NHD: Forhold, følelser for behandlere og følelsesmessige konsekvenser...

[Gjest Behov for å være anonym nå...]

Jeg har hatt et forhold til en tidligere behandler. Det var fint så lenge det varte. Men det ble vanskelig når det måtte avsluttes på grunn av regelverket. Det ble et par måneder med konflikter og beskyldninger.

Jeg ble beskyldt for både det ene og det andre. Det har laget "sår på sjela". Føler selv at jeg ikke gjorde annet galt enn å forelske meg i feil person.

Det som er rart i ettertid er at jeg synes synd på han. Det hender at jeg gråter fordi jeg synes så synd på han. Er det vanlig å reagere slik? Han har jo både fast jobb og venner. Det er jo jeg som sitter og sliter på psykiatrisk avdeling.

Det jeg tenker på med følelsesmessige konsekvenser er om det er vanlig med tilbakeskritt i behandlingen etter slike uheldige forhold?

Reaksjonsmønsteret mitt er tilbake der det var for 1,5 år siden. Jeg føler behov for å (over)beskytte meg.

Og så lurer jeg på om det vil ta 1,5 år i behandling igjen før jeg er der jeg var.

Jeg snakker litt med behandleren min om det, men det er vanskelig å utlevere forhold. En utleverer jo oå en måte en annen person også.

[Gjest også anonym]

Hadde også forhold til min tidligere psykolog. Det varte lenge. Det ble brått slutt pga årsaker utenom vår kontroll og jeg har slitt mye siden.

Om du vil dele noen erfaringer er email adr mi: [email protected]

[Blenda1365380899]

Hadde også forhold til min tidligere psykolog. Det varte lenge. Det ble brått slutt pga årsaker utenom vår kontroll og jeg har slitt mye siden.

Om du vil dele noen erfaringer er email adr mi: [email protected]

Det er ikke du som har gjort noe galt. Det er behandleren som ikke har gjort jobben sin.

Det er klare regler ift. til å innlede kjærlighetsforhold til klienter. Lovregler fastlagt i lovs form. §§§

Det er heller ikke synd på han. Han har gjort situasjonen verre for deg. Han kunne miste jobben. Dette er som ett overgrep, da ett behandlerforhold skal være profesjonelt.

Det er du som er den svake part og som var i et spesielt hjelpeforhold til din behandler.

Dette er ikke et likeverdig forhold mellom to mennesker på samme nivå. han er din hjelper du er hjelpetrengende.

Det er også slik at mange klienter ofte føler en forelskelse ift. sin behandler i behandlingsforholdet. Dette skal behandleren kunne takle på en profesjonell måte. Ellers er han uegnet i jobben sin.

Tenk hvilken skade dette mennesket har gjort, han skulle vært sparket fra sin jobb og gransket rettslig.

[Gjest Hval sjokolade fra en liten sjokoladefabrikk]

Jeg skjønner at du synes synd på ham, men jeg synes ikke du skal gjøre det.

Jeg har vært i et lignende forhold. Det var ikke til en psykolog, men til en slags hjelpeperson. Det er en stund siden. Jeg veksler nå mellom å være glad i, være forbannet på, etc den personen. Som regel klarer jeg å tilgi nettopp fordi dette ikke var en utdannet psykolog eller lignende.

Jeg går nå hos psykolog. Med meg selv vet jeg at jeg er fordømt glad i denne personen iblant. Hadde vedkommende ønsket eller foreslått å "hoppe til sengs" med meg ville jeg nok hatt problemer med å si nei.

Derfor er jeg så utrolig glad for at dette er en utdannet psykolog. En jeg kan stole på ikke vil gjøre noe slikt. Jeg er utrolig glad for at det fins regler for slikt og at det er psykologens ansvar å overholde dem.

For det er psykologens ansvar. De SKAL IKKE inlede noe forhold. Og det er helt og holdent deres feil hvis det skjer.

Forøvrig vil jeg råde deg til å fortelle om det forholdet du hadde også. Jeg holdt det skjult lenge og kom ingen vei i terapien. Når jeg fikk det ut og fikk forklart så hemmet det meg ikke lenger og vi kunne drive terapi på en vanlig fornuftig måte. Forholdet er ikke noe tema i terapien nå, men jeg trengte et par ganger til å få snakket om det og å få det ut.

[Dr. Frankenstein]

Jeg skjønner at du synes synd på ham, men jeg synes ikke du skal gjøre det.

Jeg har vært i et lignende forhold. Det var ikke til en psykolog, men til en slags hjelpeperson. Det er en stund siden. Jeg veksler nå mellom å være glad i, være forbannet på, etc den personen. Som regel klarer jeg å tilgi nettopp fordi dette ikke var en utdannet psykolog eller lignende.

Jeg går nå hos psykolog. Med meg selv vet jeg at jeg er fordømt glad i denne personen iblant. Hadde vedkommende ønsket eller foreslått å "hoppe til sengs" med meg ville jeg nok hatt problemer med å si nei.

Derfor er jeg så utrolig glad for at dette er en utdannet psykolog. En jeg kan stole på ikke vil gjøre noe slikt. Jeg er utrolig glad for at det fins regler for slikt og at det er psykologens ansvar å overholde dem.

For det er psykologens ansvar. De SKAL IKKE inlede noe forhold. Og det er helt og holdent deres feil hvis det skjer.

Forøvrig vil jeg råde deg til å fortelle om det forholdet du hadde også. Jeg holdt det skjult lenge og kom ingen vei i terapien. Når jeg fikk det ut og fikk forklart så hemmet det meg ikke lenger og vi kunne drive terapi på en vanlig fornuftig måte. Forholdet er ikke noe tema i terapien nå, men jeg trengte et par ganger til å få snakket om det og å få det ut.

På hvilken måte tok du skade av å ha et forhold til en slik hjelpeperson?

På den ene siden skjønner jeg at det er veldig lett for en behandler å utnytte sin posisjon i forhold pasienten. Og at dette kan være grunn nok til å forby kjærlighetsforhold mellom pasient og behandler. Men på den annen side skjønner jeg ikke hvordan en pasient kan ta skade av et toveis kjærlighetsforhold til en behandler.

[PieLill]

På hvilken måte tok du skade av å ha et forhold til en slik hjelpeperson?

På den ene siden skjønner jeg at det er veldig lett for en behandler å utnytte sin posisjon i forhold pasienten. Og at dette kan være grunn nok til å forby kjærlighetsforhold mellom pasient og behandler. Men på den annen side skjønner jeg ikke hvordan en pasient kan ta skade av et toveis kjærlighetsforhold til en behandler.

Det er ikke et toveis forhold mellom en behandler og en pasient. Det er et forhold der pasienten er den underlegene og sårbare og samtidig den som har utlevert seg selv.

Pasienten stiller med sin sårbarhet og med alle følelser på utsiden. Behandleren stiller med kontrollert distanse.

Selvsagt skal behandleren sørge for å t det ikke utvikler seg et forhold mellom dem. Lager man en millimeter unntak fra denne regelen er grunnlaget lagt for overgrep.

mvh