, forknytt, stresset, manipulerende og kritiserende ovenfor ektefelle i alle fall. Barna hennes er innesluttet, forknytte og preges av sterk sosial angst. Har ingen/ få venner til tross for at de er i begynnelsen av 20 åra.

Søsknene mine har også problemer. Er mer utadvendte og ressurssterke enn søskenbarna være, men har dessverre misbrukt hasj av og på siden i midten av tenårene. Spillegalskap, humørsvingninger og en anledning med psykose på den ene. Den andre har en form for sosial angst, forbi mot ansvar, autoriteter, forpliktelser. Kan bli deprimert. Begge resignerer m.t.p skole og jobb. Noe ulikt våre foreldre som går på jobben uansett.

Jeg må legge til at terapeuter jeg har snakket med sier jeg og mine søsken har blitt utsatt for omsorgssvikt og psykisk mishandling. Det kan jo gi hvem som helst problemer. Men jeg registrerer også at det ikke finnes noen ”løvetann barn” i min familie. Ingen som har kommet seg gjennom oppveksten dominert av skakkjørte voksne uten å få problemer. Peker dette på at det er en stor arvelig komponent inne i bildet? Hvilke diagnoser er det da evt det kan være snakk om. Er spesielt interessert i å vite hva du tenker om mamma og meg selv.

[Gjest yst]

Må legge til at min mor ikke er deprimert. Kan ikke huske at hun noen gang har hatt kraftig depresjon. Bare nerver. Ganske ulikt barna hennes.

[Gjest Yst]

Må legge til at min mor ikke er deprimert. Kan ikke huske at hun noen gang har hatt kraftig depresjon. Bare nerver. Ganske ulikt barna hennes.

Er redd dette ble et litt langt og komplisert innlegg???

Skulle gjerne hatt tilbakemeldinger på hva disse problemene familien min strir med kommer av.

Er det mye arv her, eller er det miljøskader som går igjen?

Hvis arv: Moderat versjon av ADHD? Bipolar? Depresjoner? Nerver?

[jeg vil leve]

Er redd dette ble et litt langt og komplisert innlegg???

Skulle gjerne hatt tilbakemeldinger på hva disse problemene familien min strir med kommer av.

Er det mye arv her, eller er det miljøskader som går igjen?

Hvis arv: Moderat versjon av ADHD? Bipolar? Depresjoner? Nerver?

hei igjen.

det første på inlegget ditt er jo som og høre meg da. svart hvitt tankegang og en enorm skyldfølse for at man ikke får gjort nok.

hva arv og miljø har og si vet jeg ikke, men noe er vel der tenker jeg uten at jeg kan vite det.

spiseforstyrrelenne hva er det. får du da kontroll over noe? er det det du føler?

eller menr du at du er for tykk?.

jeg sliter med mat selv men da er det for at jeg har kontroll over noe og det følse godt.

har du ett nært forhold til din fam? og bryr dem seg om deg nå når du er blitt voksen?

nei disse foreldrenne er ikke lette og forstå seg på huff

klem

[Gjest yst]

hei igjen.

det første på inlegget ditt er jo som og høre meg da. svart hvitt tankegang og en enorm skyldfølse for at man ikke får gjort nok.

hva arv og miljø har og si vet jeg ikke, men noe er vel der tenker jeg uten at jeg kan vite det.

spiseforstyrrelenne hva er det. får du da kontroll over noe? er det det du føler?

eller menr du at du er for tykk?.

jeg sliter med mat selv men da er det for at jeg har kontroll over noe og det følse godt.

har du ett nært forhold til din fam? og bryr dem seg om deg nå når du er blitt voksen?

nei disse foreldrenne er ikke lette og forstå seg på huff

klem

Takk for svar. Kjempe å få kommentarer på mitt lange innlegg.

Jeg vet pr dagsdato ikke NØYAKTIG hva de spiseforstyrrelsene mine er for noe. Men at de er mer enn det å ta seg ut vet jeg. Henger sammen med psykiske vansker.

På det verste var mye mat, usunn mat, sunn mat, lite mat osv min måte å uttrykke alle følelser på. Glede, sinne, tristhet, ensomhet, skam osv. Jeg hadde ikke kontakt med følelsene mine på normal måte. Maten kom inn i bildet med en gang jeg følte noe... Så ble også kroppen i perioder avhengig av sukker og da var det ikke lenger bare snakk om psykisk kontroll og følelser, men også en fysiologisk greie.Så har det også blitt bruk som straff. Å ikke spise eller å spise så masse at kroppen lider. Kunne sagt så masser mer, for det er komplekst.

Har lest et sted at en del spiseforstyrrede personer kan være borderline pasienter. Derfor jeg lurte.

Når det gjelder familien har vi kontakt. Mamma og pappa er skilt. De har hver sine feil, men heldigvis ikke på samme felt. De bryr seg nok om meg på sin måte, men det er mange skuffelser og ting som det blir rippet opp i til stadighet.

Vi er fremdeles nedprioritert. Og det er fremdeles forskjellsbehandling fra mor sin side. Der jeg rangerer nederst.Det er overhodet ikke noe gode familieforhold nå heller, men det intense hatet til min mor er borte. Det er godt, for å hate noen er et voldsomt energisluk og forurenser hele tilværelsen.

[jeg vil leve]

Takk for svar. Kjempe å få kommentarer på mitt lange innlegg.

Jeg vet pr dagsdato ikke NØYAKTIG hva de spiseforstyrrelsene mine er for noe. Men at de er mer enn det å ta seg ut vet jeg. Henger sammen med psykiske vansker.

På det verste var mye mat, usunn mat, sunn mat, lite mat osv min måte å uttrykke alle følelser på. Glede, sinne, tristhet, ensomhet, skam osv. Jeg hadde ikke kontakt med følelsene mine på normal måte. Maten kom inn i bildet med en gang jeg følte noe... Så ble også kroppen i perioder avhengig av sukker og da var det ikke lenger bare snakk om psykisk kontroll og følelser, men også en fysiologisk greie.Så har det også blitt bruk som straff. Å ikke spise eller å spise så masse at kroppen lider. Kunne sagt så masser mer, for det er komplekst.

Har lest et sted at en del spiseforstyrrede personer kan være borderline pasienter. Derfor jeg lurte.

Når det gjelder familien har vi kontakt. Mamma og pappa er skilt. De har hver sine feil, men heldigvis ikke på samme felt. De bryr seg nok om meg på sin måte, men det er mange skuffelser og ting som det blir rippet opp i til stadighet.

Vi er fremdeles nedprioritert. Og det er fremdeles forskjellsbehandling fra mor sin side. Der jeg rangerer nederst.Det er overhodet ikke noe gode familieforhold nå heller, men det intense hatet til min mor er borte. Det er godt, for å hate noen er et voldsomt energisluk og forurenser hele tilværelsen.

det med borderline kan jo stemme det for det er jo fyktelig selvdstruktivt å "straffe" seg selv med mat. borderlinere gjør jo slike ting de.

skader seg selv på en måte.

du fikk ikke noe hjelp sa du?

kansje du skulle ha fått det?

du kan jo skrive mailen din eller msn din her så kan jeg legge deg til om du vil.

klem

[Gjest yst]

det med borderline kan jo stemme det for det er jo fyktelig selvdstruktivt å "straffe" seg selv med mat. borderlinere gjør jo slike ting de.

skader seg selv på en måte.

du fikk ikke noe hjelp sa du?

kansje du skulle ha fått det?

du kan jo skrive mailen din eller msn din her så kan jeg legge deg til om du vil.

klem

Fant dette om borderline på nettet (www.aaa.dk)

Borderline personlighedsforstyrrelse er karakteriseret ved udtalt tendens til at handle impulsivt og uoverlagt uden hensyntagen til mulige konsekvenser. Humøret er ustabilt og lunefuldt, og der er tilbøjelighed til følelsesmæssige udbrud og manglende evne til at styre følelsesudladninger. Der er en tendens til stridbarhed og konfliktsøgende adfærd, specielt når handlinger hindres eller bremses. Der skelnes mellem to undergrupper, den impulsive type, der er præget af ustabile følelser og manglende kontrol over egne impulser, og borderline typen, der yderligere er karakteriseret ved usikker selvopfattelse og mismod, af intense men ustabile forhold til andre mennesker og af en tendens til selvødelæggende adfærd.

[jeg vil leve]

Fant dette om borderline på nettet (www.aaa.dk)

Borderline personlighedsforstyrrelse er karakteriseret ved udtalt tendens til at handle impulsivt og uoverlagt uden hensyntagen til mulige konsekvenser. Humøret er ustabilt og lunefuldt, og der er tilbøjelighed til følelsesmæssige udbrud og manglende evne til at styre følelsesudladninger. Der er en tendens til stridbarhed og konfliktsøgende adfærd, specielt når handlinger hindres eller bremses. Der skelnes mellem to undergrupper, den impulsive type, der er præget af ustabile følelser og manglende kontrol over egne impulser, og borderline typen, der yderligere er karakteriseret ved usikker selvopfattelse og mismod, af intense men ustabile forhold til andre mennesker og af en tendens til selvødelæggende adfærd.

ja det var veldig lite om det da.

det finnes ikke så mye om det på norsk egentlig.

best og snakke meg noen som kan dette..

ikke tro alt du leser heheheheh

klem

[Gjest yst]

Fant dette om borderline på nettet (www.aaa.dk)

Borderline personlighedsforstyrrelse er karakteriseret ved udtalt tendens til at handle impulsivt og uoverlagt uden hensyntagen til mulige konsekvenser. Humøret er ustabilt og lunefuldt, og der er tilbøjelighed til følelsesmæssige udbrud og manglende evne til at styre følelsesudladninger. Der er en tendens til stridbarhed og konfliktsøgende adfærd, specielt når handlinger hindres eller bremses. Der skelnes mellem to undergrupper, den impulsive type, der er præget af ustabile følelser og manglende kontrol over egne impulser, og borderline typen, der yderligere er karakteriseret ved usikker selvopfattelse og mismod, af intense men ustabile forhold til andre mennesker og af en tendens til selvødelæggende adfærd.

Fant dette fra www.lommelegen.no

Borderline er et uttrykk som nå er erstattet med uttrykket "emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse". Emosjonelt ustabil personlighets-forstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt følelsesliv, ofte med mye sinne. Personen går lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med å kontrollere seg når han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for å bli forlatt, og kan fort føle en tomhetsfølelse. Når de er alene vil de ikke føle at de er verdt noen ting, det er bare ”tomt”. Personen trenger andre for å føle at de eksisterer, det er som om de ”låner” sin identitet fra andre.

[jeg vil leve]

Fant dette fra www.lommelegen.no

Borderline er et uttrykk som nå er erstattet med uttrykket "emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse". Emosjonelt ustabil personlighets-forstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt følelsesliv, ofte med mye sinne. Personen går lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med å kontrollere seg når han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for å bli forlatt, og kan fort føle en tomhetsfølelse. Når de er alene vil de ikke føle at de er verdt noen ting, det er bare ”tomt”. Personen trenger andre for å føle at de eksisterer, det er som om de ”låner” sin identitet fra andre.

ja slik er det. i større eller mindre grad.

men ikke alt stemmer på alle da

tror du at du har det?

[Gjest yst]

ja slik er det. i større eller mindre grad.

men ikke alt stemmer på alle da

tror du at du har det?

Noe stemmer litt, men ikke alt. Jeg er ikke en som har intense, ustabile forhold eller vennskap....Snarer tvert i mot!

Ikke er jeg veldig impulsiv, men jeg er veldig usikker i blant. Og straffer meg selv,men på en light måte, ingen selvskading.

Tja, vet ikke! Tror nesten ikke at jeg er borderline... Går ikke til behandling nå. Vanskelig å få behandling i denne kommunen, pluss at det er så mange som er så mye dårligere enn meg og som blir prioritert foran meg.

[jeg vil leve]

Noe stemmer litt, men ikke alt. Jeg er ikke en som har intense, ustabile forhold eller vennskap....Snarer tvert i mot!

Ikke er jeg veldig impulsiv, men jeg er veldig usikker i blant. Og straffer meg selv,men på en light måte, ingen selvskading.

Tja, vet ikke! Tror nesten ikke at jeg er borderline... Går ikke til behandling nå. Vanskelig å få behandling i denne kommunen, pluss at det er så mange som er så mye dårligere enn meg og som blir prioritert foran meg.

det er ikke bra da at du ikke får hjelp. det skulle alle ha hatt