Har ingen venner. Hva kan dette være?

[Gjest KariKruskakli]

Oi, og jøss i all verden. Jeg fikk 117. Jeg er ikke utpreget sosial, jobber best og trives godt alene, men jeg trodde ikke jeg skulle score _så_ høyt!

Jaja. Jeg er visst særere enn jeg trodde:-)

Jeg fikk 55 hva nå enn det betyr.

[Gjest mamma 24-7]

Hvor gammel var din sønn når han fikk diagnosen da? Og skjønte du det før han fikk den? Har nemlig mistanke til min egen sønn. Men er redd for å foreslå noe som ikke stemmer, hvis han er 'normal', hvis du skjønner. Ikke lett det der!

Valgte han å gå til lege/psykolog selv, eller tvang det seg fram?

Svarer selv om det ikke er meg du spør.

Min eldste fikk diagnose asperger da han var ni år. Forhistorien er sein språkutvikling(ikke vanlig ved asperger). dårlige sosiale antenner og vanskelig/merkelig atferd. Et utrolig sinne når noe gikk han i mot, eller ikke ble som planlagt.

Han hadde da vært inne i systemet hos PPT fra han var 3.5år, og også vært utreda ved barnehabiliteringen da han var 4,5 år. Ingen der mistenkte asperger, så det kom som en overraskelse på dem, ikke på oss. Jeg hadde tenkt det kunne være noe i den retning, men iflg PPT var han alt for oppgående til å ha asperger (de fleste som har asperger er oppegående har jeg lært nå)

Men det var uansett greit å få en diagnose og forholde seg til.

Hvor gammel er slnnen din(det var vel sønn du skrev?).

[Gjest mulig asperger i familien]

Svarer selv om det ikke er meg du spør.

Min eldste fikk diagnose asperger da han var ni år. Forhistorien er sein språkutvikling(ikke vanlig ved asperger). dårlige sosiale antenner og vanskelig/merkelig atferd. Et utrolig sinne når noe gikk han i mot, eller ikke ble som planlagt.

Han hadde da vært inne i systemet hos PPT fra han var 3.5år, og også vært utreda ved barnehabiliteringen da han var 4,5 år. Ingen der mistenkte asperger, så det kom som en overraskelse på dem, ikke på oss. Jeg hadde tenkt det kunne være noe i den retning, men iflg PPT var han alt for oppgående til å ha asperger (de fleste som har asperger er oppegående har jeg lært nå)

Men det var uansett greit å få en diagnose og forholde seg til.

Hvor gammel er slnnen din(det var vel sønn du skrev?).

Han er voksen nå,har flyttet hjemmefra, studerer, så han er utenfor min kontroll for å si det slik. Men det kunne forklare ting helt tilbake til barnehagealder, han fungerte ikke spå bra med andre. Måtte ha ting på sin måte, ellers ville han heller være alene. Har merket det bedre etter at han ble voksen, når han må styre alt selv, klarer ikke det sosiale. Jaja, kan jo være annet også. Trist er det iallefall, for en mamma.

[Gjest mamma 24-7]

Han er voksen nå,har flyttet hjemmefra, studerer, så han er utenfor min kontroll for å si det slik. Men det kunne forklare ting helt tilbake til barnehagealder, han fungerte ikke spå bra med andre. Måtte ha ting på sin måte, ellers ville han heller være alene. Har merket det bedre etter at han ble voksen, når han må styre alt selv, klarer ikke det sosiale. Jaja, kan jo være annet også. Trist er det iallefall, for en mamma.

Ja det er trist for en mamma, det er det ingen tvil om. Hvordan syns han selv at han klarer seg i hverdagen da.

Det er ikke for seint å få en utredning, selv om han er blitt voksen, men da må han ville det selv. Det er jo mange som vegrer seg for dette, da de så gjerne vil være som alle andre. Mens noen syns det er veldig greit å få et svar på vhorfor de er som de er.

Å få en diagnose kan og utløse mange rettigheter, som ellers vil være vanskelig å oppnå, men som sagt, han må ville det selv.

Ønsker dere lykke til videre.

Om du vil kan du gjerne ta kontakt.

[email protected]

[Gjest mulig asperger i familien]

Ja det er trist for en mamma, det er det ingen tvil om. Hvordan syns han selv at han klarer seg i hverdagen da.

Det er ikke for seint å få en utredning, selv om han er blitt voksen, men da må han ville det selv. Det er jo mange som vegrer seg for dette, da de så gjerne vil være som alle andre. Mens noen syns det er veldig greit å få et svar på vhorfor de er som de er.

Å få en diagnose kan og utløse mange rettigheter, som ellers vil være vanskelig å oppnå, men som sagt, han må ville det selv.

Ønsker dere lykke til videre.

Om du vil kan du gjerne ta kontakt.

[email protected]

Takk skal du ha!

Det er nok langt fram til han innser at han kan søke hjelp for det. Innrømmer ikke at han synes det er noe 'galt'. Kan jo ikke si direkte til han at han ikke 'er som han skal', en skal jo liksom oppmuntre nettopp til at han fungerer og skal ha lov til å ha egen personlighet, på en måte. Det er en balansegang. Det er jo heller ingen andre enn meg som har kommet på denne asperger-tanken. Andre ser jo bare at han ikke fungerer som jevnaldrende sosialt.

Takk igjen!

[Gjest mamma 24-7]

Jeg får spørre behandler om det.

Håper ikke det er Asperger for det finnes det vel ikke noe behandling mot?

Jeg spurte en psykolog en gang om han trodde jeg kunne lide av det, men han hadde knapt hørt om Asperger syndrom....

Håper den behandleren du har nå har hørt om Asperger syndrom.

Det er ikke verdens undergang å ha denne diagnosen, min eldste lever fint med dette.

[Gjest logonila]

Mendu klarte å få deg kjæreste? Var det han/hun som tok initiativet da eller?

Har en voksen sønn som jeg mistenker kan ha aperger. Redd for at han skal forbli ensom.

Og så kommer tanker om at en har gjort ting 'feil'. Føler du at det er dine foreldres 'skyld' på noen måte?

unskyld sent svar, men det er en stund siden jeg var her inne.

Hvordan jeg traff kjæresten min? Det var en gang jeg var ute med noen fra jobben. Jeg drakk masse og var i godt humør. Heldigvis var han en sånn rolig og god type, som fikk meg til å slappe av også dagene etterpå. Jeg var liksom aldri i tvil om at han likte meg. Derfor har jeg lettere for å treffe potensielle kjærester, enn venner.

Jeg føler meg ofte sjenert, men samtidig kan jeg like å være midtpunkt iblandt, da jeg føler meg trygg. Det er ganske merkelig. Jeg er redd for at jeg kanskje kan virke masete og slitsom de gangene jeg er trygg og tør å skravle og le og være midtpunkt. jeg har så mye å ta igjen for alle de gangene jeg sitter mutters stille liksom. Det er mulig at andre blir utrygg av at jeg skifter sånn, jeg vet ikke?

Du skal ikke være redd for å gjøre feil, når det gjelder sønnen din. Du bryr deg, og derfor er du en god mor.Jeg synes du skal pushe han _litt_ men bare _ikke_ for mye. Det er viktig å få ta det i sitt eget tempo, og å forberede seg på en sosial situasjon, snakk om det på forhånd.