Standpunkt på nrk i kveld. Ang adopsjon.

[Gjest litchi]

Du VET jeg tar feil?! Makan! nettop dette viser at du går imot alt det du skriver i ditt innlegg!

Heia Tore

Uthevningen av vet står for din regning. Jeg vet du tar feil, ut i fra min egen erfaring, og ut i fra erfaringen jeg har med mennesker i mine omgivelser.

Men jeg er naturligvis ikke tankeleser, og det kan godt hende folk går rundt og skjuler både sårbarhet og kverulantiske tendenser. Det kan godt hende at alle andre, som jeg ikke har vært borte i, er helt annerledes, selv om det ikke virker så sannsynlig. Blir litt vanskelig hvis jeg skal ta slike forbehold i enhver debatt.

Og en ting er sikkert: Du skjuler i alle fall ikke dine kverulantiske tendenser

[Gjest sandex]

JEg synes det er feil å hjelpe de som har adoptert bort barnet sitt om å finne barnet igjen. En evt. gjenforening må skje etter initiativ fra barnet.

Og hvorfor kan man ikke si nei?

Denne damen hadde jo ikke adoptert bort barnet sitt? Klarer dere ikke å se forskjellen?!?!

[jubalong70]

Denne damen hadde jo ikke adoptert bort barnet sitt? Klarer dere ikke å se forskjellen?!?!

Jeg så ikke programmet. Hvilken dame og hva hadde hun og hadde hun ikke gjort?

[Gjest sandex]

Uthevningen av vet står for din regning. Jeg vet du tar feil, ut i fra min egen erfaring, og ut i fra erfaringen jeg har med mennesker i mine omgivelser.

Men jeg er naturligvis ikke tankeleser, og det kan godt hende folk går rundt og skjuler både sårbarhet og kverulantiske tendenser. Det kan godt hende at alle andre, som jeg ikke har vært borte i, er helt annerledes, selv om det ikke virker så sannsynlig. Blir litt vanskelig hvis jeg skal ta slike forbehold i enhver debatt.

Og en ting er sikkert: Du skjuler i alle fall ikke dine kverulantiske tendenser

hehe... Første gangen jeg har hørt det

[Gjest sandex]

Jeg så ikke programmet. Hvilken dame og hva hadde hun og hadde hun ikke gjort?

Hehe.. så du ikke programmet , og så uttaler du deg om hva Tore på Sporet gjør??

[flisa]

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

Støtter du barnet ditt den dagen han vil vite om sitt biologiske opphav også? - og tenk om han ville gjøre det via Tore Strømøy? - det er vel DET det handler om. Å være der for dem.

[muriel]

Denne damen hadde jo ikke adoptert bort barnet sitt? Klarer dere ikke å se forskjellen?!?!

Denne damen var blitt fratatt omsorgen for barnet. Det hadde sannsynligvis en grunn.

Vi har et barnevern i Norge. De har et barnevern i Colombia. Oppgaven til barnevernet er ikke å sørge for at foreldrene får beholde omsorgen for barna sine, koste hva det koste vil.

Tvert imot er det barnevernets oppgave å gjøre det som er best for BARNET. Og det innebærer fra tid til annen å ta avgjørelser som er upopulære hos foreldrene - noe vi har lassevis av eksempler på også i lille Norge.

[Gjest litchi]

Du tror altså at alle andre i verden er som deg. Håpløs naiv er du.

Se svar til Sandex

[flisa]

Ja, jeg vokste jo ikke opp med alle, men 3 pers, hvis det var det du mente.

Det var ikke snakk om de hadde møtt biologiske foreldre. Ingen spurte om det, for tanken slo oss ikke. De kom fra et annet land, men foreldrene og familien var jo her.

Ingen av dem har oppsøkt biologiske foreldre i ettertid, nå er de noen og tredve. Vil tro de hadde gjort det nå, om det var et behov.

Hadde vi vokst opp med TPS, er jeg helt sikker på at noen hadde satt fokus på om de hadde møtt biologisk opphav. Unger ser på TV. Og det setter så klart igang kverna. "Burde jeg?". "Hva med mine biologiske foreldre?". Selvfølgelig kommer sånne tanker, barn er lette å påvirke, de suger til seg. Noen mer enn andre.

Og som usikker tenåring søker du svar. Kanskje DET er tingen som skal til. Spennende er det også.

Jeg mente ikke at ingen lurte før, sikkert noen som gjorde det. Men nå er ståa en helt annen, nå virker det som du har en uforettet sak når du er adoptert, hvis du ikke gjør det.

Eller mener du dette var noe man snakket om for tredve år siden også? Eller kanskje at det er bra vi gir de mulighet til å gå gjennom prosessen med TPS og NRK?

For tredve år siden var det jo ikke NOE man kunne snakke om omtrent. er det ikke fint at folk kan sette ord på følelser? _ Noen vil ikke vite noe, det må være greit - men da må det også være greit med de som VIL.

For trevde år siden trodde jeg at jeg var adoptert -men sånt snakket man aldri om -så jeg gikk ed en knute i magen i årevis i stedet.

Jeg syns det må være en rettighet å få svar om man ønsker det.

[Gjest litchi]

hehe... Første gangen jeg har hørt det

[flisa]

Min adopterte venninne elsker å se på Tore på Sporet. Hun drømmer om selv å finne sine biologiske foreldre og har flere ganger tenkt å skrive til "Tore på sporet-redaksjonen". Hun forstår ikke kritikken som er rettet mot programmet...

Selv kan jeg se at enkelte av sakene er tvilsomme, men i det stopre og hele skjønner jeg ikke at folk reagerer så voldsomt. Kan det ha noe med at adoptivforeldre selv kanskje synes det er sårt å tenke på at deres barn en gang kan ønske å få kontakt med biologisk familie? Det kan jeg på en måte forstå...

Det viktigste er jo at de som stiller opp VIL - og det stoler jeg på at de vil. Som Tore sa - de klager jo disse reportasjene over tid - og folk kan trekke seg når som helst. Tore er ingen kynisk person.

[flisa]

Den store misoppfatningen ikke-adoptanter gjør seg, er at vi som adoptivforelde er redde for at barna skal forlate oss hvis de får kontakt med sine biologiske foreldre. Det finnes ikke jeg redd for, i alle fall. Og det er en grov undervurdering av det unike, sterke mor-barn-forholdet som oppstår mellom adoptivbarn og adoptivforeldre. Det finnes ingen forskjell på det og på biologisk foreldre - barn-forhold. Jeg er både adoptiv- og biomamma, og vet hva jeg snakker om.

Det er helt urealistisk at barnet vårt skulle oppgi oss for to, for det, fremmede mennesker som det oppsøker, eller blir oppsøkt av etter 20 - 30 år som en fullstendig del av vår familie. Kanskje ville det oppleve å få en "familie til", men det kan aldri erstatte den familien barnet har vokst opp i.

Men jeg registrerer jo at en del som ikke har adoptert mener det motsatte.

Det er natuligvis heller ikke sånn at vi som har adoptert glemmer at barnet har andre bioforeldre, og helst ikke vil snakke om dem. I vår familie snakker vi allerede om dem, og kommer til å¨gjøre det bestanding. Biologiske foreldre var så viktige for barnet vårt en gang, livsviktige, faktisk Jeg har kun varme følelser for dem, og er evig takknemlig for at de bar frem barnet, og for at de valgte å gi barnet et bedre liv. Det ble jo vår lykke.

Jeg tror at mitt adopterte barn har 4 foreldre som tenker på og elsker det, men bare to av oss kunne ta vare på barnet. Heldigvis ble det oss!

Men det er ikke sånn bestandig. En del bioforeldre verken vil eller er fullstendig uskikket til å ta vare på barna sine. Og da utgjør de i alle fall ikke noen trussel for adoptivforeldrene, det sier seg selv. Derimot kan det utgjøre en alvorlig trusse for adoptivbarnet, dersom det blir oppsøkt av disse, feks ved hjelp av et useriøst program som TPS.

det er jo ingen som oppsøker noen via Tore på sporet under tvang da!

[Gjest hønemor2]

Det er vel ikke det vi mener med å være hårsår ......

Hårsår og hønemor er to vidt forskjellige ting.

Det er jo naturlig å trøste sitt barn når det gråter, det er helt toppers at ditt barn forteller deg at du bør ta en tur til barnehagen å snakke om adopsjon og mennesker med en annen hudfarge.

Du må nok definere på en annen måte.

Neida, det er du som ikke forstår helt... For ÅRSAKEN til at vi må trøste barna våre er nettopp de holdningene som vi går ut mot - og som dere karakteriserer som hårsåre når vi kritiserer! Mitt barn bærer helt klart preg av å få spørsmål fra lekekompiser som har sett på Tore på sporet. Som lurer på hvem mitt barn sin "ordentlige mor" er. De vet at mitt barn er adoptert. Og de har sett på Tore på sporet at adopterte kan finne sin "ordentlige mor". JEG har ikke noe problem med å snakke om at mitt barn har to mødre. Selvfølgelig har h*n det! Meg - hjertemoren og biologisk mor - magemoren. Jeg er trygg på mitt barns kjærlighet til meg. Og mitt barn er trygg på min kjærlighet. Men plutselig må barnet forholde seg til begrepet "ordentlig mor", og det lenge før barnet er i nærheten av å kunne forstå de store sammenhenger. Jada, vi har snakket masse om at barnet har to mødre. Men vi har ikke rangert disse på noe som helt vis. Barnet har ikke hatt behov for det. Det er et behov skapt av andre, som gjør mitt barn lei, trist og forvirret. Lekekompisene har en ordenlig mor, mens h*n får vite at h*n ikke har det. Hvor vondt tror du det er for en 6-åring? Jeg begriper ikke at det er så vanskelig å forstå at vi ønsker å beskytte barna våre mot disse holdningene! Lag gjerne Tore på sporet-programmer, men da som det han påstår det er - dokumentarer. Som sendes på andre tidspunkt enn sokm familieunderholdning på en lørdagskveld.

Det handler rett og slett ikke om mine følelser, men om mitt barns følelser, og om at barnet mitt skal være glad og lykkelig, ikke trist. Mener du virkelig at jeg skal kunne være en hønemor og trøste når ting er trist, at det er ok. Men at at idet jeg tar til motmæle og forsøker å endre holdninger og påvirke folk slik at de ikke snakker på en måte som gjør mitt barn trist (og gir behov for en hønemor), da er jeg hårsår? Hvor er logikken i det? En hver hønemor vil ønske å fjerne det som er vondt, ikke bare trøste etterpå. Som sagt, jeg er skikkelig stolt av at dere kaller meg hårsår.

[Gjest sandex]

Denne damen var blitt fratatt omsorgen for barnet. Det hadde sannsynligvis en grunn.

Vi har et barnevern i Norge. De har et barnevern i Colombia. Oppgaven til barnevernet er ikke å sørge for at foreldrene får beholde omsorgen for barna sine, koste hva det koste vil.

Tvert imot er det barnevernets oppgave å gjøre det som er best for BARNET. Og det innebærer fra tid til annen å ta avgjørelser som er upopulære hos foreldrene - noe vi har lassevis av eksempler på også i lille Norge.

Hun var ikke fratatt barnet - det var til avlasting! - så om du hadde måttet levert ditt barn til avlastning, så hadde du vel ikke hatt noe imot at det ble tatt fra deg, uten at du fikk greie på hva som har skjedd med det?!

Sant?

[flisa]

...men nå har nrk laget en ny form for underholdning, hvor barn som ikke har tatt kontakt med ham blir sporet opp av sine biologiske foreldre. Er det like greit? Og du må ikke glemme at det også i de situasjonene hvor adopterte barn (og andre!) tar kontakt med nrk, så er det også folk som blir funnet - som aldri har bedt om det. Bak hver eneste adopsjon ligger en dyp tragedie, og det er ikke sikkert at de biologiske foreldrene synes det er kjekt å få ripet opp i den, de heller. I hver eneste en av Tore på sporet-sakene er det noen som deltar, som aldri har bedt om å få være med. Og jeg tror ikke dere som sier at det bare er å takke nei helt vet hva dere snakker om. I teorien er alt enkelt. I praksis er det ikke alltid sånn.

denne moren hadde jo kontaktet et slikt program i landet hun kom fra - Tore hadde jo valget om å gi blaffen han - Moren hadde likevel kontaktet gutten og hans adoptivforeldre -for hun hadde fått navn og alt - men ikke av Tore!

Han ble kontaktet av andre - og FORELDRENE til denne 17-åringen ville jo ta det i Tore på sporet. DE burde vel kjenne gutten sin godt nok til å ta en riktig avgjørelse?

INGEN vet hvordan en som er vokst opp i Norge vil reagere på "sydlansk temperament" - vi er ofte ikke så impulsive og kysser og klemmer og roper etc.

I siste programmet var det jo en voksen dame som traff igjen sine foreldre - de foreldrene hadde satt henne på trappa til et barnehjem - hun så AKKURAT like utilpass ut som denne Alexander - nettopp fordi det er overrumplende - men vi fikk jo se henne etterpå - overlykkelig.

Hadde vi enda bare fått sett Alexander slik.

[muriel]

Neida, det er du som ikke forstår helt... For ÅRSAKEN til at vi må trøste barna våre er nettopp de holdningene som vi går ut mot - og som dere karakteriserer som hårsåre når vi kritiserer! Mitt barn bærer helt klart preg av å få spørsmål fra lekekompiser som har sett på Tore på sporet. Som lurer på hvem mitt barn sin "ordentlige mor" er. De vet at mitt barn er adoptert. Og de har sett på Tore på sporet at adopterte kan finne sin "ordentlige mor". JEG har ikke noe problem med å snakke om at mitt barn har to mødre. Selvfølgelig har h*n det! Meg - hjertemoren og biologisk mor - magemoren. Jeg er trygg på mitt barns kjærlighet til meg. Og mitt barn er trygg på min kjærlighet. Men plutselig må barnet forholde seg til begrepet "ordentlig mor", og det lenge før barnet er i nærheten av å kunne forstå de store sammenhenger. Jada, vi har snakket masse om at barnet har to mødre. Men vi har ikke rangert disse på noe som helt vis. Barnet har ikke hatt behov for det. Det er et behov skapt av andre, som gjør mitt barn lei, trist og forvirret. Lekekompisene har en ordenlig mor, mens h*n får vite at h*n ikke har det. Hvor vondt tror du det er for en 6-åring? Jeg begriper ikke at det er så vanskelig å forstå at vi ønsker å beskytte barna våre mot disse holdningene! Lag gjerne Tore på sporet-programmer, men da som det han påstår det er - dokumentarer. Som sendes på andre tidspunkt enn sokm familieunderholdning på en lørdagskveld.

Det handler rett og slett ikke om mine følelser, men om mitt barns følelser, og om at barnet mitt skal være glad og lykkelig, ikke trist. Mener du virkelig at jeg skal kunne være en hønemor og trøste når ting er trist, at det er ok. Men at at idet jeg tar til motmæle og forsøker å endre holdninger og påvirke folk slik at de ikke snakker på en måte som gjør mitt barn trist (og gir behov for en hønemor), da er jeg hårsår? Hvor er logikken i det? En hver hønemor vil ønske å fjerne det som er vondt, ikke bare trøste etterpå. Som sagt, jeg er skikkelig stolt av at dere kaller meg hårsår.

Jeg er bare

SÅ

kjempeenig med deg!

[flisa]

JEg synes det er feil å hjelpe de som har adoptert bort barnet sitt om å finne barnet igjen. En evt. gjenforening må skje etter initiativ fra barnet.

Og hvorfor kan man ikke si nei?

Moren hadde jo allerede navnet på han - det gikk hun ut med på tv i Colombia!

[Gjest hønemor2]

Støtter du barnet ditt den dagen han vil vite om sitt biologiske opphav også? - og tenk om han ville gjøre det via Tore Strømøy? - det er vel DET det handler om. Å være der for dem.

Ja, jeg støtter barna mine om de i framtiden vil finne sine biologiske foreldre eller på andre måter spore opp røtter. Selv har jeg veldig, veldig lyst til å treffe mine barns biologiske opphav, så jeg håper faktisk at de en gang i framtiden ønsker det. Men det har jeg IKKE tenkt å si til dem. Det får helt og holdent bli deres valg. Og heldigvis har vår familie økonomiske ressurser nok til at vi kan klare dette helt på egenhånd, uten Tore på sporet. Jeg hadde ALDRI tillatt at mine barn fikk komme på Tore på sporet før de var myndige. Hva de gjør etterpå kan jeg ikke gjøre noe med, og jeg hadde selvfølgelig støttet dem uansett. Som den gode hårsåre hønemor jeg er. Barna mine kommer først. Alltid.

[muriel]

denne moren hadde jo kontaktet et slikt program i landet hun kom fra - Tore hadde jo valget om å gi blaffen han - Moren hadde likevel kontaktet gutten og hans adoptivforeldre -for hun hadde fått navn og alt - men ikke av Tore!

Han ble kontaktet av andre - og FORELDRENE til denne 17-åringen ville jo ta det i Tore på sporet. DE burde vel kjenne gutten sin godt nok til å ta en riktig avgjørelse?

INGEN vet hvordan en som er vokst opp i Norge vil reagere på "sydlansk temperament" - vi er ofte ikke så impulsive og kysser og klemmer og roper etc.

I siste programmet var det jo en voksen dame som traff igjen sine foreldre - de foreldrene hadde satt henne på trappa til et barnehjem - hun så AKKURAT like utilpass ut som denne Alexander - nettopp fordi det er overrumplende - men vi fikk jo se henne etterpå - overlykkelig.

Hadde vi enda bare fått sett Alexander slik.

"Hadde vi enda bare fått sett Alexander slik."

Det lønner seg nok neppe å vente på.

[Gjest hønemor2]

Hva har dette med Tore På Sporet-programmet å gjøre?!?!

Hvis du ikke forstår hva det har med Tore på sporet-programmene å gjøre så har du virkelig ikke forstått hva diskusjonen dreier seg om, og i alle fall ikke hva det er vi som kritiserer kritiserer. Sorry.