Løvetannbarn

[Blenda1365380899]

Jeg forstår ikke at det går ann å ha løvetannbarn som begrep innefor faglitteraturen og blant fagfolk.

Det finnes ingen løvetannbarn! Begrepet er reinspikka tull. Hvordan kan dette begrepet få slik oppsluttning blant fagfolk.

Det er provoserende!

[Gjest Løvetann-tante]

Hm, hva er det du reagerer på, da?

Jeg opplever betegnelsen som positiv, jeg, men det gjør sikkert ikke du. Løvetann er jo en blomst som kommer seg fram og opp uansett hvor dårlige kår den har, den har et lyst og pent hode og en glad farge. I mine øyne, altså.

I psykiatrien er det kanskje et annet begrep også?

[Gjest svaksterk]

Resiliens kalles det. Betyr motstandskraft.

Handler om evne til å klare seg på tross av ting. Men dette avhenger jo også av omgivelsene. Det viser seg blant annet at de fleste "resiliente" har hatt minst en signifikant person i livet sitt.

Resiliens/løvetann betyr ikke at man aldri har problemer, men det er måten man takler disse på.

[Gjest yst]

Hm, hva er det du reagerer på, da?

Jeg opplever betegnelsen som positiv, jeg, men det gjør sikkert ikke du. Løvetann er jo en blomst som kommer seg fram og opp uansett hvor dårlige kår den har, den har et lyst og pent hode og en glad farge. I mine øyne, altså.

I psykiatrien er det kanskje et annet begrep også?

Jeg syns det er et positivt begrep, skjønt det er sårt å se at det ikke finnes løvetannbarn i min familie (se innlegg "stor andel arv?").

[Dr. Frankenstein]

Hm, hva er det du reagerer på, da?

Jeg opplever betegnelsen som positiv, jeg, men det gjør sikkert ikke du. Løvetann er jo en blomst som kommer seg fram og opp uansett hvor dårlige kår den har, den har et lyst og pent hode og en glad farge. I mine øyne, altså.

I psykiatrien er det kanskje et annet begrep også?

Jeg kan ikke svare for Blenda, men jeg kan tenke meg at begrepet kan oppfattes sånn at det indikerer at den enkelte har personlig ansvar for hvor godt en takler problemer, og at dette virker provoserende.

Slik kan det likevel ikke være. Psykiatrien som fagfelt er i seg selv en indikasjon på at det personlige ansvar ikke eksisterer.

[rose23]

Psykologen sa at jeg var et løvetannbarn, med det mente han at jeg har tross alt overlevd og klart meg fint,selv om vekstforholdene var svært tøffe. Synest det er en fin måte å se det på jeg.