Cipralex og bivirkninger

[*LilleMyk]

Nesten helt ny her... Jeg har endelig tatt mot til meg og kommet meg til legen. Har den siste tiden opplevd mye sykdom og død rundt meg. Tingene er kommet så tett at jeg ikke har fått tid til å bearbeide det ene før det andre er dukket opp. Jeg har nå fått Cipralex av legen for humøret og konsentrasjonen. Jeg er lettet over å ha fått noe som kanskje kan hjelpe, men samtidig skeptisk til å begynne på antidepresiver. Leser diverse steder om ubehagelige bivirkninger osv. Noen som vil dele sine erfaringer med meg? Er det forresten vanlig å få antidepresiver på blå resept? Jeg fikk ikke det, og syntes det er merkelig siden man nødvendigvis må bruke disse tablettene en stund...

[inkink]

Hei, og skjønner du har det vondt.

Men hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke begynt på ssri av den grunn. Sorg er vond, men den må gjennomleves. Det er en prosess. Fryktelig vondt, men vi klarer det.

Jeg har selv vært i samme situasjon, da jeg mistet min eneste bror plutselig. Forferdelig, men jeg overlevde. Og nå lever jeg med minnene.

Med mindre du er i en uuholdbare depressiv fase, ville jeg la naturen lege dette vonde.

Ssri er har mange bivirkninger, som jeg synes du bør vurdere veldig før du setter igang med medisinering.

[bugge -jenta]

Det er vanlig å få antidepressiva på blå resept.

Men det bør ikke være vanlig å få antidepressiva fordi livet av og til kan gå litt for fort i svingene dessverre. Sorg og dødsfall kan av og til komme så tett på en at det blir vanskelig å fungere, men du skriver ikke så mye om sinnstilstanden din.

Å bli stresset, ikke få tid til bearbeiding, føle mye tristhet og sorg avhjelpes ikke med et AD i første omgang.

Jeg tror det er første gang jeg har lest noen få utskrevet AD med legen sin, hvor jeg har umiddelbart følt på at kanskje det ikke er det du trenger best.

Kanskje har du sagt andre ting til legen din som ikke kommer frem her, men hva med heller samtaler til bearbeiding, litt nedsatt stilling en periode, enten ved sykemelding eller aktiv sykemelding, slik at du kan få litt tid til å fordøye ting. Det kan være vanskelig å få alle sorgprosesser til å bli naturlige når det kommer litt for mye på en gang, men jeg tror det går an. Lange turer alene og sammen med noen, kurbad for ømme muskler, fysioterapi for stressede muskler. Sette ned tempoet, noen å snakke med. En diakon jobber innenfor kirken, er ikke terapeut, prøver ikke å omvende deg, men jobber mye med naturlig sorgarbeid blant etterlatte. Et godt alternativ for noen når ventelister blir lange hos psykologene.

Antidepressiva er ikke for den naturlige sorgen mener jeg. Men det er viktig at du får hjelp, slik at sorgen ikke tar veier hvor den til slutt blir psykelig. Bare et antidepressiva er i hvertfalll ikke det du trenger, tror jeg.

Det var trist at det skulle komme så mye på en gang for deg, og kanskje er det ting her som ikke kommer frem som gjør at legen din skrev ut AD til deg. Men du trenger uansett mer enn det.

Vennlig hilsen

[Svimern]

Regner med du har fått Cipralex fordi det er det du trenger !

Bivirkninger (min erfaring)

Dag 1: Noe løs mage

Dag 2 - 7: Noen få muskelrykninger

Dag 7 - 14: Varmefølelse i huden på føttene

Dag 14 og utover: mildt utslett og kløe på skuldrene, ellers ingenting bortsett fra at jeg har fått livet tilbake !

Jeg regner med du og legen har blitt enige om at SSRI er rette medisin for deg.

Ikke hør på alle negative innspill om SSRI, de fleste bruker disse uten større bivirkninger.

Lykke til !

[bugge -jenta]

Vil bare si at jeg går selv på cipralex, etter en del andre forsøk, og jeg går på 15 mg. Det er den medisinen mange leger skriver ut første gang til folk, pga generelt lite bivirkninger og god virkning. Men noen bivirkninger tror jeg de fleste opplever. For de fleste oppveier det når de får mindre angst og depresjoner.

Medisiner oppleves svært individuelt.

Og jeg fikk andre startbivirkninger denne andre gangen jeg begynte på cipralex merkelig nok. Fikk tåkesyn, av alle ting.(ganske sjelden bivirkning) Kunne ikke se hva som var på TVn, søvnløshet om nettene, blodtrykksfall, ekstremt lyssky. Varte ca 10 dager. Første gangen merket jeg ikke stort og startet rett på 10 mg. Vanlig start er 5 mg.

Et råd; Medisiner er svært individuelt. Det finnes ikke den medisin ikke noen kan 1)skrive en skrekkhistorie om,2) eller fortelle forvandlet hele livet til det bedre. Du vet hva jeg skrev i det andre innlegget, men skulle du ville prøve et AD, er cipralex et helt greit valg. For den store gruppen har den generelt lite bivirkninger, og mer kan en ikke vite fær du prøver selv.

Vær forsiktig med bilkjøring. Når jeg fikk blodtrykksfall var jeg glad jeg ikke satt bak et ratt. Du skal kjenne virkningen på deg selv før du setter deg bak rattet. Og ikke slutt på medisiner uten i samråd med lege.

Vh

[inkink]

Regner med du har fått Cipralex fordi det er det du trenger !

Bivirkninger (min erfaring)

Dag 1: Noe løs mage

Dag 2 - 7: Noen få muskelrykninger

Dag 7 - 14: Varmefølelse i huden på føttene

Dag 14 og utover: mildt utslett og kløe på skuldrene, ellers ingenting bortsett fra at jeg har fått livet tilbake !

Jeg regner med du og legen har blitt enige om at SSRI er rette medisin for deg.

Ikke hør på alle negative innspill om SSRI, de fleste bruker disse uten større bivirkninger.

Lykke til !

Ja, alt det jeg og mange andre opplevde og opplever er med ssri selvsagt bare vrøvl og tull alt sammen.

Det er en veldig individuell forskjell for hvordan en regagerer på ssri. Heldig er du svimern, og mange med deg. men det nok av de som har andre erfaringer også.

Og så mener jeg en sorgpross

bør gå sin gang. Det er forferdelig, men det er reellt.

en depresjon er ikke reell på samme måte. Men som Bugge sier så kan det være andre grunner til at lillemyk har fått resept på disse medisinene.

Ssri blir skrevet ut mot alt fra skilsmisse vansker til PMS, til sjenanse og at folk ikke tør prate i en forsamling.

Vanlige problemer er ikke depresjon.

Og å legge for mye lokk på en sorgprosess tror ikke jeg er bra. Det må gjennomleves. Ellers så kommer den igjen. Iallefall viktig det første året.

Beklager Lillemyk... håper du finner ut av det. Jeg har opplevd stor sorg selv, men jeg tror det er viktig å få gråte det ut rett og slett. ssri legger et lokk over følelser, også tårer...og de har vi fått til noe.

[inkink]

Vil bare si at jeg går selv på cipralex, etter en del andre forsøk, og jeg går på 15 mg. Det er den medisinen mange leger skriver ut første gang til folk, pga generelt lite bivirkninger og god virkning. Men noen bivirkninger tror jeg de fleste opplever. For de fleste oppveier det når de får mindre angst og depresjoner.

Medisiner oppleves svært individuelt.

Og jeg fikk andre startbivirkninger denne andre gangen jeg begynte på cipralex merkelig nok. Fikk tåkesyn, av alle ting.(ganske sjelden bivirkning) Kunne ikke se hva som var på TVn, søvnløshet om nettene, blodtrykksfall, ekstremt lyssky. Varte ca 10 dager. Første gangen merket jeg ikke stort og startet rett på 10 mg. Vanlig start er 5 mg.

Et råd; Medisiner er svært individuelt. Det finnes ikke den medisin ikke noen kan 1)skrive en skrekkhistorie om,2) eller fortelle forvandlet hele livet til det bedre. Du vet hva jeg skrev i det andre innlegget, men skulle du ville prøve et AD, er cipralex et helt greit valg. For den store gruppen har den generelt lite bivirkninger, og mer kan en ikke vite fær du prøver selv.

Vær forsiktig med bilkjøring. Når jeg fikk blodtrykksfall var jeg glad jeg ikke satt bak et ratt. Du skal kjenne virkningen på deg selv før du setter deg bak rattet. Og ikke slutt på medisiner uten i samråd med lege.

Vh

Bugge kan du forklare meg mer om hvordan det blodtrykksfallet virket. For når jeg fikk mitt alvorligste panikkanfall under opptrappingen var det også i bilen som du vet.Og da jeg kom til legen da var blodtrykket lavt i forhold til hvor anterert jeg var...

kanksje det var det jeg også opplevde?

[Svimern]

Ja, alt det jeg og mange andre opplevde og opplever er med ssri selvsagt bare vrøvl og tull alt sammen.

Det er en veldig individuell forskjell for hvordan en regagerer på ssri. Heldig er du svimern, og mange med deg. men det nok av de som har andre erfaringer også.

Og så mener jeg en sorgpross

bør gå sin gang. Det er forferdelig, men det er reellt.

en depresjon er ikke reell på samme måte. Men som Bugge sier så kan det være andre grunner til at lillemyk har fått resept på disse medisinene.

Ssri blir skrevet ut mot alt fra skilsmisse vansker til PMS, til sjenanse og at folk ikke tør prate i en forsamling.

Vanlige problemer er ikke depresjon.

Og å legge for mye lokk på en sorgprosess tror ikke jeg er bra. Det må gjennomleves. Ellers så kommer den igjen. Iallefall viktig det første året.

Beklager Lillemyk... håper du finner ut av det. Jeg har opplevd stor sorg selv, men jeg tror det er viktig å få gråte det ut rett og slett. ssri legger et lokk over følelser, også tårer...og de har vi fått til noe.

Mitt poeng er at hun ER begynt på cipralex og bare fordi hun ikke sier hun har vært gjennom mye sorg og elendighet i det siste er nok det bare deler av hvorfor hun er deprimert/engstelig og fått cipralex.

Hun forteller nok ikke hele livshistorien her.

Vi her på DOL skal holde oss for god til å overprøve hva andre leger og pasienter blir enige om er det beste.

Hvem tror du vet best, legen og lillemyk som kjenner til hele lillemyk sin historie, eller vi som har lest en halv side hvor hun kjapt beskriver sin situasjon...?

Jeg er ikke uenig i at leger kan være for kjappe med medisiner etc etc, men det er ikke opp til oss å "synse" om at hun er feilmedisinert på bakgrunn av et lite innlegg.

Mange på DOL har mange gode innlegg, men jeg mener noen av og til trår over en grense i å sette diagnoser. Dette har jeg sagt før også. Husk at det er mange sårbare sjeler der ute som i villrede søker informasjon.

[gunter]

Vet hvordan det er å få mange triste hendelser etter hverandre. Du blir ikke ferdig med å sørge over den ene før den neste dør osv. Har selv opplevd at 5 familiemedlemmer har dødd det siste året. Jeg bruker medisiner, har brukt det i mange år, ellers fungerer jeg ikke pga mange ulike årsaker.

Jeg opplever nå å være likegyldig, distanserer meg og lar ingen sorg gå inn på meg fordi det rett og slett er for tøfft. Tror ikke nødvenvendigvis dette kommer pga medisinene, men de virker jo som et slags plaster da og demper det som er smertefullt.

Vanskelig å si hva som er best for deg, det vet vel du og legen din best. Bivirkninger kan du få mange av, lite eller nesten ingen. Det må prøves før man vet... Men tar man ingen sjanser i denne verden så kommer man jo ikke videre. Blir det for ille er det jo bare å kutte dem ut igjen eller prøve et annet merke.

Jeg hadde ikke klart meg uten medisiner akkurat nå, tror jeg, blir for mye å svelge på engang. Men vet jo ikke hvordan fortsettelsen blir heller, når man er godt innpakket i medisiner så må vel sorgen komme engang senere, men forhåpentligvis da i små porsjoner som er mulig å svelge etterhvert.

Lykke til ihvertfall, du ble sannsynligvis ikke så mye klokere av dette rotet, jeg lurer jo egentlig på litt av det samme som du gjør :/

[bugge -jenta]

Mitt poeng er at hun ER begynt på cipralex og bare fordi hun ikke sier hun har vært gjennom mye sorg og elendighet i det siste er nok det bare deler av hvorfor hun er deprimert/engstelig og fått cipralex.

Hun forteller nok ikke hele livshistorien her.

Vi her på DOL skal holde oss for god til å overprøve hva andre leger og pasienter blir enige om er det beste.

Hvem tror du vet best, legen og lillemyk som kjenner til hele lillemyk sin historie, eller vi som har lest en halv side hvor hun kjapt beskriver sin situasjon...?

Jeg er ikke uenig i at leger kan være for kjappe med medisiner etc etc, men det er ikke opp til oss å "synse" om at hun er feilmedisinert på bakgrunn av et lite innlegg.

Mange på DOL har mange gode innlegg, men jeg mener noen av og til trår over en grense i å sette diagnoser. Dette har jeg sagt før også. Husk at det er mange sårbare sjeler der ute som i villrede søker informasjon.

I dette innlegget leser jeg disse hovedordene;

Den siste tiden, mye sorg og død på en gang, mye å bearbeide, humør, konsentrasjon.

Jeg leser også en viss skepsis til om det er riktig med AD siden vedkommende skriver inn her.

Hva vil du vi skal gjøre da? Jeg skriver tydelig at det kan være andre ting som vedkommende ikke skriver her men som kommer frem hos hennes lege. Dette vet i tilfelle vedkommende selv, enten hun velger å dele det med oss eller ikke. Det vil vedkommende ta i betraktning når hun leser innlegg.

Igjen mener jeg at det kan gå fort i svingene hos en primærlege, med den knappe tiden en har. Her inne kommer vi med råd. Ingen fasitsvar. vi prøver å lytte til det vedkommende skriver, vedkommende har mulighet til korrigering, vedkommende trenger ikke følge rådene, eller kan følge noen, eller kan ta de opp med legen hvis det kjennes riktig.

NHD kan bare gjøre det samme, forholde seg til det som blir skrevet, de opplysningene som kommer frem i innlegget. Svaret kan derfor bli galt fordi han mangler opplysninger. Likevel fortsetter dette forumet, fordi mennesker har mye erfaring her inne, man kan korrigere hverandre, man trenger ikke følge andres råd. vi har NHD som passer litt på.

Jeg er dog enig i at vi skal passe oss godt for å la våre personlige opplevelser være rettesnor for svarene vi gir spesielt rundt medisinering og bivirkninger. Tenk alltid; Hva tilhører meg, og hva er mer allment.

Du har kanskje en god primærlege, og jeg har en flink psykiater, men alle spørsmålene her inne vitner daglig om det motsatte. De vitner om manglende kunnskap, manglende evne til eventuelt å formidle den, manglende evne til å gi riktige doseringer, gode kombinasjoner med medisiner, gode nedtrappingsplaner, gode opptrappingsplaner, riktige medisiner til rett lidelse. De vanligste bivirkninger i starten, de vanligste seponeringsbivirkninger. Råd om når tabletten skal tas, hvor ofte om dagen den skal tas. Mange vet ikke hva slags medisin de går på! De får diagnoser, men vet ikke hva den betyr! Det er bare å lese trådene nedover, så ser en hvorfor folk trenger noe mer enn sine slitne overarbeidete primærleger.

Jeg følger mine instinkter, mine erfaringer, min ringe kunnskap, og min empatiske evne når jeg skriver til folk. De fleste prøver nok på det samme. Og om det skulle bety at mitt forslag blir litt annerledes enn primærlegens, så får vedkommende tenke litt på det, om det kjennes feil eller om noe i det kanskje er riktig.

Vh

Vennlig hilsen

[*LilleMyk]

I dette innlegget leser jeg disse hovedordene;

Den siste tiden, mye sorg og død på en gang, mye å bearbeide, humør, konsentrasjon.

Jeg leser også en viss skepsis til om det er riktig med AD siden vedkommende skriver inn her.

Hva vil du vi skal gjøre da? Jeg skriver tydelig at det kan være andre ting som vedkommende ikke skriver her men som kommer frem hos hennes lege. Dette vet i tilfelle vedkommende selv, enten hun velger å dele det med oss eller ikke. Det vil vedkommende ta i betraktning når hun leser innlegg.

Igjen mener jeg at det kan gå fort i svingene hos en primærlege, med den knappe tiden en har. Her inne kommer vi med råd. Ingen fasitsvar. vi prøver å lytte til det vedkommende skriver, vedkommende har mulighet til korrigering, vedkommende trenger ikke følge rådene, eller kan følge noen, eller kan ta de opp med legen hvis det kjennes riktig.

NHD kan bare gjøre det samme, forholde seg til det som blir skrevet, de opplysningene som kommer frem i innlegget. Svaret kan derfor bli galt fordi han mangler opplysninger. Likevel fortsetter dette forumet, fordi mennesker har mye erfaring her inne, man kan korrigere hverandre, man trenger ikke følge andres råd. vi har NHD som passer litt på.

Jeg er dog enig i at vi skal passe oss godt for å la våre personlige opplevelser være rettesnor for svarene vi gir spesielt rundt medisinering og bivirkninger. Tenk alltid; Hva tilhører meg, og hva er mer allment.

Du har kanskje en god primærlege, og jeg har en flink psykiater, men alle spørsmålene her inne vitner daglig om det motsatte. De vitner om manglende kunnskap, manglende evne til eventuelt å formidle den, manglende evne til å gi riktige doseringer, gode kombinasjoner med medisiner, gode nedtrappingsplaner, gode opptrappingsplaner, riktige medisiner til rett lidelse. De vanligste bivirkninger i starten, de vanligste seponeringsbivirkninger. Råd om når tabletten skal tas, hvor ofte om dagen den skal tas. Mange vet ikke hva slags medisin de går på! De får diagnoser, men vet ikke hva den betyr! Det er bare å lese trådene nedover, så ser en hvorfor folk trenger noe mer enn sine slitne overarbeidete primærleger.

Jeg følger mine instinkter, mine erfaringer, min ringe kunnskap, og min empatiske evne når jeg skriver til folk. De fleste prøver nok på det samme. Og om det skulle bety at mitt forslag blir litt annerledes enn primærlegens, så får vedkommende tenke litt på det, om det kjennes feil eller om noe i det kanskje er riktig.

Vh

Vennlig hilsen

Ble litt overveldet over responsen her inne... Takker for mange gode svar!

Som dere er inne på så er det nok en hel del mer som ligger under her. Jeg har tidligere slitt en del med angst og har flere ganger tidligere vært deprimert i større eller mindre grad. Vonde minner fra barndommen henter meg til tider inn igjen.

Det jeg sliter med mest nå er at jeg har mistet evnen til å glede meg over ting. Jeg er umulig å bo i hus med da jeg farer opp over den minste ting, også er jeg redd. Redd for at flere skal dø. Redd for at de jeg er glad i skal bli syke. Jeg kan bli hysterisk hvis noen ikke tar telefonen når jeg ringer.Jeg sliter også veldig med en dårlig samvittighet ovenfor min beste venn som nå dessverre er død. I perioder får jeg ikke sove i det hele tatt fordi jeg bare ligger og tenker på alt jeg kunne sagt og gjort anderledes. Vet det er urasjonellt og at jeg har gjort alt som står i min makt og vært en god venn, men tankene slipper alikevel ikke taket.

Legen min mente at det beste hadde vært og ta en pause fra hverdagen og sykemelde meg en stund.Men som student er det virkelig ikke lett. Hvor får man for eksempel penger fra? Jeg har i allefall bestemt meg for å fullføre dette skoleåret så får jeg se hva det blir til neste år. Har etter noen forsøk klart å bestå alle eksamner hittil i år. Det var vel litt derfor også at legen mente jeg skulle begynne på Cipralex (5mg). For å komme meg gjennom eksamensperioden altså.

Det ble ikke så mye sammenheng i det her... Blir lite av det om dagen. Jeg setter i allefall stor pris på at dere har svart på spørsmålene mine.Om noen vet hvordan man får penger som syk student, vil jeg gjerne vite det...

[bugge -jenta]

Ble litt overveldet over responsen her inne... Takker for mange gode svar!

Som dere er inne på så er det nok en hel del mer som ligger under her. Jeg har tidligere slitt en del med angst og har flere ganger tidligere vært deprimert i større eller mindre grad. Vonde minner fra barndommen henter meg til tider inn igjen.

Det jeg sliter med mest nå er at jeg har mistet evnen til å glede meg over ting. Jeg er umulig å bo i hus med da jeg farer opp over den minste ting, også er jeg redd. Redd for at flere skal dø. Redd for at de jeg er glad i skal bli syke. Jeg kan bli hysterisk hvis noen ikke tar telefonen når jeg ringer.Jeg sliter også veldig med en dårlig samvittighet ovenfor min beste venn som nå dessverre er død. I perioder får jeg ikke sove i det hele tatt fordi jeg bare ligger og tenker på alt jeg kunne sagt og gjort anderledes. Vet det er urasjonellt og at jeg har gjort alt som står i min makt og vært en god venn, men tankene slipper alikevel ikke taket.

Legen min mente at det beste hadde vært og ta en pause fra hverdagen og sykemelde meg en stund.Men som student er det virkelig ikke lett. Hvor får man for eksempel penger fra? Jeg har i allefall bestemt meg for å fullføre dette skoleåret så får jeg se hva det blir til neste år. Har etter noen forsøk klart å bestå alle eksamner hittil i år. Det var vel litt derfor også at legen mente jeg skulle begynne på Cipralex (5mg). For å komme meg gjennom eksamensperioden altså.

Det ble ikke så mye sammenheng i det her... Blir lite av det om dagen. Jeg setter i allefall stor pris på at dere har svart på spørsmålene mine.Om noen vet hvordan man får penger som syk student, vil jeg gjerne vite det...

Kjære lillemyk.

Jeg synes du beskriver situasjonen greit jeg. Og forslaget om å begynne på cipralex høres greit ut i forhold til situasjonen du beskriver, men når det er sagt er det ikke nok heller etter min mening. Her har du en floke av ting som har skjedd tidligere, nylig, angst og depresjon, og sorg. Det er mye.

Jeg vet ikke om du går til psykolog, men det høres ut som om du trenger et utvidet tilbud i tillegg til cipralex.

Cipralexen vil kanskje hjelpe depresjonen din, ta vekk noe av angsten. Men sorg iblandet skyld trenger en mer enn medikamenter for å komme seg igjennom. Skyld er det ingen antidepressiva som tar bort. Det må snakkes om. Kanskje er det nok å gå regelmessig til legen din, men det beste hadde nok vært en psykolog.

Det er ikke så lett når en er student. Du kan skrive inn et innlegg på åpent eller under trygdesaker, for der er det en del folk som har god greie på slikt. Kanskje har du rett på yrkesrettet attføring? Kanskje får man omgjort lån til stipend hvis en er 100% sykemeldt? (Spør i vei om alt mulig.) Man fikk det ikke før som 50 % sykemeldt i hvertfall. Har du en diagnose®, eller noen ord på hva som var vanskelig i din barndom, er det lettere for de som er sosionomer her inne å hjelpe deg. Jeg vet det finnes noen her inne.

Når det gjelder bivirkninger og cipralex, ville jeg ikke engstet meg. Hvis ikke legen din har sagt noe får du gå på 5 mg til du ser han igjen. For en del er 10 mg en god dagsdose. Men du skal ha det på blå/grå resept altså. Og egenandelen skal skrives inn på kortet ditt.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner ut av tingene.

Ta vare på deg selv.

vennlig hilsen

[Svimern]

I dette innlegget leser jeg disse hovedordene;

Den siste tiden, mye sorg og død på en gang, mye å bearbeide, humør, konsentrasjon.

Jeg leser også en viss skepsis til om det er riktig med AD siden vedkommende skriver inn her.

Hva vil du vi skal gjøre da? Jeg skriver tydelig at det kan være andre ting som vedkommende ikke skriver her men som kommer frem hos hennes lege. Dette vet i tilfelle vedkommende selv, enten hun velger å dele det med oss eller ikke. Det vil vedkommende ta i betraktning når hun leser innlegg.

Igjen mener jeg at det kan gå fort i svingene hos en primærlege, med den knappe tiden en har. Her inne kommer vi med råd. Ingen fasitsvar. vi prøver å lytte til det vedkommende skriver, vedkommende har mulighet til korrigering, vedkommende trenger ikke følge rådene, eller kan følge noen, eller kan ta de opp med legen hvis det kjennes riktig.

NHD kan bare gjøre det samme, forholde seg til det som blir skrevet, de opplysningene som kommer frem i innlegget. Svaret kan derfor bli galt fordi han mangler opplysninger. Likevel fortsetter dette forumet, fordi mennesker har mye erfaring her inne, man kan korrigere hverandre, man trenger ikke følge andres råd. vi har NHD som passer litt på.

Jeg er dog enig i at vi skal passe oss godt for å la våre personlige opplevelser være rettesnor for svarene vi gir spesielt rundt medisinering og bivirkninger. Tenk alltid; Hva tilhører meg, og hva er mer allment.

Du har kanskje en god primærlege, og jeg har en flink psykiater, men alle spørsmålene her inne vitner daglig om det motsatte. De vitner om manglende kunnskap, manglende evne til eventuelt å formidle den, manglende evne til å gi riktige doseringer, gode kombinasjoner med medisiner, gode nedtrappingsplaner, gode opptrappingsplaner, riktige medisiner til rett lidelse. De vanligste bivirkninger i starten, de vanligste seponeringsbivirkninger. Råd om når tabletten skal tas, hvor ofte om dagen den skal tas. Mange vet ikke hva slags medisin de går på! De får diagnoser, men vet ikke hva den betyr! Det er bare å lese trådene nedover, så ser en hvorfor folk trenger noe mer enn sine slitne overarbeidete primærleger.

Jeg følger mine instinkter, mine erfaringer, min ringe kunnskap, og min empatiske evne når jeg skriver til folk. De fleste prøver nok på det samme. Og om det skulle bety at mitt forslag blir litt annerledes enn primærlegens, så får vedkommende tenke litt på det, om det kjennes feil eller om noe i det kanskje er riktig.

Vh

Vennlig hilsen

Du har mange gode innlegg Buggejenta og du har god innsikt og mye empati. Dette er en god kombinasjon, men av og til kan vi se oss blind med empati og gjøre stikk motsatt av hva som er bra for noen. Det er i slike tilfeller at vi "amatører" må vise varsomhet.

Som i hovedinnlegget til lillemyk leste jeg mellom linjene at det lå mer bak som hun ikke hadde behov for å nevne i sitt egentlige spørsmål som var "Hva er deres erfaringer med bivirkninger"

Du konkluderte fra hennes innleg at hun ikke trengte AD. Du svarte ikke på spørsmålet hennes, men kom med et innlegg om når AD skal brukes.

Uansett, dette blir en litt annen diskusjon.

Vi tar den senere

[jrpeland]

Hei, og skjønner du har det vondt.

Men hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke begynt på ssri av den grunn. Sorg er vond, men den må gjennomleves. Det er en prosess. Fryktelig vondt, men vi klarer det.

Jeg har selv vært i samme situasjon, da jeg mistet min eneste bror plutselig. Forferdelig, men jeg overlevde. Og nå lever jeg med minnene.

Med mindre du er i en uuholdbare depressiv fase, ville jeg la naturen lege dette vonde.

Ssri er har mange bivirkninger, som jeg synes du bør vurdere veldig før du setter igang med medisinering.

eneste bivirkning jeg har hatt av cipralex er munntørrhet.

men de ga meg en veldig god hjelp i en vanskelig sittuasjon. . ...

[bugge -jenta]

Du har mange gode innlegg Buggejenta og du har god innsikt og mye empati. Dette er en god kombinasjon, men av og til kan vi se oss blind med empati og gjøre stikk motsatt av hva som er bra for noen. Det er i slike tilfeller at vi "amatører" må vise varsomhet.

Som i hovedinnlegget til lillemyk leste jeg mellom linjene at det lå mer bak som hun ikke hadde behov for å nevne i sitt egentlige spørsmål som var "Hva er deres erfaringer med bivirkninger"

Du konkluderte fra hennes innleg at hun ikke trengte AD. Du svarte ikke på spørsmålet hennes, men kom med et innlegg om når AD skal brukes.

Uansett, dette blir en litt annen diskusjon.

Vi tar den senere

Jeg tar til meg det du sier om å svare på innleggets spørsmål. Jeg kan derimot ikke finne noen plass i mitt innlegg hvor jeg konkluderer med at hun ikke skal begynne med AD.

Les det siste avsnittet mitt i det første innlegget. Jeg føler at du har et poeng, og det tar jeg til meg, men les setningene mine nøye. Der er ingen konklusjoner, og der er flere forbehold om mulige ting jeg ikke vet som gjør at legen kan ha valgt å skrive ut medisiner.

Min konklusjon finner du nederst. Jeg tror hun trenger noe mer enn medisiner, forbehold eller ikke. Det står jeg fortsatt ved, men det var ikke det vedkommende spurte om, og det har du rett i. Og jeg skal bli flinkere til å holde meg til innleggets hensikt.

Så jeg tar til meg det ene du skriver om å svare på det en bilr bedd om, men ser ikke konklusjonene du hevder jeg har skrevet.

Vennlig hilsen

[bugge -jenta]

Du har mange gode innlegg Buggejenta og du har god innsikt og mye empati. Dette er en god kombinasjon, men av og til kan vi se oss blind med empati og gjøre stikk motsatt av hva som er bra for noen. Det er i slike tilfeller at vi "amatører" må vise varsomhet.

Som i hovedinnlegget til lillemyk leste jeg mellom linjene at det lå mer bak som hun ikke hadde behov for å nevne i sitt egentlige spørsmål som var "Hva er deres erfaringer med bivirkninger"

Du konkluderte fra hennes innleg at hun ikke trengte AD. Du svarte ikke på spørsmålet hennes, men kom med et innlegg om når AD skal brukes.

Uansett, dette blir en litt annen diskusjon.

Vi tar den senere

Takk for at du minnet meg på det. Det var sikkert noe jeg trengte. Jeg har selv minnet andre om det, og nå var det min tur.

Det andre gidder vi ikke krangle om:o)

[Svimern]

Jeg tar til meg det du sier om å svare på innleggets spørsmål. Jeg kan derimot ikke finne noen plass i mitt innlegg hvor jeg konkluderer med at hun ikke skal begynne med AD.

Les det siste avsnittet mitt i det første innlegget. Jeg føler at du har et poeng, og det tar jeg til meg, men les setningene mine nøye. Der er ingen konklusjoner, og der er flere forbehold om mulige ting jeg ikke vet som gjør at legen kan ha valgt å skrive ut medisiner.

Min konklusjon finner du nederst. Jeg tror hun trenger noe mer enn medisiner, forbehold eller ikke. Det står jeg fortsatt ved, men det var ikke det vedkommende spurte om, og det har du rett i. Og jeg skal bli flinkere til å holde meg til innleggets hensikt.

Så jeg tar til meg det ene du skriver om å svare på det en bilr bedd om, men ser ikke konklusjonene du hevder jeg har skrevet.

Vennlig hilsen

Jeg leste siste avsnitt i første innlegg pånytt og skjønner hva du mener.

Vi er nok enige

[bugge -jenta]

Jeg leste siste avsnitt i første innlegg pånytt og skjønner hva du mener.

Vi er nok enige

) og godnattt til deg.

[Gjest Også Cipralexbruker]

Vil bare si at jeg går selv på cipralex, etter en del andre forsøk, og jeg går på 15 mg. Det er den medisinen mange leger skriver ut første gang til folk, pga generelt lite bivirkninger og god virkning. Men noen bivirkninger tror jeg de fleste opplever. For de fleste oppveier det når de får mindre angst og depresjoner.

Medisiner oppleves svært individuelt.

Og jeg fikk andre startbivirkninger denne andre gangen jeg begynte på cipralex merkelig nok. Fikk tåkesyn, av alle ting.(ganske sjelden bivirkning) Kunne ikke se hva som var på TVn, søvnløshet om nettene, blodtrykksfall, ekstremt lyssky. Varte ca 10 dager. Første gangen merket jeg ikke stort og startet rett på 10 mg. Vanlig start er 5 mg.

Et råd; Medisiner er svært individuelt. Det finnes ikke den medisin ikke noen kan 1)skrive en skrekkhistorie om,2) eller fortelle forvandlet hele livet til det bedre. Du vet hva jeg skrev i det andre innlegget, men skulle du ville prøve et AD, er cipralex et helt greit valg. For den store gruppen har den generelt lite bivirkninger, og mer kan en ikke vite fær du prøver selv.

Vær forsiktig med bilkjøring. Når jeg fikk blodtrykksfall var jeg glad jeg ikke satt bak et ratt. Du skal kjenne virkningen på deg selv før du setter deg bak rattet. Og ikke slutt på medisiner uten i samråd med lege.

Vh

Spørsmål til deg som ikke har med tråden å gjøre!

Da du brukte Cipralex første gangen, og sluttet, hadde du store seponeringsproblemer da?

[bugge -jenta]

Spørsmål til deg som ikke har med tråden å gjøre!

Da du brukte Cipralex første gangen, og sluttet, hadde du store seponeringsproblemer da?

Nei, det hadde jeg ikke. Jeg tror heller ikke jeg trengte å bruke så mye som tre mnd på det. Jeg gikk på 15, trappet ned til 10, gikk på det en stund, holdt meg på 5 mg en stund, og kuttet. Merket vel ikke så mye. Merket definitivt mer ved oppstart, selv om det også bare varte et par uker.

Så det trenger heller ikke være slik at har du det ubehagelig i starten , må seponeringen bli det også.

Vennlig hilsen