Aldri ferdig?

[Vidje]

Etter å ha vært relativt kontrollerbar de siste årene, er alt nå kommet tidobbelt tilbake. Det ble utløst av at jeg registrerte at jeg hadde gått noe ned i vekt i sommer. Dermed begynte jeg å spise mindre og mindre, nå spiser jeg aldri uten å kaste opp etterpå. Har gått ned ca 25 kg siden august. At spiseforstyrrelsen (som jeg trodde var over) kom tilbake, har medført en forverring av en ganske så kronisk depresjon. Etter å ha levd relativt normalt et par år, fortoner livet seg nå som følgende: Spiser som nevnt ovenfor, sover svært lite (maks 1,5 timer sammenhengende med sovemedisiner), skader meg (enkelte kutt burde vært sydd), tankene blir mer og mer sprø og jeg blir mer og mer lei av livet. Har hele tiden gått på antidepresiva som har effekt. Har egentlig meget god kontakt med behandlingapparatet, men tør ikke være helt ærlig om hvor ille det er nå. Orker ikke flere innleggelser. Spørsmålet er egentlig: Faen, jeg er 40 år, blir jeg aldri ferdig med dette???

[thinkerbell]

Nei, jeg tror ikke du blir ferdig før du setter døren på vidt gap ovenfor de som er der for å hjelpe deg.

Den sirkelen du er inne i er et rent helvete, men du virker sterk og du kan bryte ut og skape deg et etterhvert `godt liv`.

Først av alt må du bestemme deg; er det livet jeg har godt nok for meg eller vil jeg noe bedre. Jeg håper du velger det siste, samler sammen det du har av mot og legger _alt_ frem for din behandler -først da kan du begynne å jobbe. Det du driver med nå er kun "lapping" og "plastring" av gamle skavanker og det holder ikke i lengden. Du har slitt i mange år og må gå grundigere til verks.

Jeg håper du satser. Du kan få det bedre med deg selv enn slik du har det nå.

[Vidje]

Nei, jeg tror ikke du blir ferdig før du setter døren på vidt gap ovenfor de som er der for å hjelpe deg.

Den sirkelen du er inne i er et rent helvete, men du virker sterk og du kan bryte ut og skape deg et etterhvert `godt liv`.

Først av alt må du bestemme deg; er det livet jeg har godt nok for meg eller vil jeg noe bedre. Jeg håper du velger det siste, samler sammen det du har av mot og legger _alt_ frem for din behandler -først da kan du begynne å jobbe. Det du driver med nå er kun "lapping" og "plastring" av gamle skavanker og det holder ikke i lengden. Du har slitt i mange år og må gå grundigere til verks.

Jeg håper du satser. Du kan få det bedre med deg selv enn slik du har det nå.

Og det er her problemet ligger. Som sagt har jeg faktisk god kontakt med behandler. Noe kjipt har da også kommet frem i løpet av høsten, og det takler jeg dårlig. Enkelte ting fører faktisk til større skam når de blir "allment" kjent. Det som per i dag ikke er "kjent" er at hund og katter er omplassert. Hvorfor? Tja, det er vel det jeg sitter og tenker på nå. Det jeg vet, er at dette fort kan føre til innleggelse. Og det er ingen løsning på sikt...

[Gjest yst]

Og det er her problemet ligger. Som sagt har jeg faktisk god kontakt med behandler. Noe kjipt har da også kommet frem i løpet av høsten, og det takler jeg dårlig. Enkelte ting fører faktisk til større skam når de blir "allment" kjent. Det som per i dag ikke er "kjent" er at hund og katter er omplassert. Hvorfor? Tja, det er vel det jeg sitter og tenker på nå. Det jeg vet, er at dette fort kan føre til innleggelse. Og det er ingen løsning på sikt...

Tror ikke jeg skjønte dette helt... Hund og katter er omplassert?? Har du vært så dårlig at du ikke klarer å ta vare på dine kjæledyr?

SF er i alle fall noe herk. Kan ikke tørrlegges slik en alkoholiker kan. Må forholde oss til mat, enten en spiser for mye eller vegrer seg.

Har du sjekket om du har mangler. Sies at zink- og fettsyre (omega 3 osv) mangel er opprettholdene faktorer. Når man vegerer seg er det lett å få mangler og de gjør det enda vanskeligere å hoppe av karusellen.

[Vidje]

Tror ikke jeg skjønte dette helt... Hund og katter er omplassert?? Har du vært så dårlig at du ikke klarer å ta vare på dine kjæledyr?

SF er i alle fall noe herk. Kan ikke tørrlegges slik en alkoholiker kan. Må forholde oss til mat, enten en spiser for mye eller vegrer seg.

Har du sjekket om du har mangler. Sies at zink- og fettsyre (omega 3 osv) mangel er opprettholdene faktorer. Når man vegerer seg er det lett å få mangler og de gjør det enda vanskeligere å hoppe av karusellen.

Nei, det er kanskje ikke så lett å forstå. Forstår det jo ikke selv. Hadde det i utgangspunktet relativt "bra". Men er nå like destruktiv som noen gang før. Dyrene ble omplassert fordi det var de som "holdt meg på matta". De hadde det meget bra hos meg, og har det meget bra der de er nå. Trodde vel bare at jeg var ferdig med å rasere livet ettersom det hadde gått bra såpass lenge. Men slik er det altså ikke.

[thinkerbell]

Nei, det er kanskje ikke så lett å forstå. Forstår det jo ikke selv. Hadde det i utgangspunktet relativt "bra". Men er nå like destruktiv som noen gang før. Dyrene ble omplassert fordi det var de som "holdt meg på matta". De hadde det meget bra hos meg, og har det meget bra der de er nå. Trodde vel bare at jeg var ferdig med å rasere livet ettersom det hadde gått bra såpass lenge. Men slik er det altså ikke.

Ok, la meg se om jeg har forstått dette riktig. Du hadde dyr og nå er de omplassert?

Mener du med dette å si at du trenger nye dyr for å klare deg gjennom hverdagen? Om så er tilfelle finnes der dyrehjem, med katter og hunder, i omtrent hver eneste by som venter på nye eiere. Kunne det vært noe for deg?

Men jeg skjønner ikke helt hva dette har med saken å gjøre. Du sliter rimelig bra, -og ok kanskje et dyr kunne gjort hverdagen noe lettere for deg (dersom du er i stand til å ta deg av det selvsagt), men konsentrer deg nå om det behandingsapparatet du har og fortell dem dette du har bært på.

Beklager om jeg har misforstått.

[Gjest yst]

Nei, det er kanskje ikke så lett å forstå. Forstår det jo ikke selv. Hadde det i utgangspunktet relativt "bra". Men er nå like destruktiv som noen gang før. Dyrene ble omplassert fordi det var de som "holdt meg på matta". De hadde det meget bra hos meg, og har det meget bra der de er nå. Trodde vel bare at jeg var ferdig med å rasere livet ettersom det hadde gått bra såpass lenge. Men slik er det altså ikke.

Kvittet du deg med dyrene for å straffe deg selv? Fjerne noe som var positivt i livet ditt, slik at depresjonen fikk bedre fotfeste?

En kan i alle fall finne på litt av hvert urasjonelt når man har det vondt....

[Vidje]

Ok, la meg se om jeg har forstått dette riktig. Du hadde dyr og nå er de omplassert?

Mener du med dette å si at du trenger nye dyr for å klare deg gjennom hverdagen? Om så er tilfelle finnes der dyrehjem, med katter og hunder, i omtrent hver eneste by som venter på nye eiere. Kunne det vært noe for deg?

Men jeg skjønner ikke helt hva dette har med saken å gjøre. Du sliter rimelig bra, -og ok kanskje et dyr kunne gjort hverdagen noe lettere for deg (dersom du er i stand til å ta deg av det selvsagt), men konsentrer deg nå om det behandingsapparatet du har og fortell dem dette du har bært på.

Beklager om jeg har misforstått.

yst er definitivt inne på noe, nemlig å fjerne det som er positivt. Noe av det som er så fortvilt, er at jeg ser det så inderlig vel, hva jeg gjør. Og når man har brukt år på å bygge opp en noenlunde stabil plattform, så er det trist å se at man selv velger å rasere det. Det har selvfølgelig vært nedturer de siste årene også (det følger vel med...), men hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle ende på dette nivået igjen. Da blir det også meningsløst å gå i terapi, for jeg river jo ned alt vi har bygd opp. Men det er ikke dette jeg vil!

[thinkerbell]

yst er definitivt inne på noe, nemlig å fjerne det som er positivt. Noe av det som er så fortvilt, er at jeg ser det så inderlig vel, hva jeg gjør. Og når man har brukt år på å bygge opp en noenlunde stabil plattform, så er det trist å se at man selv velger å rasere det. Det har selvfølgelig vært nedturer de siste årene også (det følger vel med...), men hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle ende på dette nivået igjen. Da blir det også meningsløst å gå i terapi, for jeg river jo ned alt vi har bygd opp. Men det er ikke dette jeg vil!

Nå skjønner jeg hva du snakker om, jeg tror tolket deg feil forrige gang.

Men dette du driver med er jo normalt når man er deprimert og sliter på mange områder. Og det er jo dette som blir så selvmotsigende; man ønsker et bedre liv -man jobber mot det og ser man glimtet av det så ødelegger man for seg selv.

Du vet at du har _lov_ til å unne deg noe posetivt. Hvorfor behandler du deg selv så grusomt?

[Gjest yst]

yst er definitivt inne på noe, nemlig å fjerne det som er positivt. Noe av det som er så fortvilt, er at jeg ser det så inderlig vel, hva jeg gjør. Og når man har brukt år på å bygge opp en noenlunde stabil plattform, så er det trist å se at man selv velger å rasere det. Det har selvfølgelig vært nedturer de siste årene også (det følger vel med...), men hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle ende på dette nivået igjen. Da blir det også meningsløst å gå i terapi, for jeg river jo ned alt vi har bygd opp. Men det er ikke dette jeg vil!

Jeg kjenner meg så inderlig igjen i det du skriver vidje. Det er typisk for spiseforstyrra personer tror jeg. Å straffe seg selv og å tenke sort-hvit. Dersom det du driver med ikke er helt perfekt, er det helt ræva. Ikke noe midt i mellom...Og for å gni det inn, så toppes det hele av å gjøre noe dumt som f.eks å straffe seg selv.

Skulle ønske noen hadde gode råd til å avprogrammere dette. For det er et mønster som må avprogrammeres tror jeg!