Gjest Mindre angst med trim Skrevet 5. januar 2006 Skrevet 5. januar 2006 Når jeg får angst , får det gjerne om morgenen(uten at jeg skjønner hvorfor), da er det kjempeviktig for meg å få opp pulsen, trene,da slipper angsten taket....Jeg trener ikke lenge, det er nok med 10 min sykling på ergomertersykkel, eller en rask tur på beina i 10 min. Hvorfor hjelper det? Hva er det som skjer i kroppen? 0 Siter
Gjest Outburn Skrevet 5. januar 2006 Skrevet 5. januar 2006 Jeg kaster meg på spørsmålet og tilføyer at trening også "tok knekken" på min angst og hjelper utrolig bra på min depresjon ! Jeg må imidlertid trene slik at jeg tar meg ut fysisk, sliten og svett. Kan det være mestring ? Eller er det fysisk ? 0 Siter
Gjest Mindre angst med trim Skrevet 5. januar 2006 Skrevet 5. januar 2006 Jeg tror det er det fysiske, eller?Uansett hjelper det.Det som overrasker meg er at det skal så lite til.10 minutter et par ganger om dagen.hm, jeg skjønner det ikke... 0 Siter
Hønemoren Skrevet 5. januar 2006 Skrevet 5. januar 2006 Frigjørelse av endorfiner kanskje. Kroppens eget morfin som hjelper på både det psykiske og det fysiske. Noen trenger trene lenger enn andre for å merke bedrin. 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 5. januar 2006 Skrevet 5. januar 2006 Jeg kaster meg på spørsmålet og tilføyer at trening også "tok knekken" på min angst og hjelper utrolig bra på min depresjon ! Jeg må imidlertid trene slik at jeg tar meg ut fysisk, sliten og svett. Kan det være mestring ? Eller er det fysisk ? Sannsynligvis begge deler, spør du meg. At angst hjelpes av trim har man visst lenge i "helsemiljøet", og "Modum" har brukt det lenge i sin behandling. Samtidig er det nok også slik at man gjerne føler seg litt lettere til kropp etter en trimmetur, og da er det lettere å føle seg lettere til sinns også. Det er slik at det er mer problematisk enn som så også. For mennesker som sliter med kroppen sin, kroppsbildet og har vært utsatt for for eksempel overgrep, kan det å trimme være en smertefull prosess, endorfiner til tross. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært gråten nær på helsestudioet. For hvert apparat jeg gikk igjennom, fikk jeg gradvis kontakt med de ulike delene av kroppen min. Jeg kjente de var der, og at kroppen min ble et hele. Jeg vet om mange som er utsatt som sliter med fysisk aktivitet. Samtidig var det for meg en enorm terapi i det, selv om det var og er tøft. Noen av oss må derfor begynne litt rolig. Vh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.