Hvordan takle å være 100% sykemeldt? Hvordan unngå å bli en lat møkkasabb??

[tøytiger]

Jeg har i lange perioder de siste seks årene vært psykisk syk.

Jeg har vært inn og ut på sykehus, og gått ofte til behandling på poliklinikk.

Etter en uvanlig tøff høst måtte jeg bare innse at jeg ikke klarte verken jobb eller studie.

Etter dette har helsa bedret seg noe, men jeg er fortsatt for dårlig til å studere eller jobbe.

Men jeg er i form til å ivareta kosthold, hygiene, orden, kleesvask og renhold.

Jeg er i form til å gjøre det, men forsømmer det alikevell grovt.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å sparke meg selv en viss plass.

Utviklinga går i mot at jeg blir en lat, selvopptatt, møkkasabb...

Er det noen som har noen råd?

Hva gjør dere for å klare å skjerpe dere når intiativet er milevis unna?

[amerikafareren]

Kom deg ut å gå, gjør noe du liker og si til det selv at det er det du vil.

Det går ikke an å betrakte seg selv som lat møkkasabb. Du har helt sikkert ressurser som du kan ta i bruk, og det nå.

Å forsømme studier grovt er latskap, ikke sykdom. Du må begynne å sortere her og gi deg selv ansvaret.

[tøytiger]

Kom deg ut å gå, gjør noe du liker og si til det selv at det er det du vil.

Det går ikke an å betrakte seg selv som lat møkkasabb. Du har helt sikkert ressurser som du kan ta i bruk, og det nå.

Å forsømme studier grovt er latskap, ikke sykdom. Du må begynne å sortere her og gi deg selv ansvaret.

Jeg har ikke så mye ressurser tilgjengelig akkurat nå.

Avviket mellom det jeg er helsemessig i stand til å gjøre og det jeg faktisk gjør er latskap.

Og det er i det avviket at frykten for at jeg skal bli en møkkasabb sniker seg inn.

Jeg får bare skjerpe meg i morgen. Vet ikke annet som kan hjelpe.

[amerikafareren]

Jeg har ikke så mye ressurser tilgjengelig akkurat nå.

Avviket mellom det jeg er helsemessig i stand til å gjøre og det jeg faktisk gjør er latskap.

Og det er i det avviket at frykten for at jeg skal bli en møkkasabb sniker seg inn.

Jeg får bare skjerpe meg i morgen. Vet ikke annet som kan hjelpe.

Ingenting annet hjelper enn å gjøre litt mer enn det du tror du klarer hver eneste dag.

[Piraye]

starter i det små. er bare viljen det kommer an på.

begynner med en eller to ting å fokusere på. fx med husarbeid. starter med å fokusere på at en gang i uka -skal- jeg støvsuge eller vaske. når det er innarbeidet og blitt en vane starter jeg med nye prosjekt. osv.

[leda]

Da jeg var 100% sykemeldt, merket jeg hvor lett det kunne være å gi f... i alt, men jeg laget meg rutiner som jeg tvang meg selv å følge. Uansett hvor ille jeg følte meg, skulle jeg stelle godt med meg selv og det rundt meg, for jeg visste jo innerst inne at dersom jeg ikke gjorde det, kom det til å bli mye vanskeligere å bli frisk.

Nå når jeg er mye bedre, det siste årete har jeg jobbet 40% og studert 50%, er jeg glad for at kropp, hud, husdyr og hjem fikk nødvendig "pleie". Jeg er sikker på at det gjorde det lettere å bli bedre. Kanskje spesielt det å fokursere på å ha ett sunt kosthold hjalp.

Vær snill med deg selv - det lønner seg i lengden.

[leda]

Kom deg ut å gå, gjør noe du liker og si til det selv at det er det du vil.

Det går ikke an å betrakte seg selv som lat møkkasabb. Du har helt sikkert ressurser som du kan ta i bruk, og det nå.

Å forsømme studier grovt er latskap, ikke sykdom. Du må begynne å sortere her og gi deg selv ansvaret.

Når en er 100% sykemeldt pga psykisk sykdom, er det sansynlig at det ikke er så lett å konsentrere seg om studere -(Mer sansynlig at det er helt umulig) Det har ingenting med latskap å gjøre! Det være nok å klare og holde hodet over vannet og å ta vare på seg selv til bedringen setter inn.

Den som har sittet med en bok,eller an avis for den saks skyld, og lest samme setning gang på gang, uten å få noen mening i den, skjønner hva jeg mener.

[amerikafareren]

Når en er 100% sykemeldt pga psykisk sykdom, er det sansynlig at det ikke er så lett å konsentrere seg om studere -(Mer sansynlig at det er helt umulig) Det har ingenting med latskap å gjøre! Det være nok å klare og holde hodet over vannet og å ta vare på seg selv til bedringen setter inn.

Den som har sittet med en bok,eller an avis for den saks skyld, og lest samme setning gang på gang, uten å få noen mening i den, skjønner hva jeg mener.

"Den som har sittet med en bok,eller an avis for den saks skyld, og lest samme setning gang på gang, uten å få noen mening i den, skjønner hva jeg mener."

Jeg har vært der.

[leda]

"Den som har sittet med en bok,eller an avis for den saks skyld, og lest samme setning gang på gang, uten å få noen mening i den, skjønner hva jeg mener."

Jeg har vært der.

Med all respekt for deg og dine meninger: Jeg skjønner ikke hvordan du da kan si at å forsømme studier ikke er sykdom, men latskap?

[amerikafareren]

Med all respekt for deg og dine meninger: Jeg skjønner ikke hvordan du da kan si at å forsømme studier ikke er sykdom, men latskap?

Hva du mener om meg og mine meninger er ikke viktig for meg, men jeg har vært så syk at jeg ikke kunne se på tv engang i ukesvis. Jeg hadde dager hvor jeg ikke kunne kle på meg, og knapt nok spise. Jeg vet derfor av erfaring at den eneste som kunne heise meg opp av den tilstanden var jeg selv.

For meg var det ikke beste hjelpen å bli klappet og dullet med, men å bli vist forståelse og ikke minst stilt krav til. Jeg jobbet og studerte på den tiden, og jeg vet hva det er å ikke greie alt.

Det verste av alt var de som forsto meg i hjel, og viste best hva jeg skulle gjøre. De som foreslo at jeg skulle på attføring, rehabilitering, uføretrygd og gudene må vite hva jeg ikke skulle. De var mange og hvis jeg hadde hørt på dem hadde jeg ikke vært her hvor jeg er i dag. Og ja jeg hadde barn som trengte meg i den tiden.

Du må godt bli provosert av det jeg skrev, men det var ikke skrevet til deg.

[Atene]

Rutiner!

Skriv en liste over hva som skal gjøres og når det skal gjøres. Skriv også en liste over hvordan dagen skal se ut; når du skal stå opp, når du skal gjøre husarbeidet osv.

Ikke still deg selv spørsmål om hva du skal gjøre nå, følg listen.

Og kom deg ut på tur hver dag.

[leda]

Hva du mener om meg og mine meninger er ikke viktig for meg, men jeg har vært så syk at jeg ikke kunne se på tv engang i ukesvis. Jeg hadde dager hvor jeg ikke kunne kle på meg, og knapt nok spise. Jeg vet derfor av erfaring at den eneste som kunne heise meg opp av den tilstanden var jeg selv.

For meg var det ikke beste hjelpen å bli klappet og dullet med, men å bli vist forståelse og ikke minst stilt krav til. Jeg jobbet og studerte på den tiden, og jeg vet hva det er å ikke greie alt.

Det verste av alt var de som forsto meg i hjel, og viste best hva jeg skulle gjøre. De som foreslo at jeg skulle på attføring, rehabilitering, uføretrygd og gudene må vite hva jeg ikke skulle. De var mange og hvis jeg hadde hørt på dem hadde jeg ikke vært her hvor jeg er i dag. Og ja jeg hadde barn som trengte meg i den tiden.

Du må godt bli provosert av det jeg skrev, men det var ikke skrevet til deg.

Nå skjønner jeg litt bedre hva det var du mente -og vi er nok mer enige enn det jeg trodde i utgangspunktet.

Jeg er ikke av den opfatning at man skal dulles med, men at man skal sette realistiske krav til seg selv, om nødvendig, ved hjelp av fagfolk.

Det jeg ville frem til, var at noen ganger kan det være oppgaver man ikke klarer. Da kan det være nødvendig å sette ned kravene til seg selv en periode - uten å dermed få høre at man er lat, må ta seg sammen etc. Men - alikevel må man prøve å ta ansvar for seg selv og sin egen psykiske- og fysiske helse.

Selv har jeg et slags "minstemålskrav" som jeg setter til meg selv. Det består i å ta ansvar for alt mitt (kropp, barn, husdyr, planter, hjem osv). Noen ganger må det være nok. Akkurat nå er jeg rekonvalesent etter en operasjon, og det at jeg har lært tidligere at jeg ikke må klare alt, har hjulpet meg å akseptere nødvendig inaktivitet;-)

For jeg vet at når jeg bare klarer minstemålskravet, kommer jeg sterkere tilbake.

[amerikafareren]

Nå skjønner jeg litt bedre hva det var du mente -og vi er nok mer enige enn det jeg trodde i utgangspunktet.

Jeg er ikke av den opfatning at man skal dulles med, men at man skal sette realistiske krav til seg selv, om nødvendig, ved hjelp av fagfolk.

Det jeg ville frem til, var at noen ganger kan det være oppgaver man ikke klarer. Da kan det være nødvendig å sette ned kravene til seg selv en periode - uten å dermed få høre at man er lat, må ta seg sammen etc. Men - alikevel må man prøve å ta ansvar for seg selv og sin egen psykiske- og fysiske helse.

Selv har jeg et slags "minstemålskrav" som jeg setter til meg selv. Det består i å ta ansvar for alt mitt (kropp, barn, husdyr, planter, hjem osv). Noen ganger må det være nok. Akkurat nå er jeg rekonvalesent etter en operasjon, og det at jeg har lært tidligere at jeg ikke må klare alt, har hjulpet meg å akseptere nødvendig inaktivitet;-)

For jeg vet at når jeg bare klarer minstemålskravet, kommer jeg sterkere tilbake.

Jeg er helt enig med deg. Grunnen til at jeg skrev slik var trådstarter innlegg hvor h*n ba om spark bak. Jeg mente ikke å være hobbypsykolog, men jeg brukte rett og slett h*ns egne ord.

Jeg husker godt hvor vanskelig det var å komme seg opp, og i mitt tilfelle hjalp det at jeg er sta og har et stort temperament.

[cathlin]

Jeg prøver å sette meg mål (som jeg kan klare å gjennomføre). Også mål som er et stykke frem i tid, så jeg har noe å jobbe mot og se frem til.

Det som kan skje når man har vært sykemeldt lenge er at mestringsfølelsen/selvtilliten er nedadgående, så det er viktig å se om man kan klare å gjennomføre mål man setter seg for å få den på plass igjen. Realistiske mål.

Ellers har jeg laget en timeplan som jeg følger for å få struktur og helg hver fredag.

[tøytiger]

Jeg prøver å sette meg mål (som jeg kan klare å gjennomføre). Også mål som er et stykke frem i tid, så jeg har noe å jobbe mot og se frem til.

Det som kan skje når man har vært sykemeldt lenge er at mestringsfølelsen/selvtilliten er nedadgående, så det er viktig å se om man kan klare å gjennomføre mål man setter seg for å få den på plass igjen. Realistiske mål.

Ellers har jeg laget en timeplan som jeg følger for å få struktur og helg hver fredag.

Jeg synes det med timeplan var en god ide. Setter meg ned og lager en slik.

[tøytiger]

Rutiner!

Skriv en liste over hva som skal gjøres og når det skal gjøres. Skriv også en liste over hvordan dagen skal se ut; når du skal stå opp, når du skal gjøre husarbeidet osv.

Ikke still deg selv spørsmål om hva du skal gjøre nå, følg listen.

Og kom deg ut på tur hver dag.

Lager meg timeplan

[tøytiger]

Ingenting annet hjelper enn å gjøre litt mer enn det du tror du klarer hver eneste dag.

Dine råd treffer ikke helt i forhold til min situasjon, men takk for tilbakemelding.

Av de rådene jeg fikk i denne tråden har det å lage en timeplan vært det rådet som har truffet best.

Jeg lager en timeplan..

[bugge -jenta]

Som ekspert på området(trivelig område å være ekspert på..), etter å ha vært hjemme i snart et tiår, kan jeg skrive under på at det er en vanskelig oppgave i seg selv å greie det. Man blir dritlei av husarbeid, og det så finere ut hjemme hos oss den gangen jeg var i full jobb, selv om jeg er i stand til å holde mer orden en jeg gjør.

Sliter med det samme, men er enig i vedkommende som skriver at det er lurt å lage seg en plan for dagen derpå, enten man har et kaos av angst inne i seg, eller er tiltaksløs, og deprimert, og lei av stabler med klær, og leker overalt.

Ikke sette lista for høy, men prioritere noe, sette opp en vag tidsplan også.

Jeg skal prøve å bli flinkere til dette, og psykiateren min sier mange av hans pasienter synes det hjelper.

Lykke til til oss begge og god påske.

[cathlin]

Jeg synes det med timeplan var en god ide. Setter meg ned og lager en slik.

Ok. Fortell hvordan det går, hvis du vil:-)

Jeg sliter med sommeren, når det jeg holder på med nå faller bort. Kanksje jeg skulle begynne å planlegge det nå.

[amerikafareren]

Dine råd treffer ikke helt i forhold til min situasjon, men takk for tilbakemelding.

Av de rådene jeg fikk i denne tråden har det å lage en timeplan vært det rådet som har truffet best.

Jeg lager en timeplan..

Lykke til. Fint at du finner noe som treffer. Jeg er helt enig i at det a lage en timeplan er fornuftig:)