Gå til innhold

Nå er jeg sjokkert!


Gjest et anonymt nick ja!

Anbefalte innlegg

Gjest tror jeg

Dette er nok mest sannsynlig en fetisj, noe hemmelig han gjør som ingen andre vet, spenning.

Nå er det noen som vet og da blir det ikke spennende lengre, så da tar det nok slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 207
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Prozak

    32

  • flisa

    25

  • ShitDiddelyDo

    19

  • Dorthe

    16

Mest aktive i denne tråden

Gjest PandaMiranda

Jeg er firsinnet til mye, men akkurat sånt takler jeg ikke- og jeg hadde trukket samme konklusjon som deg umidelbart.

Det hadde vært ekstremt vankelig for meg å takle at min far (for ikke å snakke om min mann) pluselig var transveist.

Det er helt greit at sånt kan være vanskelig å takle. Men hvis man først kommer i en sånn situasjon, må man jo forholde seg til det.

Det er mye i denne verden som kan være sjokkerende, men etter som man lærer litt mer om det, så kanskje man finner ut at man kan leve med det, likevel? Hun som oppdaget mannen sin - hun kan jo ikke forandre ham. Hun har bare fått vite noe mer om ham, noe hun ikke visste fra før. Mener dere fx at det ville være naturlig å skille seg på grunn av det? Eller hva mener dere egentlig om at dere "ikke ville taklet det"? Skal man gi et menneske man er glad i, på båten, bare fordi det kommer fram en sånn ting?

Personlig tror jeg nok at jeg ville syntes det var langt verre hvis jeg oppdaget at mannen min var utro mot meg. Og sant å si, tror jeg faktisk utroskap er langt mer utbredt. Derfor blir man ikke sjokkert når man leser et innlegg om det. Men de som opplever utroskap, erfarer antakelig - i hvert fall de fleste, tror jeg - at det skader forholdet deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest PandaMiranda

Han bare stakk, blir sikkert borte en stund!

Han har forresten alltid blitt kalt "dama" på kameratslig vis av kompisene, nå begynner jeg å innbille meg at det ligger noe mer alvorlig bak det tullekallenavnet.

Dette er sprøtt, jeg har puls i 120! :(

Han har det sikkert ikke lett, nei. Men siden moren din allerede har fortalt dette til deg, burde du kanskje prøve å overtale henne til å få tatt en ordentlig prat med faren din?

Tror det er viktig at de bearbeider dette sammen. Et sjokk er et sjokk - men livet skal jo gå videre, og de må jo forholde seg til hverandre.

Tror du de er glad i hverandre? Eller er de bare sammen av gammel vane? Hvis de er glad i hverandre, burde de forsøke å jobbe seg gjennom krisen. Faktisk kan man vokse på kriser.

Det er selvsagt ikke ditt problem hva de har mellom seg - men siden du allerede er involvert, og faktisk også tar det opp her, vil jeg råde deg til å se på din far med menneskelige øyne. Forstå dem begge to, og gi dem den støtten de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mary Poppins

Det er helt greit at sånt kan være vanskelig å takle. Men hvis man først kommer i en sånn situasjon, må man jo forholde seg til det.

Det er mye i denne verden som kan være sjokkerende, men etter som man lærer litt mer om det, så kanskje man finner ut at man kan leve med det, likevel? Hun som oppdaget mannen sin - hun kan jo ikke forandre ham. Hun har bare fått vite noe mer om ham, noe hun ikke visste fra før. Mener dere fx at det ville være naturlig å skille seg på grunn av det? Eller hva mener dere egentlig om at dere "ikke ville taklet det"? Skal man gi et menneske man er glad i, på båten, bare fordi det kommer fram en sånn ting?

Personlig tror jeg nok at jeg ville syntes det var langt verre hvis jeg oppdaget at mannen min var utro mot meg. Og sant å si, tror jeg faktisk utroskap er langt mer utbredt. Derfor blir man ikke sjokkert når man leser et innlegg om det. Men de som opplever utroskap, erfarer antakelig - i hvert fall de fleste, tror jeg - at det skader forholdet deres.

Et bra innlegg, og idag er jeg edru så skal svare saklig nå :)

Nå er det ikke sikkert mannen i denne sammenhengen egentlig er en skjult transvestitt, men kan jo kanskje virke sånn.

Hvis vi går utifra det da, så hadde jeg hatt problemer med å takle at min far/mann plutselig var transvestitt. Jeg har ikke noe fordommer mot slike, men jeg må ærlig si at jeg ikke liker å omgås transvestitter, og det å plutselig da finne ut at en av mine nærmeste er sånn ville vært vanskelig for meg.

Når det er sagt, så er det jo ikke hans skyld i at han er sånn, i og med han har holdt dette skjult så lenge så skulle han nok gjerne vært annerledels. Så hva gjør man da? Som datter så støtter man han så klart. Som kone så spørs det jo hvor mye dette forandrer synes hennes på han. Hvis mannen min viste seg å være transvestitt, så hadde jeg nok sett på han veldig annerledels, desverre, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å fortsette ekteskapet. Men der er det mange faktorer som ville spilt inn, feks hvor bra var ekteskapet fra før av osv.

Dette er bare min personlig mening og hvordan jeg ville reagert, og jeg skjønner veldig godt hvis andre mener noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok mest sannsynlig en fetisj, noe hemmelig han gjør som ingen andre vet, spenning.

Nå er det noen som vet og da blir det ikke spennende lengre, så da tar det nok slutt.

hvorfor skulle det ta slutt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble rett og slett for komplisert for meg. Du er en samboer med en homofil uten å være homofil selv??????

Han er sikkert samboer med ei som er bifil da vettø :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men uansett: Hva vi synes er snålt er veldig individuelt. Når det kommer til seksualitet har jeg nok blitt mer og mer åpen for det meste jo eldre jeg har blitt, og jeg hadde sikkert latt meg sjokkere over en mann i kvinneklær for 10 år siden.

Nå er det egentlig veldig lite som sjokkerer meg. Men noen lar seg sjokkere over analsex og shaving, menn som barberer brystkassa eller armhulene - anser disse som noe tilnærmet homser. Det samme med sminke, bondage eller lett s/m.

Selv ville jeg latt meg sjokkere mer hvis jeg fant ut at kjæresten min var Idol-fan. :)

*LOL*

Mye enig med deg

I en annen tråd på Samliv skriver jeg at jeg ikke hadde likt å få vite nå at min mann hadde vært bifil -hva mener du om det?

Hadde det ikke vært greit å få vært med å velge dette fra starten av? -

Det er mest fortielsen man blir sjokkert av, tror jeg - enn selve det at man er si eller sånn.

Og jeg, for min del hadde taklet en fetisj - men ikke at han var bifil.

Mulig jeg er rar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som er poenget. Kanskje en eller annen fetish for dameklær? Kan jo være så mangt.

Det er jo bare vanlige klær og sminke. Ingen krise. Verre hadde jeg sannsynligvis syntes det var om fyren hadde liggi der med totten i munnen og bleier. :)

hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er jo hva du definerer som "mann tvers igjennom". Og ja - jeg har liten, om noen, interesse av akkurat det ved menn :-)

".............................................."

Tja - han pirelli sier jo at han har en kvinnelig side - altså -ikke bare mann - men jeg tror han er 100% mann og vel, - 40% kvinne -for han er jo ikke så vakker som kvinne - hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var dårlig gjort av mora di å fortelle det til deg! Du har ingenting med det, og nå har hun lagt grunnlaget for at ditt forhold til han blir endret. Sladrehank.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit at sånt kan være vanskelig å takle. Men hvis man først kommer i en sånn situasjon, må man jo forholde seg til det.

Det er mye i denne verden som kan være sjokkerende, men etter som man lærer litt mer om det, så kanskje man finner ut at man kan leve med det, likevel? Hun som oppdaget mannen sin - hun kan jo ikke forandre ham. Hun har bare fått vite noe mer om ham, noe hun ikke visste fra før. Mener dere fx at det ville være naturlig å skille seg på grunn av det? Eller hva mener dere egentlig om at dere "ikke ville taklet det"? Skal man gi et menneske man er glad i, på båten, bare fordi det kommer fram en sånn ting?

Personlig tror jeg nok at jeg ville syntes det var langt verre hvis jeg oppdaget at mannen min var utro mot meg. Og sant å si, tror jeg faktisk utroskap er langt mer utbredt. Derfor blir man ikke sjokkert når man leser et innlegg om det. Men de som opplever utroskap, erfarer antakelig - i hvert fall de fleste, tror jeg - at det skader forholdet deres.

Helt enig med deg. Men man må også gå i seg selv og finne ut om man klarer å leve videre med vedkommende. Jeg mener, om man spyr ved tanken på det partneren gjør - så blir det ikke lett å leve videre sammen, Det man føler det kan man ikke få gjort så mye med -og man kan ikke tvinge seg selv til å akseptere noe man selv ikke forstår eller syns er vemmelig.

Det er noe annet om sånt kommer frem første uke man er sammen - da forstår man jo at vedkommende er åpen og ærlig. Hvis det er en sånn ting man kan bli "ferska" på da, vel og merke :) og som er viktig for forholdet.

Så klart utroskap er verre.

Det jeg syns er rart i denne saken er at moren går til sitt BARN og forteller dette om faren -det syns jeg er RÅTTENT mot faren og barnet.

Jeg hadde nok heller tatt det opp med en venninne/søster el. som jeg stolte helt på om jeg måtte få det ut. Eller ringt en eller annen kontakttelefon om denslags.

Mest sannsynlig hadde jeg snakket med han det gjaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ChiengMai

Kan DET være verdens undergang da?

Tenkte det samme. Han er da samme personen fortsatt, og det kan ikke være mange bekymringer i verden når noen går av skaftet fordi en sånn hemmelighet kommer til overflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ChiengMai

Mor skulle være på møte hele helga, men ble syk og måtte reise hjem. Han ante ikke at hun skulle komme, og han hørte tydeligvis ikke at hun låste seg inn.

Det er mye rart som kverner i hodet nå, kompisene har alltid kalt han for "dama" på tull, er det ikke bare tull alikevel tenker jeg.

På barneskolen (et halvt liv sia og nesten gått i glemmeboka) ble jeg mobba som: du som har en femi far. Herregud kansje det var noe i det tenker jeg, det virker jo sånn, men kunne noen vite det? hvordan?????

Då får være glad på faren din sine vegne, han slipper jo være redd for å bli avslørt heretter. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest kroppogsjel

Jeg lurer på om det hadde vært min man, om ikke jeg hadde knekt sammen på gulvet i krampelatter. Det er det jeg forestiller meg hvertfall.

Men kanskje det ville blitt et sånt sjokk at jeg hadde blitt knust? Jeg ler unektlig nå hvertfall når jeg ser ham for meg.

Spøk til side, når det gjelder din far; han er den samme inni som han alltid har vært. Gi ham rom. Han har det ikke noe bedre enn det din mor har det akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er mest sjokkerende med dette må nå være at mor ringer og forteller det til deg.

Lurer på om hun hadde gjort det samme om hun fersket han med f eks en oppblåsbar sau ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din far er fortsatt din far selv om han har sider du ikke har kjent til og strengt tatt ikke burde fått kjennskap til. Jeg synes det er underlig at din mor ringer deg.

Vi har vel alle hemmeligheter vi ikke deler med omverdenen, selv ikke de nærmeste.

Synes du skal slutte å katastrofetenke, dette er ikke verdens undergang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dolere ligger i øvre sjiktet på positive menneskelige egenskaper;)

De beste oppdragerne, de beste elskerne, de beste husmødrene, de slankeste, de klokeste, de frisinnede, de med god utdannelse, de vakreste, de mest tolerante, de ..............etc., etc....

Vel, det har jeg aldri påstått om meg selv ihvertfall. Men på akkurat det nevnte området, så gjør jeg nok det :-)

"..............................................."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er sikkert samboer med ei som er bifil da vettø :)

Trodde det var rimelig åpenbart og allment kjent her inne, jeg :-)

"............................................"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*LOL*

Mye enig med deg

I en annen tråd på Samliv skriver jeg at jeg ikke hadde likt å få vite nå at min mann hadde vært bifil -hva mener du om det?

Hadde det ikke vært greit å få vært med å velge dette fra starten av? -

Det er mest fortielsen man blir sjokkert av, tror jeg - enn selve det at man er si eller sånn.

Og jeg, for min del hadde taklet en fetisj - men ikke at han var bifil.

Mulig jeg er rar

Vanskelig å si, tror jeg. Men spørsmålet er jo egentlig om man har noen form for plikt til å fortelle at man er bifil fra starten av? I et forhold skal man jo kun være forelsket i, og ha sex med parteneren uansett?

".............................................."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... akkurat nu jeg ser egentlig ikke helt forskjellen.. kanskje imrg

Eh...jo, det kan være en ganske definitiv forskjell på de to. En transvestitt er en som helt og holdent inntar en kvinnelig personlighet, inkl. useende og klær. Transer er som regel heterofile.

"............................................"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...