Filosofiske problemer

[vanadium]

Jeg har gjentatte ganger blitt fortalt at mitt problem er av ”en filosofisk” natur, og at jeg derfor ikke kan hjelpes! (Type, ”det er ikke dette terapi handler om” svar).

Dostojevskij skrev boken ’De Besatte’ for å bekjempe Nihilismens sykdom, en kamp jeg føler jeg har kjempet hele mitt liv, av og på, men det bunner alltid ut i at jeg ikke ønsker noe annet. Jeg er fornøyd der jeg er. Jeg ønsker ikke å ha noen jobb (hva er vitsen?), jeg vil ikke omgås mennesker (de interesserer meg ikke) og jeg foretrekker å være alene!

Slik jeg ser det, er samfunnet når ved å kollapse, slik alle store kulturer har gjort (romerriket, den greske antikken, Det bysantinske riket, Fønikerne, game Egypt, områdene rundet Mesopotamia, osv) hvorfor skulle vår kultur være annerledes? Vi baserer all vår økonomi på børs og olje, ustabile kilder som allerede har sviktet (børskrakk, Gulfkrigen) vi hugger ned regnskog, forsøpler, forurenser og skyver oss selv nærmere og nærmere vår egen ende. Dette kan skje om 5 år, 11 år, eller 100 år, men det kommer til å skje. Det skremmer meg ikke, så det er ingen automatisk tanke jeg kan få hjelp til å hanskes med, men siden det kommer til å skje, og ingenting er viktig, vil jeg heller bare sove til alt er over. Om 1000 år er alt allikevel glemt, da spiller det ingen rolle hvilken stilling vi hadde i det og det firmaet, hvor stort huset vårt var, hvilken bil vi hadde eller hvor mange barn. Ingen kommer til å huske oss, for vi er uviktige.

Uansett hvordan vi ser på det, et stort perspektiv som de nyoppdagede multiversene (flere universer flettet sammen) eller ett makro perspektiv, som kvarkene (atomets byggklosser), så er vi små og ubetydelige. Er vi heldige så opplever vi noen få stunder av det vi kaller lykke før ”vår reise er over”, er vi enda heldigere er vi fornøyde, og jeg er det.

Dette er i midlertidig ikke nok for, for eksempel, de diverse fastlegene jeg har hatt opp gjennom årene. Gang på gang har jeg blitt henvist til psykiatere, psykologer, assisterende leger, sosionomer og psykiatriske helsesøstere. Problemet mitt er ikke at jeg ikke tør noe, eller må overkomme noe, så derfor er konklusjonen den samme.

- Siden du er fornøyd er det ingenting vi kan gjøre for deg!

I morgen har jeg igjen time til fastlegen min (og det er vel grunnen til denne myriaden av et innlegg), og nok en gang må jeg fortelle at jeg har sluttet med anti depressivaen og ble ”kastet” ut av terapien han sendte meg til. Nok en gang må jeg fortelle at det de (behandlerne) snakker om, ikke berøre meg, at jeg føler meg ”smartere” på enkelte nivåer enn de (og at det irriterer meg), osv. Jaja, det var det.

[Gjest bry]

Tror du er smartere også,fordi du ser ting i et større perspektiv enn dem.

Når man skjønner for mye(på en måte)kan meningen med alt forsvinne....

Og hva er vitsen,hva er meningen..?

Ingen kan svare på det....

Hvorfor skal vi jobbe..osv.

Tenker ofte sånn jeg også,da hjelper det å lese...

Bøker om universet,uendeligheten,liv på andre planeter,har du lest sånne bøker?

Det hjelper meg til å se at det kanskje er en mening med at vi er her,men jeg passer aldri inn i hverdagens normer.

Vil ikke være spesiell eller noe i den dur,det bare er sånn.

Kanskje du syns at det jeg skriver er tull,men bare lurer på om du har lest "sånne" bøker?

Kanskje du vil kjenne deg igjen....=)

[Gjest skal]

Hvorfor skal man jobbe?

Tja, tenker at hvis man kan, skal man jobbe fordi ellers må andre jobbe og slite for at jeg skal få mat på bordet og tak over hodet. Og det er ikke Røkke, men alenemoren som jobber på rema. Folk flest jobber og betaler skatt, for noen er det et slit, for andre går det bra.

Noen av oss klarer ikke å jobbe. Noen i en periode, noen resten av livet. Fordi man er syk eller skadet. Men vi har plikt til å prøve. Når jeg klarer å jobbe, betaler jeg min skatt med glede, for jeg vet hva det vil si å få hjelp når jeg ikke klarer meg selv.

Var mine filosofiske tanker i dag.

[vanadium]

Hvorfor skal man jobbe?

Tja, tenker at hvis man kan, skal man jobbe fordi ellers må andre jobbe og slite for at jeg skal få mat på bordet og tak over hodet. Og det er ikke Røkke, men alenemoren som jobber på rema. Folk flest jobber og betaler skatt, for noen er det et slit, for andre går det bra.

Noen av oss klarer ikke å jobbe. Noen i en periode, noen resten av livet. Fordi man er syk eller skadet. Men vi har plikt til å prøve. Når jeg klarer å jobbe, betaler jeg min skatt med glede, for jeg vet hva det vil si å få hjelp når jeg ikke klarer meg selv.

Var mine filosofiske tanker i dag.

det er vel der jeg er uenig. Jeg har ingen plikt ovenfor samfunnet, når jeg heller ikke har noen goder fra samfunnet.

I tre år nå har jeg klart å leve uten støtte fra noen, jeg skal nok finne en løsning i de neste tre også.

Så om hvermann er kassadama(mann) på Rema, hva er vitsen da? Nå har jeg faktisk vært kassamann/ekstrahjelp og en slik jobb gjorde meg deperimert. Den tvang meg i en situasjon hvor jeg måtte være selger, noe man forsåvidt må være uansett hvilket yrke man har, men jeg avskydde det, DET gjorde meg deprimert og ufornøyd, tilogmed misantropisk.

Jeg vil heller være fornøyd med situasjonen min!

[Gjest skal]

det er vel der jeg er uenig. Jeg har ingen plikt ovenfor samfunnet, når jeg heller ikke har noen goder fra samfunnet.

I tre år nå har jeg klart å leve uten støtte fra noen, jeg skal nok finne en løsning i de neste tre også.

Så om hvermann er kassadama(mann) på Rema, hva er vitsen da? Nå har jeg faktisk vært kassamann/ekstrahjelp og en slik jobb gjorde meg deperimert. Den tvang meg i en situasjon hvor jeg måtte være selger, noe man forsåvidt må være uansett hvilket yrke man har, men jeg avskydde det, DET gjorde meg deprimert og ufornøyd, tilogmed misantropisk.

Jeg vil heller være fornøyd med situasjonen min!

Nå skjønner jeg ikke.. Hvordan får du mat og husly hvis du ikke jobber og ingen andre gir deg det? Og hvorfor går du til legen hvis du er fornøyd?

[frosken]

det er vel der jeg er uenig. Jeg har ingen plikt ovenfor samfunnet, når jeg heller ikke har noen goder fra samfunnet.

I tre år nå har jeg klart å leve uten støtte fra noen, jeg skal nok finne en løsning i de neste tre også.

Så om hvermann er kassadama(mann) på Rema, hva er vitsen da? Nå har jeg faktisk vært kassamann/ekstrahjelp og en slik jobb gjorde meg deperimert. Den tvang meg i en situasjon hvor jeg måtte være selger, noe man forsåvidt må være uansett hvilket yrke man har, men jeg avskydde det, DET gjorde meg deprimert og ufornøyd, tilogmed misantropisk.

Jeg vil heller være fornøyd med situasjonen min!

Hvis du ikke er psykotisk slik at du mangler forutsetninger for å ivareta deg selv, og du ikke mottar verken trygd eller sosialstønad (eller begår kriminelle handlinger for å tjene til livets opphold), så er det vel greit nok at du selv velger hvordan du vil leve livet ditt.

Hvorfor går du til legen dersom du ikke ønsker noen form for hjelp fra helsevesenet? Eller har jeg misforstått, slik at du egentlig ønsker en eller annen form for hjelp?

[vanadium]

Tror du er smartere også,fordi du ser ting i et større perspektiv enn dem.

Når man skjønner for mye(på en måte)kan meningen med alt forsvinne....

Og hva er vitsen,hva er meningen..?

Ingen kan svare på det....

Hvorfor skal vi jobbe..osv.

Tenker ofte sånn jeg også,da hjelper det å lese...

Bøker om universet,uendeligheten,liv på andre planeter,har du lest sånne bøker?

Det hjelper meg til å se at det kanskje er en mening med at vi er her,men jeg passer aldri inn i hverdagens normer.

Vil ikke være spesiell eller noe i den dur,det bare er sånn.

Kanskje du syns at det jeg skriver er tull,men bare lurer på om du har lest "sånne" bøker?

Kanskje du vil kjenne deg igjen....=)

hm... for meg er det egentlig motsatt, slike ting gjør bare at jeg føler hvor tilfeldig alt er.

Når forskerne nå har funnet ut at universet ikke er "den ytterste" grense, men bare en del av et multivers. Når Stephen Hawking snakker om den 11te dimensjon.

Det gjør bare at jeg virkelig kjenner hvor utrolig små og bortkasted vi er.

Et menneske lever ca. 80 år. Det kan virke lenge, men satt opp i mot 1000 år virker det enda lengre.

Når vi nå måler solsystemets alder til 14,8 billoner år (eller noe slikt) virker det utrolig lite. Vi er jo bare støv og atomer, med bevissthet i en kort stund. Hva er vitsen med noe som helst da?

[vanadium]

Nå skjønner jeg ikke.. Hvordan får du mat og husly hvis du ikke jobber og ingen andre gir deg det? Og hvorfor går du til legen hvis du er fornøyd?

akkurat nå går jeg til legen fordi jeg før jul fjernet en nyre, og MÅ til legen.

Ellers har jeg familie historie med kreft på den ene siden og hjerteproblemer på den andre. (og nå også nyreproblemer fra min side ) så det blir en del besøk hos lege, og da stiller de spørsmål. Jeg svarer, og de blir bekymret. Det er ikke noe å gjøre med, men for å unngå tvang er jeg villig til å gå med på det de sier, som regel blir det to timer til en eller annen behandler, før jeg kastes ut...

[Gjest skal]

akkurat nå går jeg til legen fordi jeg før jul fjernet en nyre, og MÅ til legen.

Ellers har jeg familie historie med kreft på den ene siden og hjerteproblemer på den andre. (og nå også nyreproblemer fra min side ) så det blir en del besøk hos lege, og da stiller de spørsmål. Jeg svarer, og de blir bekymret. Det er ikke noe å gjøre med, men for å unngå tvang er jeg villig til å gå med på det de sier, som regel blir det to timer til en eller annen behandler, før jeg kastes ut...

Fjernet du den selv?? Eller ble det gjort ved et sykehus? Er noe av det skatten går til vet du. Lurer fortsatt på åssen du får mat og husly, men det har vel strengt tatt ikke noe med det, så skal ikke spørre mer.

[vanadium]

Fjernet du den selv?? Eller ble det gjort ved et sykehus? Er noe av det skatten går til vet du. Lurer fortsatt på åssen du får mat og husly, men det har vel strengt tatt ikke noe med det, så skal ikke spørre mer.

hehe, jeg fjernet den ikke selv nei, det ville vel vært noe.

Nei, etter 21 år med mavesmerter synes jeg at staten kan koste på seg såpass.

Nå lever jeg av oppsparte penger fra butikkjobb, og snylter av foreldrene mine!

Merk også at jeg skrev "nihilismens sykdom", det var en grunn til det. Jeg skulle gjerne hatt en jobb jeg trivdes i, men det er ikke noe jeg vil gjøre. Og det virker ikke som om noen har svar eller spørsmål som jeg lurer på.

Derav filosofiske problemer, jeg har hørt om folk som har fått tilbud å "gå til behandling hos filosof", det var vel et mislykket forsøk på å få noens erfaringer fra dette punktet.

[Gjest skal]

hehe, jeg fjernet den ikke selv nei, det ville vel vært noe.

Nei, etter 21 år med mavesmerter synes jeg at staten kan koste på seg såpass.

Nå lever jeg av oppsparte penger fra butikkjobb, og snylter av foreldrene mine!

Merk også at jeg skrev "nihilismens sykdom", det var en grunn til det. Jeg skulle gjerne hatt en jobb jeg trivdes i, men det er ikke noe jeg vil gjøre. Og det virker ikke som om noen har svar eller spørsmål som jeg lurer på.

Derav filosofiske problemer, jeg har hørt om folk som har fått tilbud å "gå til behandling hos filosof", det var vel et mislykket forsøk på å få noens erfaringer fra dette punktet.

Den alltid nysgjerrige fikk svar.. :-) Synd du ikke har noe du vil gjøre! Er så heldig å ha en jobb jeg - vil nesten si elsker. Er iallfall veldig glad i den! Kanskje du skulle bli filosof? Det er du vel iogfor seg på en måte.

Må forresten ærlig innrømme at jeg ikke vet hva nihilisme er.. Skal lese om det en dag!

[vanadium]

Den alltid nysgjerrige fikk svar.. :-) Synd du ikke har noe du vil gjøre! Er så heldig å ha en jobb jeg - vil nesten si elsker. Er iallfall veldig glad i den! Kanskje du skulle bli filosof? Det er du vel iogfor seg på en måte.

Må forresten ærlig innrømme at jeg ikke vet hva nihilisme er.. Skal lese om det en dag!

du kan lese et kort og godt sammendrag om Nihilisme her: http://no.wikipedia.org/wiki/Nihilisme

den tar for seg både den politiske og filosofiske nihilisme.

Gunnar Skirbrekk har også skrevet en veldig bra bok om emnet, om du av en eller annen grunn skulle være interessert!

[Gjest bry]

hm... for meg er det egentlig motsatt, slike ting gjør bare at jeg føler hvor tilfeldig alt er.

Når forskerne nå har funnet ut at universet ikke er "den ytterste" grense, men bare en del av et multivers. Når Stephen Hawking snakker om den 11te dimensjon.

Det gjør bare at jeg virkelig kjenner hvor utrolig små og bortkasted vi er.

Et menneske lever ca. 80 år. Det kan virke lenge, men satt opp i mot 1000 år virker det enda lengre.

Når vi nå måler solsystemets alder til 14,8 billoner år (eller noe slikt) virker det utrolig lite. Vi er jo bare støv og atomer, med bevissthet i en kort stund. Hva er vitsen med noe som helst da?

Men det er derfor det er bra å lese slike bøker,kanskje du ser vitsen da...?

Vet ikke da,men det "åpnet" mine øyne,men du tror mere på vitenskapen?

Jeg tror ikke de ser hele sannheten,men det er nå min mening,dessuten blir mye holdt "skjult" for oss.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er problemet ditt?

Hvorfor skal du ha behandling?

[vanadium]

Hva er problemet ditt?

Hvorfor skal du ha behandling?

fastlegen sier han er bekymret fordi jeg ikke har noe ønske om å gjøre noe! Altså ikke arbeide, ikke utdanne meg, osv, bare sove.

[vanadium]

Men det er derfor det er bra å lese slike bøker,kanskje du ser vitsen da...?

Vet ikke da,men det "åpnet" mine øyne,men du tror mere på vitenskapen?

Jeg tror ikke de ser hele sannheten,men det er nå min mening,dessuten blir mye holdt "skjult" for oss.

nei, jeg tror ikke blindt på vitenskapen, men den har en kvalitet jeg setter pris på, nemlig at den aldri ytrer teoriene sine som sannhet, der vitenskapen sier vi tror, sier andre vi vet.

Om du mener om jeg har lest von Däniken, og hans like, setter jeg egentlig svært lite pris på den slags, men for all del, folk må gjerne få lese hva de vil.

[serenity777]

nei, jeg tror ikke blindt på vitenskapen, men den har en kvalitet jeg setter pris på, nemlig at den aldri ytrer teoriene sine som sannhet, der vitenskapen sier vi tror, sier andre vi vet.

Om du mener om jeg har lest von Däniken, og hans like, setter jeg egentlig svært lite pris på den slags, men for all del, folk må gjerne få lese hva de vil.

Jeg jobber heller ikke, og har ingen lyst til å begynne heller, med mindre jeg får en jobb som jeg er veldig intresert i. Dvs frivillig arbeid for hobbyen min.

Nå trives jeg også best alene. Men jeg er nødt til å tilbringe mye tid alene, ellers så blir jeg stressa, blir jeg stressa får jeg angst osv. Har vært ufør i 10 år nå til sommeren, selv om det ikke er mere enn fire år siden jeg ble bedt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en flaske cognac.

Dersom det er slik at du opplever anhedoni og er såppass schizoid som du sier, så har du jo på en måte en psyk. tilstand, men kanskje ikke sykdom.

Du virker jo ganske intresert i din egen psyk. helse da, iom at du er en gjennganger her på meldingstavlen. Så en del av deg føler vel at noe er galt. Jeg har også lagt merke til at du noen ganger svarer med litt sånn, ta deg sammen aktig. Det forundrer meg, når du er såppass uproduktiv selv.

Vet om at det finnes filosofer, som tar imot til samtale, og hjelper i existensielle spørsmål. Har sett kontoret til en i vektergården i lillestrøm, om han fortsatt driver samtalebehandling vet jeg ikke. da dette var noen år siden. Men det burde absolutt vært muligheter for det.

Skjønner også godt at man blir nihilist, eller litt småmisantropisk av mye sykdom. Det er jo noe som gjør at man mister noe av fundamentet i livet. Var selv sammen med en dame som hadde veldig mye fysisk sykdom, og det var en veldig krass dame, selv om hun aldri var bitter sånn helt åpent. Faktisk tok hun sykdommen med et "smil". Det hadde jeg aldri klart.

Jeg er også en slags nihilist. Men jeg har slått meg til ro med det. Finnes ikke intresert i å forandre det. For hadde det vært en mening eller gud eller plan eller hva som helst. Ville jeg virkelig vært bitter på det.

[Ugga Bugga]

De fleste av oss har spurt oss selv iblant om hva som er vitsen med det hele.

Jeg har selv også spurt meg om hva som er vitsen med å jobbe, og jeg trives også veldig godt alene, slik som du.

Delvis gjør vi det vel av konformitet, det blir forventet av oss at vi skal jobbe eller utdanne oss, og delvis gjør vi det av interesse for en jobb eller et fag, og vi gjør det selvsagt også for pengene. Det er ihvertfall mine grunner til å jobbe. Og en viss sosial samvittighet. Hvis alle tenkte som du at det ikke var noen vits i å jobbe, så ville jo ikke samfunnet gå rundt, og vi ville ikke hatt noe å leve av.

Du tror vår sivilisasjon vil gå under, ja vel, det kan godt hende, men den vil helt sikkert bli erstattet av noe annet, og det er ikke sikkert at det skjer i vår levetid.

Ja, om 100 år er allting glemt, og ingen bryr seg om hvorvidt du hadde den eller den direktørjobben. Men jeg synes dette er litt betryggende også. Om 100 år er alt det dumme vi gjorde også glemt. Vi mennesker er kanskje små og ubetydelige, men hva så? Jeg har ingen behov for å være veldig betydningsfull eller bli husket etter min død, jeg ønsker bare å leve et vanlig liv og tjene til mitt daglige brød, og selvsagt ha det mest mulig godt på veien.

Finner du ikke glede ved ting? Som god mat, samvær med venner, eller hobbyer og interesser? Musikk? Film? Det finnes jo alltid morsomme eller underholdende ting man kan fylle tiden sin med.

[Gjest Aimabel]

det er vel der jeg er uenig. Jeg har ingen plikt ovenfor samfunnet, når jeg heller ikke har noen goder fra samfunnet.

I tre år nå har jeg klart å leve uten støtte fra noen, jeg skal nok finne en løsning i de neste tre også.

Så om hvermann er kassadama(mann) på Rema, hva er vitsen da? Nå har jeg faktisk vært kassamann/ekstrahjelp og en slik jobb gjorde meg deperimert. Den tvang meg i en situasjon hvor jeg måtte være selger, noe man forsåvidt må være uansett hvilket yrke man har, men jeg avskydde det, DET gjorde meg deprimert og ufornøyd, tilogmed misantropisk.

Jeg vil heller være fornøyd med situasjonen min!

-"Jeg har ingen plikt ovenfor samfunnet, når jeg heller ikke har noen goder fra samfunnet. I tre år nå har jeg klart å leve uten støtte fra noen, jeg skal nok finne en løsning i de neste tre også."

Uten støtte fra noen? Du sier jo samtidig at du lever på foreldrene dine, og at du har hatt et sykehusopphold. Altså mottar du støtte fra andre. Hva slags goder er det du er ute etter fra samfunnet?

[fuji1365380447]

Meningen med livet er enkel.

Du skal reprodusere deg, og ta vare på avkommet ditt.

Det er alle levende vesners eneste oppgave. Enten du er en laks eller et menneske. Hva får deg til å tro at du har en annen oppgave på denne planeten enn kjøttmeisa eller katta?

For å klare å gjennomføre denne oppgaven må du tilegne deg et minimum av goder slik at du har det som trengs for å frembringe en respektabel representant for arten.

Så lenge du snylter og ikke bidrar, så fyller du ikke den eneste oppgaven du har.