Gå til innhold

Rødmingen ødelegger livet mitt!!!


Diorama

Anbefalte innlegg

Jeg er en jente på 28 år som er svært plaget av ansiktsrødming.Har levd med problemet siden jeg var rundt 13-14 år og det har bare blitt verre de siste årene.Jeg klarer ikke gå på skole, gruer meg til hver dag på jobb, unngår mange situasjoner jeg ikke ville hatt noen vansker med å takle hadde det ikke vert for rødmingen, jeg er livredd for å møte på noen jeg kjenner f.eks. i butikken og klarer ikke engang kontakte lege fordi det er så forferdelig å snakke om.

Har tatt opp problemet med kjæresten min, men det endte bare opp med at jeg følte meg enda mer sårbar og ble enda reddere for å rødme.

Nå er jeg snart 30 år, føler livet mitt fortsetter uten at jeg er tilstede og tenker ofte at jeg like godt kan vere død som å leve på den måten jeg gjør nå. Jeg er en utadvendt person som egentlig liker å vere sammen med andre mennesker,men fordi tilstanden min hindrer meg i å vere meg selv er jeg ofte svært deprimert.Føler kjæresten min begynner å bli "lei" dette problemet (prøver å muntre meg opp og sier jeg må ta meg sammen), så jeg prøver å skjule at jeg er deprimert og er helt utslitt av å holde maska både på arbeid og hjemme.

Er så UTROLIG lei av å ha det sånn, må jeg virkelig skade meg selv for at folk skal ta mej alvorlig og forstå hvor vondt jeg har det??

Kan vel også legge til at jeg rødmer spesielt når jeg føler jeg ikke har noen utvei, som rundt et bord, på jobb(ekspedèrer i butikk), når jeg møter noen jeg kjenner på kino eller i butikken o.l. Jeg rødmer aldri når jeg er full eller i mørket, det betyr at jeg bare rødmer når jeg er redd for å gjøre det.Altså, stort sett hele tiden. Jeg kan ikke akkurat drikke alkohol eller sitte i mørket hver gang jeg skal vere ute blant folk.Viss jeg midt i en samtale tenker "tenk om jeg rødmer nå", begynner jeg å rødme.Helt uten grunn! Jeg klarer ikke å kontrollere det og føler meg utrolig ydmyket, det er utrolig ekkelt og tærer på både humør og selvtillit.Forstår ikke hva det skal bli av meg..

Bor på et ganske lite sted og har en følelse av at behandlingstilbudet når det gjelder slike lidelser ikke er på topp.Jeg er heller ikke spesielt velstående og har ikke råd til å betale i dyre dommer for psykolog.Hva er alternativene mine?Jeg trenger hjelp!

*Tomaten*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei,

Jeg har hørt det finnes medisiner eller inngrep man kan gjøre for å minske rødmingen. Fastlegen din kan sikkert henvise deg til den rette instans.

Hvis du vil gå mindre drastistk til verks, kan du jo bruke sminke. En make-up krem og pudder vil kanskje kunne dekke over noe av rødmingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jeg har det NØYAKTIG som deg, så jeg føler virkelig med deg :(

Jeg gikk til fastlegen min, selv om det var grusom akkurat der og da. Fikk diagnose Sosial fobi, selv om jeg egentlig ikke tror jeg har det.. for jeg liker jo å være sammen med folk, hvis jeg bare ikke hadde rødmet!! Men uansett, jeg fikk Cipralex mot angsten, og Inderal (betablokker - blodfortynnende) mot rødmingen, og DET HJELPER :-) Jeg har blitt utrooolig mye bedre, nå går det kjempefint på jobb. Jeg er i kontakt med mennesker hele dagen, og sitter rundt et bord i lunsjen sammen med de andre (det var det aller verste jeg visste før!) og jeg kan finne på å si noe i lunsjen. Kan bli rød hvis noen stiller meg et spm. foran de andre, men det går stort sett greit!

Anbefaler deg virkelig å snakke med legen, selv om det er vanskelig! Tenk at det blir bedre hvis du får gjort noe med det. Du kan også få henvisning til psykolog/psykiater, da er det gratis!

Jeg bytta lege da den første ikke tok meg på alvor. Kom til en dame som hadde psykiatrisk utdannelse som skjønner meg!

Har planer om å begynne å trappe ned på cipralex snart, for det er ikke akkurat bra for kroppen å bruke dette (men mye bedre enn å gå å ha angst hele tiden) så får vi se om jeg klarer meg uten ;)

Ønsker deg masse lykke til :-) Stor klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest rød og hvit :)

Jeg kurerte min rødming i yngre dager ved å si gjentatte ganger til meg selv at "dette er det bare jeg selv som merker, de andre legger ikke merke til det, og om de gjør det hva så? Det er pent å rødme, det viser at vi har følelser!" Så prøv å la være å skamme deg over rødmingen. Høres sikkert veldig enkelt ut dette, men det virket på meg etter hard jobbing med meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thekla84

Hei, skal prøve å være kort som mulig. Jeg merket at jeg begynte å slite med rødming allerede som 11-åring. Slet mye da jeg kom på ungdomsskolen, ble mer og mer innesluttet fordi folk komenterte det hele tiden. Var ikke bare det at jeg rødmet, men ble det varmt inne så ble kinnene mine ildrøde. Prøvde ulike pudder og brunkremer i flere år uten at det dekket over noe særlig...

Helt tilfeldig en dag (da jeg var 13 år) gikk jeg innom parfymelle for å kjøpe "det vanlige" (en brunkrem som jeg følte tok litt av rødfargen). Hun nye som jobbet der spurte hvorfor jeg skulle ha den, jeg ble litt forfjamset, men den var visst for mennesker med rynker i huden. Hun spurte hva jeg var ute etter av produkter. Jeg fortalte henne at jeg slet med rødming, og i det øyeblikket ble livet mitt snudd på hodet til å bli positivt.

Nå er jeg 21 år og bruker forsatt dette produktet som jeg ble presentert for den dagen jeg var innom for mange år siden. Og hvis du er kvinne syns jeg absolutt du skal teste det ut, for etter den dagen har jeg ALDRI vær redd for å rødme, for det syns jo ikke!!

Merket heter "Shiseido", og du skal ha en slags stift med en grønn/gul foundation som heter "Color Control". Når du påfører denne ser du blek og rar ut i ansiktet, men du skal legge pudder oppå denne og da får du en fin farve i ansiktet. Den grønne gusjne fargen overgår nemlig den røde, og etterhvert som du bruker den en stund vil du glemme problemet helt, for ingen vil kunne se at du er rød. Merket er litt dyrt, men holder lenge, jeg bruker det hver dag.

Hadde det ikke vært for at jeg begynte å bruke dette, så tror jeg faktisk jeg ville vært en innesluttet person i dag... så jeg føler jeg har alt å takke for den gusje foundationen og pudderet mitt :) Jeg har ikke problemer med å gå dit jeg vil slik jeg hadde før, trenger ikke unngå noen situasjoner, for jeg vet at hvis jeg skulle rødme, så syns det ikke gjennom pudderet likevel!

Fantastisk!

Huff, ble litt langt, men håper det er til hjelp for deg, for en operasjon behøves jo ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei,

Jeg har hørt det finnes medisiner eller inngrep man kan gjøre for å minske rødmingen. Fastlegen din kan sikkert henvise deg til den rette instans.

Hvis du vil gå mindre drastistk til verks, kan du jo bruke sminke. En make-up krem og pudder vil kanskje kunne dekke over noe av rødmingen.

Det er vel i bunn og grunn ikke rødmingen som er problemet. Problemet er vel det som ligger bak rødmingen. Rødming er kun en følelsesmessig reaksjon på noe mere dyptliggende. Rødmingen i seg selv er vel ikke det som er det værste, det er følelsene som provoserer frem rødmingen som er ille. Har ikke tro på noe inngrep som begrenser eller fjerner rødming. En må slite med "innvendig" rødming for det. Som jeg betegner som angst, ja, gjerne sosial angst. Start med det. Hvordan reagerer du på folk som rødmer? Det er en naturlig , menneskelig reaksjon som alle har tatt og følt på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel i bunn og grunn ikke rødmingen som er problemet. Problemet er vel det som ligger bak rødmingen. Rødming er kun en følelsesmessig reaksjon på noe mere dyptliggende. Rødmingen i seg selv er vel ikke det som er det værste, det er følelsene som provoserer frem rødmingen som er ille. Har ikke tro på noe inngrep som begrenser eller fjerner rødming. En må slite med "innvendig" rødming for det. Som jeg betegner som angst, ja, gjerne sosial angst. Start med det. Hvordan reagerer du på folk som rødmer? Det er en naturlig , menneskelig reaksjon som alle har tatt og følt på...

Jeg har vært litt plaget med det selv, og rødmer vel fortsatt i visse situasjoner.

Men når jeg ser andre mennesker som rødmer, synes jeg ofte bare det er søtt. Jeg tenker ihvertfall ikke noe negativt om folk som rødmer.

Problemet er jo at hvis man tenker at "nå må jeg ikke rødme", så rødmer man jo med en gang, og så blir det en ond sirkel, og til slutt rødmer du bare du skal betale i kassa på Rema. Så hvis man fjernet rødmingen, så ville problemet være løst, og man ville sluppet å tenke på det. Så jeg tror ikke nødvendigvis man trenger å gjøre noe med "de underliggende årsakene" til rødming, hvis det er noen underliggende årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...