angst

[deppreseivjente18]

jeg har angst for mennesker, angst for å være i store folkemengeder, låse dørene mine når jeg er hjemme, aalltid gardinene trukket for, tørr nesten ikke gå på skolen.. Har snakket med dette til psykologen min, og spurt om jeg kan få noe som kan hjelpe meg med å ikke ha det så gale, men hun sier bare nei.. Er det noe jeg kan gjøre?? plis svar meg

[pokker, ingen ledig nick]

Vet de har endel selvhjelp bøker på apoteket som du kan låne om temaet. Tror nok det eneste du kan gjøre er å eksponere deg selv for det du frykter. Begynn i det små, altså med småe utfordringer. Etterhvert vil du se at du mestrer det. Men det kan bli utrolig hardt og ta lang tid. (men du er jo på enmåte kommet ett steg videre, mhs til at du ser problemet og vil gjøre noe med det)

[deppreseivjente18]

Vet de har endel selvhjelp bøker på apoteket som du kan låne om temaet. Tror nok det eneste du kan gjøre er å eksponere deg selv for det du frykter. Begynn i det små, altså med småe utfordringer. Etterhvert vil du se at du mestrer det. Men det kan bli utrolig hardt og ta lang tid. (men du er jo på enmåte kommet ett steg videre, mhs til at du ser problemet og vil gjøre noe med det)

takk for det tipset:)

[bugge -jenta]

Hei!

Hvis du ikke går på medisiner, er tilværelsen du beskriver av en slik alvorlighet at du burde prøve et SSRI, etter min mening. Da vil det være lettere å arbeide med eksponering også.

Cipralex er et alternativ som er mye i bruk for tiden.

vennlig hilsen

[pokker, ingen ledig nick]

takk for det tipset:)

Bare koslig!! Du kan også gå inn på psykisk helse.no(tror jeg) og bestille brosjyrer.

[deppreseivjente18]

Hei!

Hvis du ikke går på medisiner, er tilværelsen du beskriver av en slik alvorlighet at du burde prøve et SSRI, etter min mening. Da vil det være lettere å arbeide med eksponering også.

Cipralex er et alternativ som er mye i bruk for tiden.

vennlig hilsen

hva er det da?? hilse nmeg:)

[deppreseivjente18]

Bare koslig!! Du kan også gå inn på psykisk helse.no(tror jeg) og bestille brosjyrer.

tusen takk for hjelpen:D

[sheba]

Om du går til psykolog og h*n sier nei til medisiner må da denne personen ha foreslått andre behandlingsmetoder for deg??

[deppreseivjente18]

Om du går til psykolog og h*n sier nei til medisiner må da denne personen ha foreslått andre behandlingsmetoder for deg??

nei det har ikke hun.. sier jeg må ta det som det kommer, å ta en dag av gangen så vil det gå over.. Vil ikke gi meg medisnier for jeg har brukt så mye for angst før og er så ung osv.. men skal begynne hos en psykriater i stedet nå så håper den personen forstår meg bedre..

[bugge -jenta]

Hei!

Hvis du ikke går på medisiner, er tilværelsen du beskriver av en slik alvorlighet at du burde prøve et SSRI, etter min mening. Da vil det være lettere å arbeide med eksponering også.

Cipralex er et alternativ som er mye i bruk for tiden.

vennlig hilsen

Cipralex tilhører den mest brukte gruppen av antidepressiva, også kalt SSRI.

Den har påvirkning på signalstoffet serotonin som gjør at en kan bli mindre deprimert og få mindre angst.

Selv om en kaller det antidepressiva har det virkning på angst også. Jeg vet om folk på din alder som har begynt på en av medisinene innenfor SSRI-gruppen, og fått god hjelp. Du er ikke for ung.

Kombinasjonen av terapi og et antidepressiva er ofte en god kombinasjon.

Jeg fikk selv angstproblemer når jeg var svært ung. Da var ikke medisinene så gode og hadde større bivirkninger. Nå er de heldigvis forbedret. Men det er viktig å få den beste hjelpen som er å oppdrive med en gang. Det fikk ikke jeg, og jeg har mistet mye tid og opplevd unødvendig smerte fordi jeg ikke fikk mer hjelp fra jeg trengte det. Så stå på og få hjelp. Les bøker, gå i terapi, og prøv medisiner. Ta tak i det med en gang. Ingen andre vil nemlig gjøre det for deg.

Lykke til og vennlig hilsen

[bugge -jenta]

nei det har ikke hun.. sier jeg må ta det som det kommer, å ta en dag av gangen så vil det gå over.. Vil ikke gi meg medisnier for jeg har brukt så mye for angst før og er så ung osv.. men skal begynne hos en psykriater i stedet nå så håper den personen forstår meg bedre..

Hei.

Innlegget jeg nettopp skrev kom under mitt eget.

Skjønner du skal begynne hos psykiater. Tipper han vil gi deg hjelp med medisiner, men medisiner alene er ikke nok. Men psykiatere er ofte flinke og ser godt helheter. Jeg er overlykkelig for å gå hos en psykiater og ikke en psykolog.

[deppreseivjente18]

Hei.

Innlegget jeg nettopp skrev kom under mitt eget.

Skjønner du skal begynne hos psykiater. Tipper han vil gi deg hjelp med medisiner, men medisiner alene er ikke nok. Men psykiatere er ofte flinke og ser godt helheter. Jeg er overlykkelig for å gå hos en psykiater og ikke en psykolog.

det vet jeg.. men medesiner kan være til hjelp:) Jeg har alltid øsnket å gå tol psykriater i stede for psykolog, men har ikke fått lov av barnevernet, nå ser de alvoret i det og lar meg få lov, siden jeg var 13 til nå har jeg hatt ca 15 psykologer, jeg slutter nesten med en gang, for de skal grave så mye i fortiden å da blir jeg bare enda mer deppresiv og full i angst, for jeg husker ikke så mye og det jeg husker er bare ting jeg vil glemme.. Og psykologer er så ufatelig provoserende.. klem

[sheba]

nei det har ikke hun.. sier jeg må ta det som det kommer, å ta en dag av gangen så vil det gå over.. Vil ikke gi meg medisnier for jeg har brukt så mye for angst før og er så ung osv.. men skal begynne hos en psykriater i stedet nå så håper den personen forstår meg bedre..

jeg valgte psykiater selv... ungikk medisiner men har siden sett at mine problemer ble mer langvarige siden jeg ikke vågde utsette meg for det jeg hadde angst for....

håper det går bra med deg, bare vit at viljestyrken har du i deg uansett, men litt hjelp er ikke og forakte:-)

[Gjest hanss]

Hei.

Innlegget jeg nettopp skrev kom under mitt eget.

Skjønner du skal begynne hos psykiater. Tipper han vil gi deg hjelp med medisiner, men medisiner alene er ikke nok. Men psykiatere er ofte flinke og ser godt helheter. Jeg er overlykkelig for å gå hos en psykiater og ikke en psykolog.

Hei bugge-jenta.

Jeg må bare si at jeg synes du av og til kan være litt snar med å slå fast at medisiner er den beste løsningen for alle. Det er faktisk ikke alle det er den beste løsningen for. Jeg går selv til en psykiater bl.a. for sterk angst og depresjoner, men han er meget restriktiv med å sette meg på medisiner for dette. Jeg har bedt om det, men føler meg trygg på at han har sine grunner til å si nei. Tror ikke akkurat at han vil meg vondt, så hadde medisiner vært den beste løsningen hadde jeg nok fått det. I likhet med trådstarter er jeg også ung, og her kan forklaringen ligge. Psykiateren sier de av Helsetilsynet er pålagt retningslinjer om å være restriktiv til medisinering av unge. Kanskje de er pålagt å prøve andre ting først, som terapi, jeg vet ikke.

Det er supert at du har hatt god nytte av medisiner, og det kan være at det for deg hadde vært riktig å få det som ung. Men det betyr ikke at dette er det beste for alle andre. Synes du skal overtlate slike vurderinger til fagfolk. De kan ha grunner du ikke kjenner.

Mvh,

[sheba]

Hei bugge-jenta.

Jeg må bare si at jeg synes du av og til kan være litt snar med å slå fast at medisiner er den beste løsningen for alle. Det er faktisk ikke alle det er den beste løsningen for. Jeg går selv til en psykiater bl.a. for sterk angst og depresjoner, men han er meget restriktiv med å sette meg på medisiner for dette. Jeg har bedt om det, men føler meg trygg på at han har sine grunner til å si nei. Tror ikke akkurat at han vil meg vondt, så hadde medisiner vært den beste løsningen hadde jeg nok fått det. I likhet med trådstarter er jeg også ung, og her kan forklaringen ligge. Psykiateren sier de av Helsetilsynet er pålagt retningslinjer om å være restriktiv til medisinering av unge. Kanskje de er pålagt å prøve andre ting først, som terapi, jeg vet ikke.

Det er supert at du har hatt god nytte av medisiner, og det kan være at det for deg hadde vært riktig å få det som ung. Men det betyr ikke at dette er det beste for alle andre. Synes du skal overtlate slike vurderinger til fagfolk. De kan ha grunner du ikke kjenner.

Mvh,

Positivt og negativt om medisiner:-)

ikke lett det der, jeg ungikk selv medisiner men fikk god oppfølging av psykiater (hadde 24 timers fri ringetid) + en goood venn! (beste hjelperen)

Hun hjalp meg med det verste, men forlangte meg med til f.eks butikken... sykkeltur samt gåtur.... snakket meg i senk til tider og innen veldig kort tid så jeg store forandringer med megselv...

ikke lenge etter reiste jeg til andre av siden av kloden på ferie helt alene:-)

å jobbe med din egen viljestyrke er gull verdt med litt hjelp fra enten medisiner eller oppegående og opplyste venner/behandlere:-)

[bugge -jenta]

Hei bugge-jenta.

Jeg må bare si at jeg synes du av og til kan være litt snar med å slå fast at medisiner er den beste løsningen for alle. Det er faktisk ikke alle det er den beste løsningen for. Jeg går selv til en psykiater bl.a. for sterk angst og depresjoner, men han er meget restriktiv med å sette meg på medisiner for dette. Jeg har bedt om det, men føler meg trygg på at han har sine grunner til å si nei. Tror ikke akkurat at han vil meg vondt, så hadde medisiner vært den beste løsningen hadde jeg nok fått det. I likhet med trådstarter er jeg også ung, og her kan forklaringen ligge. Psykiateren sier de av Helsetilsynet er pålagt retningslinjer om å være restriktiv til medisinering av unge. Kanskje de er pålagt å prøve andre ting først, som terapi, jeg vet ikke.

Det er supert at du har hatt god nytte av medisiner, og det kan være at det for deg hadde vært riktig å få det som ung. Men det betyr ikke at dette er det beste for alle andre. Synes du skal overtlate slike vurderinger til fagfolk. De kan ha grunner du ikke kjenner.

Mvh,

Jeg setter pris på tilbakemeldingen, og har gått inn i meg selv og tenkt. Jeg må likevel si at jeg nok ville svart likedan skulle jeg gjøre det igjen.

Jeg kjenner meg ikke igjen i tanken om at jeg sier medisiner er det beste for alle. Når jeg svarer noen, svarer jeg ut i fra det vedkommende forteller. I dette tilfellet ble en tilværelse beskrevet av en slik alvorlighetsgrad at jeg synes det er legitimt å foreslå medisiner. Jeg sier også at terapi, eksponering og kunnskap om emnet er viktig.

Jeg foreslår ikke hvilken som helst medisin heller til et så ungt menneske. Men et SSRI, ikke benzo, sovemidler eller annet som er avhengighetsskapende. Faren for selvmedisiering er stor hvis en lider for lenge som et ungt menneske uten hjelp. Noen leger mener man skal være restriktiv til unge mennesker, men jeg tror de fleste psykiatere vil være enige i at fra 18 og oppover er en ikke for ung.Medisinering med SSRI skjer helt ned til barn i 11- 12 årsalderen i enkelte tilfeller. Da kan en forstå at uenigheten mellom legene begynner å bli større.

Det kan være grunner jeg ikke vet om, men da kan jeg ikke forholde meg til det. Her blir årsaken sagt å være ung alder og mye medisinering før. Jeg kan anta at det ikke er et SSRI som er den tidligere medisineringen. Et SSRI i bunn vil kunne hjelpe til å unngå selvmedisinering og bruk av mer avhengighetsskapende medisiner. Hvis det er andre grunner, bør pasienten få vite disse. Enten det er usikkerhet rundt diagnose, bulimi(oppkast av medisiner)o.l. Her inne kan jeg bare forholde meg til det vedkommende sier, og innskriveren får ta mitt råd til legen sin hvis det er ønskelig, og få en tilbakemelding på det der.

At noen er leger er ingen kvalitetssikring i seg selv. De gjør feil, tar ulike valg, har ulikt syn, og noen er inkompetente. At legen i utgangspunktet har rett, er noe jeg ikke tar for god fisk etter mange år i helsevesenet. Jeg tror NHD etter mange års lesing her inne om ulike primærlegers dosering, nedtrappingsplaner, opptrappingsplaner, valg av medisiner til ulike typer lidelser, vil si seg enig i det. Det er mangt et menneske han har "reddet" fra inkompetente legers planer for ulike pasienter. Det er derfor godt å ha et slikt forum som dette, hvor folk kan komme med ulike råd og syn. Det gjør det ikke alltid lettere for pasienten, men kan være en kvalitetssikring. Ingen trenger følge mine råd. De kan lese dem, vurdere dem opp mot andre, og sin lege.

Men takk for tilbakemelding. Jeg tar den på alvor, og tenker igjennom det som blir skrevet til meg lenge og vel.

God påske fra