Skal jeg liksom ha dårlig samvittighet nå?

[Gjest vil ikke ha det slik]

Vi sliter med sjalusi i forholdet. Har vært sammen i 1,5 år og er begge i begynnelsen av 20-åra. Samboere 1/2 år. Jeg var delvis utro i begynnelsen av forholdet og han gjorde også noe han ikke burde gjort noen gang. Dette har preget oss hele tida.

Jeg ble nå invitert på 4-dagers hyttetur sammen med noen venniner til et populært skistrøk. Det var ikke plass til han så han kunne ikke være med. Jeg takket likevel ja. Nå er han sur på meg og sier at han kommer til å være utrolig engstelig.

Jeg synes det er så trist at han ikke kan stole mer på meg, og at jeg ikke kan si ja til slike jenteturer uten å føle meg som en dårlig kjæreste. Han sier at det kommer til å skje noe garantert. Han er alltid veldig bekymra når jeg drikker, selv om jeg ikke har gjort noe galt siden den hendelsen for over et år siden. Det hører med til historien at jeg har hatt en tendens til å drikke litt for mye og glemt å svare på meldinger/ringe osv men jeg har forbedret meg voldsomt på dette i det siste, og føler ikke at han kan bruke det imot meg.

Han er den jeg ønsker å dele livet mitt med pga. den personen han er og forholdet vi har ellers, men jeg ser bare ikke for meg at jeg skal klare å ofre slike opplevelser/turer med jentene bare fordi han ikke stoler ordentlig på meg. Jeg vil jo ha det gøy og leve ungdomslivet, og det er fullt mulig uten å være utro, mens for han virker det som om det ene er ensbetydende med det andre.

Jeg er veldig lysten på å få høre hva andre mener om saken. Jeg er redd for å bli en uselvstendig og flat kjæreste som legger fra meg mitt andre sosiale liv totalt bare pga av kjæresten.

Noen med synspunker?

[Hawkwind]

Har man vært "delvis utro" - dvs. brutt med vanlige regler for oppførsel i et forhold i forhold til relasjoner med andre, vil det i de fleste tilfeller ta mer enn et år å gjenreise tilliten som ble brutt.

I hvor stor grad hadde du følt det var ok om det var han som skulle på guttetur til et feststed - men at det "dessverre" ikke var plass til deg?

[Gjest vil ikke ha det slik]

Har man vært "delvis utro" - dvs. brutt med vanlige regler for oppførsel i et forhold i forhold til relasjoner med andre, vil det i de fleste tilfeller ta mer enn et år å gjenreise tilliten som ble brutt.

I hvor stor grad hadde du følt det var ok om det var han som skulle på guttetur til et feststed - men at det "dessverre" ikke var plass til deg?

Jeg hadde ikke likt det, nei. Det kan jeg innrømme. Likevel hadde jeg sagt det var greit og jeg ville ikke at han skulle forsake det pga meg. Jeg føler at jeg stoler mer på han enn han gjør på meg.

Jeg forstår at det tar lang tid å bygge opp tilitt. Men tror du vi noensinne kan stole på hverandre helt og fullt da?

[Gjest stoneman]

Ja, det skal du liksom.

Hvis du tror det tar bare ett år å få tilbake tillit med den holdningen.

Hvis han er den du ønsker, så vis det da og vis han for en gangs skyld at du velger han foran hyttetur?

[Gjest stoneman]

Jeg hadde ikke likt det, nei. Det kan jeg innrømme. Likevel hadde jeg sagt det var greit og jeg ville ikke at han skulle forsake det pga meg. Jeg føler at jeg stoler mer på han enn han gjør på meg.

Jeg forstår at det tar lang tid å bygge opp tilitt. Men tror du vi noensinne kan stole på hverandre helt og fullt da?

ja, hvis du gjør noen valg som bygger opp tillit.

[Hawkwind]

Jeg hadde ikke likt det, nei. Det kan jeg innrømme. Likevel hadde jeg sagt det var greit og jeg ville ikke at han skulle forsake det pga meg. Jeg føler at jeg stoler mer på han enn han gjør på meg.

Jeg forstår at det tar lang tid å bygge opp tilitt. Men tror du vi noensinne kan stole på hverandre helt og fullt da?

Mulig at det hadde vært fordelaktig for dere å få litt faglig hjelp på området - siden dere begge har brutt den andres grenser for hva som er tillatt i forhold - slik jeg leser ditt første innlegg.

Tross alt - slike hendelser er ikke noe man bare tilgir, glemmer og går videre i livet med.

Slikt preger den tryggheten man har på den andre - og ikke minst den generelle tryggheten man har på forholdet, forholdets varighet og den dagligdagse trygghetssfæren.

[red]

Er neppe noe regler for slikt.

Trustissuen er kanskje det værste, ikke hvorvidt du drar eller ikke.

Kan du leve et liv der mannen din forteller deg at du er utro om du er ute av hans kontrollsone ?

[Gjest Mann69]

En mann med slike holdninger kan du ikke leve med. Utro kan en partner være hvor som helst, hvis h*n ønsker det.

Han ønsker bare å kontrollere livet ditt. Et forhold går retti vasken etterhvert, hvis de begge ikk får lov til å være sammen med sinne venner å feste i blent. Det styrker forholdet.

GIR man tillit, så FÅR man tillit.

[Gjest vil ikke ha det slik]

-

[Glimtipper]

Jeg er jente/kvinne. Og jeg synes sjalusi er noe herk og partnere som mener de eier hverandre lever et halvt liv hver, i stedet for to hele. Om du vil på hyttetur, så burde du få dra på hyttetur.

Det hadde i hvert fall vært min mening, hadde du ikke vært "delvis" utro for et år siden. Da har du gjort noe som gir han grunn til å tro at du vil bryte tilliten hans. At han gjorde noe lignende gjør det ikke bedre.

Ikke dermed sagt at du ikke burde dra. Men snakk masse om dette først. Snakk om hva han er redd for, hva du kan gjøre for å forhindre det osv. Ikke avfei det han sier, for det ligger jo tydeligvis noe i frykten hans.

Lykke til, om det blir hyttetur eller ikke

[fisken78]

Jeg hadde ikke likt det, nei. Det kan jeg innrømme. Likevel hadde jeg sagt det var greit og jeg ville ikke at han skulle forsake det pga meg. Jeg føler at jeg stoler mer på han enn han gjør på meg.

Jeg forstår at det tar lang tid å bygge opp tilitt. Men tror du vi noensinne kan stole på hverandre helt og fullt da?

prøvde i 5.år og bygge opp tilliten igjen, ja jeg hadde vært utro... det ble konsekvent brukt i mot meg i alle sammenhenger måtte til slutt melde pass. fant meg ny kjæreste, jeg....