Manisk depressiv, hva vil det si?

[Gjest StPou]

Grunnen til jeg lurer er fordi jeg har truffet en jente og hun fortalte i dag at hun var litt syk innimellom, også sa hun det. Manisk depressiv Har ikke merket noenting. Kanskje litt rar oppførsel innimellom når jeg har tenkt mer over det, men ikke noe særlig. Fikk ganske sjokk, sa det på telefon så det ble litt.... rart, fikk ikke snakket så mye. Har begynt å lure på om hun sa det fordi jeg har gjort noe feil? noe spesielt jeg må passe på? hun har vært glad og sånn hele tiden, trodde jeg? hadde for meg manisk depressiv mente at hun var syk hele tiden... Er jeg virkelig så dum at jeg burde merket det? sitter og grubler veldig nå.... siden jeg trodde alt har vært fint hele tiden vi har vært sammen så skjønner jeg ikkeno... hva gjør jeg?

[Gjest vandreulven]

Det beste er vel å prate med henne om alle spørsmålene du har. Det er henne det gjelder, og ikke en diagnose. Vi som får slike diagnoser er høyst forskjellige. Og slike diagnoser kunne iallefall i mitt tilfelle latt være å bli gitt, for i praksis så er den helt verdiløs. Men du må prate med personen selv for å finne ting ut. Det jeg vil frem til er at en merkelapp i praksis egentlig forteller null om personen. Du må lære deg å kjenne deg personen bak merkelappen, og kan egentlig bare glemme hele merkelappen. Det er nå iallefall min mening. Selv om jeg selv blir "skremt" når jeg møter personer med diagnoser, men det er nok en "skremsel" jeg kunne latt være å hatt. Nå svarer jeg sikkert ikke på det du spør om. Men jeg har skrevet det jeg har skrevet. Det jeg vil frem til er at det er personen bak merkelappen du må prate med, og ikke generelle synsinger omkring typiske trekk ved diagnoser, enten disse synsingene/meningene kommer fra en fagperson eller ei.

[soleil]

Det er helt forskjellig hvordan personer med denne diagnosen er. Det går ikke an å gi generelle råd. Jeg har selv diagnosen og jobber og fungerer helt normalt.

Samboeren min er informert om sykdommen slik at han er obs i forhold til om jeg får symptomer som gjør at jeg må oppsøke lege. Han har også fått generell info om sykdommen og vi har snakket om hvordan det arter seg for meg. Ta noen slike samtaler med henne så du kan bli trygg på dette..

[Gjest linnelinn]

Hvis du søker på google eller noe sånt på "bipolar lidelse" eller "bipolare disorder" så finner du informasjon.

Det har skiftet navn nemlig.

De fleste bipolar er egentlig ganske normale mennesker som tilfeldigvis har en sykdom i sitt hovud.

Jeg var kjempesyk og helt på trynet før jeg fikk diagnosen, men etter at jeg fikk medisiner og slik, har jeg vært ganske så normal tror jeg. Jobber, trener, leser privatist på vgs fag side jeg pga sykdommen aldri fikk fullført vgs... Ingen som ikke har sett meg da jeg var syk ville trodd meg om jeg sa at jeg er "manisk depressiv"

Men for de som kjente meg da var det liksom ingen tvil:

"25 % av tiden var du høyt oppe og hyper og helt konge! 25 % av tiden var du helt normal! 10 % av tiden var du sint! Og resten av tiden så jeg ikke noe til deg fordi du bare satt hjemme i mørket, og jeg fikk en og annen sms i blant der det sto "livet er et jævlig meningsløst helvete..." og slike ting."

Slik beskrev en kamerat av meg lidelsen da jeg spurte om den kunne være riktig. Var liksom ingen tvil i hans hode. :>

Ellers er mange kreative, intelligente, eller musikalske personer, og mange presidenter og forfattere hadde bipolar lidelse.

Mener ikke glamourisere sykdommen, uten behandling er det en av de verste du kan ha og selvmordsfaren er høy...og mange blir rusmisbrukere og ufør uten hjelp etc...

Er en medisin som heter litium, den revolusjonerte behandlingen av manisk depressive. Selvmordsstatistikken er halvvert liksom. Jeg ville vært uføretrygda, kanskje sperra inn på en institusjon uten litium, eller vært død for egen hånd.

Ellers er det epilepsimedisiner som funker for noen. Og vi kan få psykoedukasjonskurs der vi lærer i grupper med andre bipolare og psykolog, om triggere og leve regelmessig og lære om sykdommen, så en holder seg frisk liksom...

Noen har så mange år i mellom episodene sine at de klarer seg uten medisin i lange perioder også. En episode er en mani eller en depresjon eller en blanding.

Mange tror manisk depressiv er å være glad i ene øyeblikket og trist i det neste osv, det stemmer ikke helt.

Eller at vi er deprimert og kjedelig hele tiden resten av livet, det stemmer jo ikke helt, da så mange er helt normale og fungerer i jobb og er glade og blide mennesker mesteparten av tiden )

Det innså jeg da jeg var på psykoedukasjonskurs, vi er normale og blide folk er vi, Som tilfeldigvis har en sjukdom i vårt hovud. Som kan slå ut i blant. Noen oftere enn andre. Men med medisin kan de fleste bli bra!