Spiseforstyrrelse?

[uhura]

Jeg bare lurer på om jeg har en spiseforstyrrelse og jeg trenger virkelig svar og råd her for jeg er så i villrede selv. Problemet er at jeg spiser toppen 1 gang om dagen, men det kaster jeg opp, kan tillate meg å drikke biola, men skal slutte med det og bytte til farris i stede grunnet færre kcal. Jeg tar avf.piller og trener litt, går veldig mye hver dag. Jeg veier meg ca. 10 ganger dagen og noterer for det meste vekten hver dag. Har gått ned nesten 20kg på 4mnd og MÅ ned 15 til (var litt overvektig). For meg er det tallene som har blitt viktig, vil så inder lig under 40kg. Tror jeg har et lite problem, men det føles så godt å ha kontroll over noe. Bør jeg si noe til psykologen min, er litt flau for det siden jeg ikke er tynn eller ser ut til å ha et problem. Hva skal jeg gjøre, jeg har ingen å prate med om dette? Er det noen her som har noen råd eller støttende kommentarer, denne lille feite grisen tar i mot alle kommentarer med stor takk.

Så - har jeg en sf, eventuelt hvilken og hva kan jeg gjøre.

Klem fra meg

[favn]

Ja, du er spiseforstyrret! Det du beskriver er overhodet ikke normalt.

[Lillemus]

Du har en stor spiseforstyrrelse. Friske mennesker spiser 3-5 ganger om dagen, de kaster ikke opp, de dropper ikke melk pga kaloriene, de slanker seg ikke 35 kg når der _litt_ overvektige og inge, jeg gjentar _ingen_ voksne (med mindre de har en eller anenn sykdom) veier under 40 kg!

Du er laaaange ute å kjøre, kjære deg, langt.

[Gjest vennlig hilsen meg]

Hei.

Ja, du har en seriøs spiseforstyrrelse. Du må, bør og skal søke hjelp for dette så snart som mulig.

Det er ikke pinlig. Legen er der for at du skal kunne få hjelp.

Se også www.iks.no

Søk hjelp snarest. Går det for lang tid, vil det bli mye vanskeligere å komme seg ut av det. Jeg vet hva jeg prater om. Jeg ble ikke frisk før etter lang tid med hjelp.

[Susanna Hanvold, klinisk ernæringsfysiolog]

Hei.

Brevet ditt er bekymringsvekkende. Og ja, jeg tror absolutt du har en spiseforstyrrelse som du raskest mulig bør få hjelp for. Jo lenger tid det går jo vanskeligere blir det å bryte ut av denne vonde sirkelen. Jeg synes du skal betro deg til psykologen din.

Du spør om hvilken type spiseforstyrrelse du har, og den informasjonen du har gitt passer nok best med anorexia. Du er sykelig opptatt av å spise færrest mulig kilokalorier og du er sykelig opptatt av vekten. Det er mange i din situasjon som får en mestringsfølelse når de klarer å spise lite og gå mye ned i vekt, de føler (som du sier) ”at det er godt å ha kontroll over noe”. Det er en ekstrem destruktiv handling som ikke fører noe godt med seg. Du spør også om hva du kan gjøre, og jeg anbefaler deg å gjøre som du selv foreslår – snakk med psykologen din. Ellers anbefaler jeg deg selvfølgelig på det sterkeste å spise flere måltider per dag og slutte å kaste opp den maten du spiser og slutte med avføringstabletter. For å få dekket behovet for vitaminer og mineraler må kosten være sunn og variert. Når man spiser så lite som du gjør tærer dette på kroppens energilager. Dette fører til at også musklene brytes ned, tap av muskelmasse medfører at forbrenningen reduseres (muskler forbrenner mer kilokalorier enn fett).

Jeg anbefaler at du søker profesjonell hjelp til å håndtere problemet. Lykke til:)

[Adriana]

Jeg tror nok at psykologen din har fattet mistanke allerede ved at du har gått ned så mye over kort tid.

Skjønner godt at du syns det er flaut å si at du har en spiseforstyrrelse når du selv føler at du er for tjukk. Jeg følte meg også dum i begynnelsen, da jeg skulle be om hjelp. Nå har jeg vent meg til det og vet at spiseforstyrrede kan være alt fra sykelig undervektige til sykelig overvektige.

Jeg anbefaler at du snakker med psykologen din om dette og at du begynner å spise bittelitt. Hva med litt frukt og grønnsaker i begynnelsen? Kanskje du klarer å beholde det i magen. Så kan du spise litt andre ting etterhvert. Når du har blitt vant til å spise og beholde det lille du får i deg.

Jeg sliter med det samme så jeg vet hvordan det er å ha sånne tanker i hodet hele tiden. Det er fryktelig slitsomt og vi trenger hjelp til å leve et normalt liv!

Ønsker deg kjempemasse lykke til! Håper du klarer å vinne over spiseforstyrrelsen! :-) (Selv om du kanskje ser på den som en god venn.)