hvordan bli kjent med folk som allerede kjenner hverandre?

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Går på et studie hvor jeg ikke har blitt kjent med så mange. Men jeg merker at flere har blitt kjent med hverandre og er sammen privat. Det synes jeg er er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til.

Hvis jeg sitter på et bord sammen med noen studiekamerater og de begynner å prate om personlige ting som jeg ikke har noen forutsetning for å vite om.. Bør jeg da spørre "hvem er han ,hun?". Er det et signal om at jeg bør gå?

Eller er det uhøflig av dem å begynne å prate om ting som jeg ikke vet noenting om, og som de ikke forklarer meg feks at "nå snakker vi om den gangen jeg var med L hjem og møtte x"?

hva tenker dere om dette?

Noen råd til meg?

[rose23]

Jeg bruker å spørre hvem er han og hun, dersom jeg ikke vet hva de snakker om. Men det må komme natulig på en måte... Blir litt dumt å sette seg ned å åpne munnen med et slikt spørsmål. Da kan nå du fortsette å fortelle om lignende erafringer som du har... på den måten blir de kjent med deg.

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Jeg bruker å spørre hvem er han og hun, dersom jeg ikke vet hva de snakker om. Men det må komme natulig på en måte... Blir litt dumt å sette seg ned å åpne munnen med et slikt spørsmål. Da kan nå du fortsette å fortelle om lignende erafringer som du har... på den måten blir de kjent med deg.

men er det ikke litt uhøflig å bare begynneå prate om private ting uten at jeg har noen anelse til å være med på samtalen uten å spørre?

hvis jeg er sammen med to veninner og jeg nevner noe som jeg og den ene veninne mi har gjort sammen, så forklarer jeg jo til den andre hva vi snakker om så den andre får en mulighet til å være med på samtalen. Ellers så blir det jo som om jeg og hu ene har en samtale og hun andre ikke er velkommen til å si noe

men kanskje folk ikke tenker slik?

[Gjest Leisei]

Det du beskriver der synes jeg også er vanskelig. I begynnelsen av året pleier jeg være utadvendt og imøtekommende, men etterhvert som de andre blir venner trekker jeg meg unna. Det er så vanskelig å ta kontakt med folk som allerede kjenner hverandre.

Jeg har inntrykk av at det er endel uhøflige folk der ute ja. Men det er jo mulig at jeg forventer for mye, jeg vet ikke...

Jeg tror alle mennesker er veldig redd for å bli stående alene, derfor er det tryggt å kjenne noen og snakke med dem. Det er heller ikke alle som er så gode på smalltalk og derfor kan de virke litt avvisende.

Jeg er spent på hvilke svar du får, skal følge med.

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Det du beskriver der synes jeg også er vanskelig. I begynnelsen av året pleier jeg være utadvendt og imøtekommende, men etterhvert som de andre blir venner trekker jeg meg unna. Det er så vanskelig å ta kontakt med folk som allerede kjenner hverandre.

Jeg har inntrykk av at det er endel uhøflige folk der ute ja. Men det er jo mulig at jeg forventer for mye, jeg vet ikke...

Jeg tror alle mennesker er veldig redd for å bli stående alene, derfor er det tryggt å kjenne noen og snakke med dem. Det er heller ikke alle som er så gode på smalltalk og derfor kan de virke litt avvisende.

Jeg er spent på hvilke svar du får, skal følge med.

har det akkurat slik som deg. Synes det er lettest i begynnelsen av et studie hvor folk er nye. Etterhvert hvor folk blir kjent med hverandre og begynner å omgås hverandre så synes jeg det blir vanskeligere og trekker meg unna. Simpelthen fordi jeg synes det er så fryktelig ubehagelig å føle at jeg "dilter" etter noen. Å følge med på hva folk gjør sammen privat og hvem som er sammen med hvem blir en håpløs oppgave. Jeg føler det rett og slett som om jeg løper etter bussen når jeg forsøker å holde orden på dette her...

[Gjest Leisei]

har det akkurat slik som deg. Synes det er lettest i begynnelsen av et studie hvor folk er nye. Etterhvert hvor folk blir kjent med hverandre og begynner å omgås hverandre så synes jeg det blir vanskeligere og trekker meg unna. Simpelthen fordi jeg synes det er så fryktelig ubehagelig å føle at jeg "dilter" etter noen. Å følge med på hva folk gjør sammen privat og hvem som er sammen med hvem blir en håpløs oppgave. Jeg føler det rett og slett som om jeg løper etter bussen når jeg forsøker å holde orden på dette her...

Jeg har blitt deprimert pga nettopp dette. har du gått og hatt det slik lenge? Jeg måtte tilslutt avbryte studiet jeg, fordi jeg isolerte meg helt og klarte ikke henge med i fagene lenger. Det føles så ensomt å gå rundt alene blandt andre som ler og prater sammen.

Jeg tenker på å begynne på skolen igjen til høsten men jeg er så redd for at det vil skje igjen. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Men hvorfor blir ikke vi kjent med folk mens alle er nye, og ikke kjenner hverandre? Jeg lurer på om det er noe galt med meg, siden ingen viser noe ønske om å få bedre kontakt med meg.

Derfor begynner jeg også tenke som deg, at jeg dilter etter, at jeg trenger meg på.

det er ikke lett det her...

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Jeg har blitt deprimert pga nettopp dette. har du gått og hatt det slik lenge? Jeg måtte tilslutt avbryte studiet jeg, fordi jeg isolerte meg helt og klarte ikke henge med i fagene lenger. Det føles så ensomt å gå rundt alene blandt andre som ler og prater sammen.

Jeg tenker på å begynne på skolen igjen til høsten men jeg er så redd for at det vil skje igjen. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Men hvorfor blir ikke vi kjent med folk mens alle er nye, og ikke kjenner hverandre? Jeg lurer på om det er noe galt med meg, siden ingen viser noe ønske om å få bedre kontakt med meg.

Derfor begynner jeg også tenke som deg, at jeg dilter etter, at jeg trenger meg på.

det er ikke lett det her...

jeg tenker som så at jo mer opptatt jeg blir av å bli kjent med folk jo mer slitsom kan jeg antakelig virke på folk. Så jeg prøver å tenke slik at jeg har jo venner utenom studiene. Så får jeg heller skaffe venner gjennom andre settinger.

nei, det er ikke lett. gjør meg ganske deprimert til tider

[Gjest Leisei]

jeg tenker som så at jo mer opptatt jeg blir av å bli kjent med folk jo mer slitsom kan jeg antakelig virke på folk. Så jeg prøver å tenke slik at jeg har jo venner utenom studiene. Så får jeg heller skaffe venner gjennom andre settinger.

nei, det er ikke lett. gjør meg ganske deprimert til tider

Men da er du jo heldig! Som har venner likevel. Men hvordan ble du kjent med dem da? Du tok vel initsiativ da? Og siden de fortsatt er vennene dine så er du sikkert hyggelig! Det at du tror du er pågående er antageligvis noe "bare" føler. Men jeg vet ikke...jeg har aldri opplevd at noen er _for_ pågående. Synes det hadde vært hyggelgi om noen viste litt interesse og tok litt initsiativ

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Men da er du jo heldig! Som har venner likevel. Men hvordan ble du kjent med dem da? Du tok vel initsiativ da? Og siden de fortsatt er vennene dine så er du sikkert hyggelig! Det at du tror du er pågående er antageligvis noe "bare" føler. Men jeg vet ikke...jeg har aldri opplevd at noen er _for_ pågående. Synes det hadde vært hyggelgi om noen viste litt interesse og tok litt initsiativ

de vennene ble jeg faktisk kjent med første året jeg studerte. og det var helt tilfeldig egentlig. jeg studerte egentig noe annet så vi studerte ikke sammen lenge. Så gjorde vi forskjellige ting men vi holdt kontakten. Og ble etterhvert en vennegjeng. Men hvordan jeg klarte å skaffe de vennene, ja det synes jeg er forunderlig i grunn:)

[Gjest Sudoko]

Spør på biblioteket etter bøker om sjenanse. Bøker om dette kan hjelpe deg til å klare forskjellige situasjoner du sliter med nå.

[rose23]

men er det ikke litt uhøflig å bare begynneå prate om private ting uten at jeg har noen anelse til å være med på samtalen uten å spørre?

hvis jeg er sammen med to veninner og jeg nevner noe som jeg og den ene veninne mi har gjort sammen, så forklarer jeg jo til den andre hva vi snakker om så den andre får en mulighet til å være med på samtalen. Ellers så blir det jo som om jeg og hu ene har en samtale og hun andre ikke er velkommen til å si noe

men kanskje folk ikke tenker slik?

Jeg har ingen problem med å spørre hvem de snakker om i slike tilfelle og har aldri opplevd at folk sier "det bryr ikke deg". Synest det er mer uhøfflig å overse en person som sitter taus på samme bord.

[Gjest er ikke så flink med sosiale ting]

Spør på biblioteket etter bøker om sjenanse. Bøker om dette kan hjelpe deg til å klare forskjellige situasjoner du sliter med nå.

Dreier dette seg om sjenanse?

slik jeg ser det så har jeg ikke noe problemer med å prate med nye mennesker, kan gjerne prate alene foran en forsamling og bli med i en forening hvor jeg ikke kjenner noen

Men på meg så virket som om det er noen koder eller ferdigheter jeg rett og slett ikke har lært, kanskje fordi jeg aldri har vært i en gjeng eller følt meg som en del av et klassemiljø.

Så ja, jeg er usikker på om dette dreier seg om sjenanse.

[cathlin]

men er det ikke litt uhøflig å bare begynneå prate om private ting uten at jeg har noen anelse til å være med på samtalen uten å spørre?

hvis jeg er sammen med to veninner og jeg nevner noe som jeg og den ene veninne mi har gjort sammen, så forklarer jeg jo til den andre hva vi snakker om så den andre får en mulighet til å være med på samtalen. Ellers så blir det jo som om jeg og hu ene har en samtale og hun andre ikke er velkommen til å si noe

men kanskje folk ikke tenker slik?

Jeg syns ikke det er uhøfflig av dem. Dere er jo ikke venner ennå, men er i studiesituasjon.

[maire]

Kanskje du kunne spørre om det er en privat prat de er i gang med, eller om fler kan delta? Da vil du mest sannsynlig ikke bli avvist, og om praten blir veldig intern blant de andre, så går det an å be dem om å oppdatere deg litt slik at du kan henge med videre.

Men du må melde deg litt på selv også, tørre å kommentere og komme med noen tilbakemeldinger. Om du bare sitter stille og lar de andre "oppdatere" deg, blir kanskje "vennegjengen" usikker på deg og ekskluderer deg, ikke fordi de har noe i mot deg som person, men fordi det kan kjennes ubehagelig for dem og snakke med tilhørere som de ikke vet hvor de har?

Bare noen tanker fra