Selvskading

[Gjest Nursestudent]

Jeg skal skrive en bacheloroppgave om selvskading i psykiatriske institusjoner. Med vekt på holdninger til sykepleiere, og hvordan praksisen er for hvordan en møter disse pasientene på en sengepost. Er det noen som har tanker, litteratur el som kan være til hjelp, hadde jeg vært VELDIG takknemlig!

[Carwing]

Du kan søke i databaser. West-J-Nurs-Res må der vel finnes noe spesifikt for sykepleiere.

[rose23]

Jeg er ganske sikker på at mange av dem som skader seg i institusjoner får ikke den hjelpen de trenger.

Å skade seg er et depserat rop om hjelp, der ord ikke strekker til.

[thinkerbell]

(Et lite tips: Det ligger også et par svært gode hovedoppgaver ute på nettet om dette temaet.)

Noe du må huske er at det er en mening i alt, også noe så komplett ulogisk som selvskading.

Lykke til!

[marlenexxx27]

Det er mange forskjellige slags typer mennesker som skader seg. Og mange slags forskjellige slags årsaker til selvskadingen, og mål med det. Tanken om å ha en bestemt holdning til selvskadende pasienter er derfor helt meningsløs. Du er nok nødt til å ta deg tid til å bli kjent med hver enkelt av dem - på akkurat samme måte som når du skal finne en "holdning" til de med blindtarmbetennelse.

Før man blir kjent med en person, gjelder jo de vanlige reglene for "holdning": Man skal være respektfull og åpen og huske på at personen er en pasient som krever at du er profesjonell.

[Gjest Nursestudent]

Det er mange forskjellige slags typer mennesker som skader seg. Og mange slags forskjellige slags årsaker til selvskadingen, og mål med det. Tanken om å ha en bestemt holdning til selvskadende pasienter er derfor helt meningsløs. Du er nok nødt til å ta deg tid til å bli kjent med hver enkelt av dem - på akkurat samme måte som når du skal finne en "holdning" til de med blindtarmbetennelse.

Før man blir kjent med en person, gjelder jo de vanlige reglene for "holdning": Man skal være respektfull og åpen og huske på at personen er en pasient som krever at du er profesjonell.

Jeg tenker på det med holdninger, om det er det som bestemmer hvordan en handler. Å bli bevisst holdningene sine tror jeg er viktig for behandlingen. Det er vel heller sjelden en blir irritert på en pasient med blindtarmsbetennelse på samme måte som en kan bli irritert på en selvskader. Poenget er å bevisstgjøre praksisen på ulike avdelinger, om pasientene får tilfeldig behandling, basert på sykepleiers følelser (som kan bli svært sterke i noen slike situasjoner), eller om de klarer å forholde seg noenlunde profesjonelt.

[xlxs]

Jeg har selv vært innlagt på psykiatrisk sykehus i et år, og føler selv at jeg ikke fikk hjelp.. Kanskje akkuart da ved at de var dær å stoppet meg da jeg forsøkte å skjære meg.. Det jeg mener er viktig er å ikke fremstå som "bedre enn den som er innlagt" slik holdning presser hvertfall meg langt ned, og fører til en følelse av mindreverdighet..

Ellers tror jeg det viktigte er å få snakket om grunnen, å finne andre BRUKBARE metoder!

[firebird1365380441]

Jeg har selv vært innlagt på psykiatrisk sykehus i et år, og føler selv at jeg ikke fikk hjelp.. Kanskje akkuart da ved at de var dær å stoppet meg da jeg forsøkte å skjære meg.. Det jeg mener er viktig er å ikke fremstå som "bedre enn den som er innlagt" slik holdning presser hvertfall meg langt ned, og fører til en følelse av mindreverdighet..

Ellers tror jeg det viktigte er å få snakket om grunnen, å finne andre BRUKBARE metoder!

I perioder har jeg vært innlagt over lang tid i psykiatrisk institusjon, som regel ved en akutt avd.I mange år drev jeg med selvskading.Det kunne dreie seg om pille overdoser,brenning,hengningsforsøk og kutting.I begynnelsen, altså de første gangene jeg skada meg inne på avdelinga, var det mye styr - sykehusinnleggelser, motgift,tvangshenting med politi osv.Følte merkelig nok at folk brydde seg.Jo verre,jo bedre liksom.Temmelig sprøtt å tenke på i dag.Jeg ville at noen skulle seg MEG, selv om jeg fikk god oppfølging ved de første innleggelsene og de første gangene jeg skada meg.Jeg var ganske så egoistisk den gangen...

De siste årene da jeg skada meg minst en gang i uka, var det ikke mye "hjelp" å få, selv om jeg var innlagt i psykehus.De ansatte snakka dritt om jeg rett over hodet på meg, selv om de nok ikke hadde lov til akkurat det.Jeg husker at det såra meg forferdelig, samtidig som jeg ikke greide å slutte å skade meg.

En gang jeg kutta meg opp på den ene armen, fikk jeg utlevert sårstrips og klorhexidin, og beskjed om å ordne opp selv.Egentlig vet jeg ikke den dag i dag hva jeg ville oppnå med å skade meg inne i avdelinga.Hverken sure eller trøstende tilbakemeldinger gjorde at ting ble bedre.Men de negative, der ansatte snakket stygt om meg over hodet på meg, var sure og avvisende, det hjalp definitivt ikke!

En gang jeg var innlagt ved en medisinsk avdeling og tok en diger overdose, sa en anestesilege rett ut:du kommer til å dø av dette!Det var det siste jeg huska før jeg mista bevisstheten...Det har vært som limt fast i hodet mitt i etterkant.Jeg har ikke tatt noen overdoser siden den gangen.Etterpå ble jeg tvangshentet av politiet,lagt i jern og fikk beina stripsa sammen.Husker at de slengte meg på ei båre og kjørte meg ut gjennom vestibylen og hovedutgangen til svarte marja...alt mens folk sto og glodde.Kanskje den hendelsen faktisk hjap, selv om det var nedverdigende og ubehagelig.

Det er vanskelig å si...reaksjonene på "villet egenskade",som de kaller det i psykiatrien, har vært mange, og for det meste avvisende.Det har føltes nedverdigende, ydmykende og gjorde meg nok mer trassig og mer selvdestruktiv enn hva jeg allerede var.

Likevel førte den siste opplevelsen, med bevisstløshet,leverskade,koma,sinte og oppgitte leger,tvangsinnleggelse,ydmykelser av helsepersonel og politi, til at jeg ikke har gjort lignende ting flere ganger....

[thinkerbell]

Det er mange forskjellige slags typer mennesker som skader seg. Og mange slags forskjellige slags årsaker til selvskadingen, og mål med det. Tanken om å ha en bestemt holdning til selvskadende pasienter er derfor helt meningsløs. Du er nok nødt til å ta deg tid til å bli kjent med hver enkelt av dem - på akkurat samme måte som når du skal finne en "holdning" til de med blindtarmbetennelse.

Før man blir kjent med en person, gjelder jo de vanlige reglene for "holdning": Man skal være respektfull og åpen og huske på at personen er en pasient som krever at du er profesjonell.

støtter deg 100% i dette.