Bare angst??NHD/andre

[Gjest fra en venn]

Hei!!

Sitter her ganske fortvilet i skrivende stund. Har slitt med mye angst i det siste. Formen har godt opp og ned. Men den siste uka har vært et helvete. Jeg har slitt med helseangst i flere år,det siste året har jeg vært ekstremt redd for å bli psykotisk. Dette hindrer meg i å jobbe, er redd for å ta offentlig kommunikasjon(tenk om jeg klikker på bussen,og ikke kan gjøre rede for meg),det sosiale livet mitt begrenser seg m.m.

Kjøpte meg boken "Livet er et usikkert prosjekt" av Ingvar Wilhelmsen. Etter å ha lest den følte jeg meg bedre. Tenkte at det jeg holder på med er tull og tøys. Men hvor lenge var Eva i paradis? Våknet opp morgenen etter,hadde et mareritt. Hjertet slo vilt, og jeg syntes det så ut som et stativ bevegde seg,dvs.det så ut som om det svaiet litt. Herregud, nå har jeg fått synshallusinasjoner!! Det gikk raskt over,men har satte en støkk i meg. Har prøvd å tenke fornuftig på det, jeg lå jo og skalv i sengen,da kan det se ut som ting svaier litt. Men tvilen gnager..

Så hadde jeg en ny opplevelse: jeg lå og slappet av i sengen, plutselig hørte jeg en høy brummende stemme. Vet ikke helt hva som skjedde, men fikk et lite angstanfall med hjertebank. Klarer ikke å rekonstruere det som hendte , dvs. hvor lyden kom fra. Kanskje det var nede fra stua,utenfor eller i verste fall fra mitt hode. Har i ettertid vært livredd for at jeg har hørt en stemme. Begynner stemmehøring slik?? Har ikke opplevd noe lignende etterpå.Tenker at det kanskje var et angstanfall, men vet ikke. Igjen er jeg satt tilbake. Har opplevd mye i livet,men aldri vært psykotisk før.

Har opplevd mye søvnhallusinasjoner i det siste, dvs.når jeg våkner kan jeg se edderkopper etc. Dette går over når jeg er våknet.Har dette sammenheng med psykose?

Jeg går til psykolog, men jeg klarer ikke slippe disse tankene. Bør jeg legges inn? Hvordan komme ut av dette mønsteret?? Jeg vet jeg maser om dette temaet, men nå trenger jeg tips.

Leste en artikkel der forfatteren sidestilte hypokondri med sinnsykdom,pga at det dreier seg om vrangforestillinger. Da er jeg jo det jeg frykter da??

Til slutt: Er det mulig å være så "på hugget " at man tror man ser og hører ting som ikke er der? Det var det jeg hadde på hjertet i dag. håper du nok en gang kan svare meg, og takk for tålmodigheten din! og ha en fin dag!!

[bugge -jenta]

I hele innlegget ditt er alle synshallusinasjonene dine og hørselshallusinasjonene dine knyttet til søvn. Hvis det stemmer, tror jeg ikke dette har noe med psykose å gjøre.

Den gangen du hørte stemmer tror jeg du var i en hypnagog fase, på vei inn i søvnen, da gir du slipp og detter ned i "underbevisstheten" hvor alle dine redsler om disse tingene er. Jeg fikk også utallige angstanfall nettopp i denne perioden. Og hva man hører da, skriver jeg på søvnens mysterium, ikke psykosens.

Også når man våkner opp er man fortsatt i drømmeland. Og hva du ser da eller hører, har lite med psykose å gjøre.

Hvis ikke terapeuten din driver med kognitiv terapi, ville jeg gått til en som kan det. Det er de som er best skikket til å hjelpe deg med det du lider av, tror jeg.

Jeg har også lest Wilhelmsen, men har et annet forslag til deg, siden dette er så relatert til overganger i ditt våkne og sovende liv. Jeg garanterer ikke at det er den beste boka på markedet,(det vet jeg ikke noe om) men den er kort og velskrevet nok av psykologene Jan og Lisbeth Brudal, "Drømmepsykologi". Der står det om ulike drømmefaser og mye annet, og kanskje kan den være oplysende og du kan kjenne deg igjen. Biblioteket har den nok. Bare et forslag.

Jeg har aldri vært psykotisk, men i mine "klare drømmer", eller "søvnparalyse", har folk dratt i meg, og snakket i rommet. Jeg mente jeg var våken, til jeg våknet.

Så har du opplevd noe når du har vært helt våken? Hvis ikke, tror jeg dette er "bare angst".

vennlig hilsen

[Gjest fra en venn]

I hele innlegget ditt er alle synshallusinasjonene dine og hørselshallusinasjonene dine knyttet til søvn. Hvis det stemmer, tror jeg ikke dette har noe med psykose å gjøre.

Den gangen du hørte stemmer tror jeg du var i en hypnagog fase, på vei inn i søvnen, da gir du slipp og detter ned i "underbevisstheten" hvor alle dine redsler om disse tingene er. Jeg fikk også utallige angstanfall nettopp i denne perioden. Og hva man hører da, skriver jeg på søvnens mysterium, ikke psykosens.

Også når man våkner opp er man fortsatt i drømmeland. Og hva du ser da eller hører, har lite med psykose å gjøre.

Hvis ikke terapeuten din driver med kognitiv terapi, ville jeg gått til en som kan det. Det er de som er best skikket til å hjelpe deg med det du lider av, tror jeg.

Jeg har også lest Wilhelmsen, men har et annet forslag til deg, siden dette er så relatert til overganger i ditt våkne og sovende liv. Jeg garanterer ikke at det er den beste boka på markedet,(det vet jeg ikke noe om) men den er kort og velskrevet nok av psykologene Jan og Lisbeth Brudal, "Drømmepsykologi". Der står det om ulike drømmefaser og mye annet, og kanskje kan den være oplysende og du kan kjenne deg igjen. Biblioteket har den nok. Bare et forslag.

Jeg har aldri vært psykotisk, men i mine "klare drømmer", eller "søvnparalyse", har folk dratt i meg, og snakket i rommet. Jeg mente jeg var våken, til jeg våknet.

Så har du opplevd noe når du har vært helt våken? Hvis ikke, tror jeg dette er "bare angst".

vennlig hilsen

Hei bugge-jenta, og takk for svar!!!

Har aldri hallusinert ellers. Har bare gått i angst for å gjøre det. Må ofte sjekke med andre at det jeg ser er reelt. Mannen min blir ganske oppgitt tror jeg . Han sier at jeg er fullstendig normal. Det samme gjelder andre. Mange vet ikke engang at jeg har angst. Legen min sier "du ser så godt ut" når jeg ymter innpå at jeg ikke takler å jobbe. De skulle bare visst.. Hver dag går med til disse angsttankene. Det startet med øresus og ekstrem varhet for lyder. Da kom angsten om at dette er starten på å begynne å høre stemmer. har aldri gjort det,men føler hver dag at det er et tidsspørsmål. Så er det gode dager hvor jeg tror at alt løser seg,for så å "dette ned" igjen,.Slitsomt er ordet. Har såvidt passert 30,men føler meg som en pensjonist av og til. Tror det er fordi energien går til angsten.

Vanskelig å si hva dette "anfallet" var.For alt jeg vet kom det fra noen som pratet ute. Hørte det var folk ute i gata da jeg kom til meg selv. Husker hjertet hamret vilt og jeg tenkte at dette må gå over! Ble så forvirret. Kanskje holdt jeg på å sovne. Klarer liksom ikke å huske helt hva som skjedde.

Jeg skal låne den abefalte boken. Høres interessant ut.Takker for tipset!

Ja.ja. Nok syting fra meg. Går det bra med deg? Har sett mange av innleggene du har skrevet, og vil si til deg at du virker som en meget oppegående,reflektert og omsorgsfull dame. Tror veldig mange her inne setter pris på at du tar deg tid til å svare på innleggene våre. Ønsker deg en god ettermiddag!!!ps. Jeg får kognitiv terapi,men skulle ha gått oftere. Jeg må være en vanskelig klient. Klarer liksom ikke godta at det "bare " er angst.

[bugge -jenta]

Hei bugge-jenta, og takk for svar!!!

Har aldri hallusinert ellers. Har bare gått i angst for å gjøre det. Må ofte sjekke med andre at det jeg ser er reelt. Mannen min blir ganske oppgitt tror jeg . Han sier at jeg er fullstendig normal. Det samme gjelder andre. Mange vet ikke engang at jeg har angst. Legen min sier "du ser så godt ut" når jeg ymter innpå at jeg ikke takler å jobbe. De skulle bare visst.. Hver dag går med til disse angsttankene. Det startet med øresus og ekstrem varhet for lyder. Da kom angsten om at dette er starten på å begynne å høre stemmer. har aldri gjort det,men føler hver dag at det er et tidsspørsmål. Så er det gode dager hvor jeg tror at alt løser seg,for så å "dette ned" igjen,.Slitsomt er ordet. Har såvidt passert 30,men føler meg som en pensjonist av og til. Tror det er fordi energien går til angsten.

Vanskelig å si hva dette "anfallet" var.For alt jeg vet kom det fra noen som pratet ute. Hørte det var folk ute i gata da jeg kom til meg selv. Husker hjertet hamret vilt og jeg tenkte at dette må gå over! Ble så forvirret. Kanskje holdt jeg på å sovne. Klarer liksom ikke å huske helt hva som skjedde.

Jeg skal låne den abefalte boken. Høres interessant ut.Takker for tipset!

Ja.ja. Nok syting fra meg. Går det bra med deg? Har sett mange av innleggene du har skrevet, og vil si til deg at du virker som en meget oppegående,reflektert og omsorgsfull dame. Tror veldig mange her inne setter pris på at du tar deg tid til å svare på innleggene våre. Ønsker deg en god ettermiddag!!!ps. Jeg får kognitiv terapi,men skulle ha gått oftere. Jeg må være en vanskelig klient. Klarer liksom ikke godta at det "bare " er angst.

Jeg har gått i 7 år, så hva er jeg da? Verdens tregeste?)

Nei, ting tar tid for mange av oss, og psykiateren min bedyrer at det ikke er fordi vi er mindre flink til å gå i terpi.

Jeg tror ikke du er psykotisk , eller kommer til å bli det, men at angsten din for å bli det er din verste fiende. Og det er ikke lett å gjøre noe med det. Hadde det vært lett hadde du gjort det for lenge siden. Det blir en evig kamp, fornuft mot følelser, og det er klart en blir kjempesliten av det.

Jeg tror ikke at du ser "lyset" av å lese om drømming heller, men det kan kanskje hjelpe deg til å få en alliert i form av kunnskap om tilstander rundt søvn. Dessuten var det interessant lesning på mange måter, og jeg forstod mye mer av drømmene mine.

Lykke til videre med terapien, og ikke bebreid deg selv for at det tar tid.

Vh

[Gjest fra en venn]

Jeg har gått i 7 år, så hva er jeg da? Verdens tregeste?)

Nei, ting tar tid for mange av oss, og psykiateren min bedyrer at det ikke er fordi vi er mindre flink til å gå i terpi.

Jeg tror ikke du er psykotisk , eller kommer til å bli det, men at angsten din for å bli det er din verste fiende. Og det er ikke lett å gjøre noe med det. Hadde det vært lett hadde du gjort det for lenge siden. Det blir en evig kamp, fornuft mot følelser, og det er klart en blir kjempesliten av det.

Jeg tror ikke at du ser "lyset" av å lese om drømming heller, men det kan kanskje hjelpe deg til å få en alliert i form av kunnskap om tilstander rundt søvn. Dessuten var det interessant lesning på mange måter, og jeg forstod mye mer av drømmene mine.

Lykke til videre med terapien, og ikke bebreid deg selv for at det tar tid.

Vh

Du har nok helt rett,ting tar tid. Synes bare det er så vanskelig å akseptere at det er sånn og slik. Ser liksom det verste i alt.Og jeg som alltid egentlig har vært en optimist! Helt utrolig!

Ønsker deg lykke til, og takk for gode råd. Det varmer litt på en "kald" dag.

[bugge -jenta]

Du har nok helt rett,ting tar tid. Synes bare det er så vanskelig å akseptere at det er sånn og slik. Ser liksom det verste i alt.Og jeg som alltid egentlig har vært en optimist! Helt utrolig!

Ønsker deg lykke til, og takk for gode råd. Det varmer litt på en "kald" dag.

Takk for dine fine ord til meg også. Det varmet meg virkelig:o)