NHD: Vanskelig livssituasjon - gode råd?

[ulva]

Jeg sluttet med antidepressiva i mai (?) i fjor, etter å ha brukt det sammenhengende i mange år. Det ble seponert på dagen - uten at jeg helt skjønte at de kunne gjøre det på den måten. I tillegg har jeg trappet ned på Risperdal, som jeg tidligere fikk i høye doser som depotsprøyter. En av diagnosene var alvorlig tilbakevendende depresjon, en annen schizofreni.

Helt siden seponeringen har jeg slitt med voldsomme følelsessvingninger, og jeg gråter for ingenting. I det siste har jeg dessuten begynt å få tilbake symptomene på en depresjon. Dårlig appetitt, dårlig søvn/våkner tidlig, vil ikke/orker ikke stå opp, mistrives i andres selskap, gråter mye. Jeg har en hospitantstilling hvor jeg skal være tre ganger i uka, men det orker jeg ikke for når jeg skal dit blir jeg dårlig med magesmerter, diare, kvalme osv.

Nå er problemet det at jeg ikke har økonomi til å gå på attføring stort lenger. Det jeg får av aetat dekker ikke engang husleia. Dette gir store økonomiske problemer som sliter veldig på meg. Jeg har søkt mange jobber, men får ingenting. Dessuten er jeg usikker på om jeg er psykisk frisk nok til å ha en jobb.

I tillegg kommer andre belastninger som at mannen jeg gikk fra i mai og som jeg trodde jeg skulle komme sammen med igjen nå, har fått seg ny kjæreste. Medisinen jeg bruker for søvn, Rivotril, og som før hindret at jeg fikk mareritt, virker ikke lenger. Jeg har en sønn på 5 som var hos meg en uke i julen uten at jeg hadde noen til å avlaste meg i disse dagene. I tillegg hadde jeg halsbetennelse og orket ikke gå ut med ham.

Så dagen i dag har jeg grått meg igjennom og føler at jeg bare kunne ha fortsatt i det uendelige. Jeg er usikker på om jeg kanskje burde begynne på medisiner igjen, eller hva annet jeg kan gjøre for å lette på livssituasjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ditt innlegg hadde fortjent et langt svar, men jeg må ta det kort nå på formiddagen.

Jeg vil fokusere på medisinering. Her må en se ikke bare på hva medisinen gjør, men i enda større grad på hva den muliggjør.

Uten medisinering er du ikke i stand til å forandre livssituasjonen din (idag/nå). Din i øyeblikket dårlige psyke vedlikeholder den dårlige livssituasjonen, og du kommer deg ikke ut av den vonde sirkelen.

Jeg mener du bør starte med AD igjen.

[ulva]

Ditt innlegg hadde fortjent et langt svar, men jeg må ta det kort nå på formiddagen.

Jeg vil fokusere på medisinering. Her må en se ikke bare på hva medisinen gjør, men i enda større grad på hva den muliggjør.

Uten medisinering er du ikke i stand til å forandre livssituasjonen din (idag/nå). Din i øyeblikket dårlige psyke vedlikeholder den dårlige livssituasjonen, og du kommer deg ikke ut av den vonde sirkelen.

Jeg mener du bør starte med AD igjen.

Takk for svar. Det var det jeg fryktet. Men da jeg snakket med legen min i dag mente hun at det ikke var så farlig med depresjonen så lenge jeg ikke ble psykotisk. Og for det trengte jeg søvn. Dermed ble jeg pådyttet en hel masse Seroquel før vi skal begynne med Abilify om jeg ikke øker dosen Risperdal. Så løp hun av gårde til neste møte og sa at depresjonen fikk bare vente. Syns det er rart når det er depresjon jeg klager over. Har prøvd å ta livet av meg mange ganger, og er suicidal igjen for første gang på nesten to år. Bør det ikke da tas på alvor? Skal virkelig psykosen som KANSKJE kommer prioriteres så over en depresjon som ER DER?

[jeg vil leve]

Takk for svar. Det var det jeg fryktet. Men da jeg snakket med legen min i dag mente hun at det ikke var så farlig med depresjonen så lenge jeg ikke ble psykotisk. Og for det trengte jeg søvn. Dermed ble jeg pådyttet en hel masse Seroquel før vi skal begynne med Abilify om jeg ikke øker dosen Risperdal. Så løp hun av gårde til neste møte og sa at depresjonen fikk bare vente. Syns det er rart når det er depresjon jeg klager over. Har prøvd å ta livet av meg mange ganger, og er suicidal igjen for første gang på nesten to år. Bør det ikke da tas på alvor? Skal virkelig psykosen som KANSKJE kommer prioriteres så over en depresjon som ER DER?

hva slags lege er det du har da?

provoserende dette her synes jeg, du skal dra tilbake til legen i morgen og snakke med henne (han).

du må jo få hjelp til det du mener er problemet.

men du går på attføring? du må da få hjelp av sosialkontoret til resten om du ikke klarer deg.

huff dette systemet er ikke bra.