Når livet ikke har mer å tilby

[Gjest egodama]

De siste månedene har jeg tenkt mye på selvmord. Jeg har utsatt det lenge i tilfelle jeg skulle ombestemme meg, men det har jeg ikke gjort til nå. Jeg har levd snart i 28 og og til nå har livet stort sett vært knalltøft. Det er gode opplevelser innimellom, men den konstante psykiske smerten blir jeg aldri kvitt.

Etter å ha psyket meg skikkelig opp fortalte jeg legen min at jeg slet med selvmordstanker. Den hjelpen jeg fikk med han var en sykemelding, sovepiller og ny time en måned etter. Har nylig vært med psykologen også, som gav meg ny time om tre uker. Forventet meg ikke en revolusjon når jeg fortalte det, men hadde et håp om at de kanskje kunne fått meg på gli andre vegen.

Jeg vil egentlig ikke forlate alle som er glad i meg, men hva gjør jeg når jeg føler at livet ikke har mer å tilby? Jeg har ingen drømmer eller ønsker lengre. Jeg har opplevd mye både på godt og vondt, og føler meg liksom mettet. Jeghar nådd de målene jeg satte meg. Nå lever jeg kun for andres skyld. Det er ikke slik at jeg er kjempedeprimert. Jeg snakker med folk og ler hver eneste dag. Men når kvelden kommer blir det uutholdlige.

[beib]

hei,jeg mener at legen din ikke har tatt de på alvor...hva hjelper vell det det du har fått? og psykologtime om 3 uker??? når man er sucidal?? det er helt uhørt..

hadde jeg vært deg og hatt nok krefter hadde jeg ringt legen i morgen og prøvd og lagt fram problemstillingen og si at nå greier du ikke mer og at nå får han ta sin del av ansvaret .ikke sende deg ut med sovemed og sykemld....

tro meg,man må være frisk for og være syk...

klem

[Gjest skal]

Kjære deg!

Når du føler at livet ikke er værd å leve, da er du deprimert. Finnes mange måter å være det på - man behøver ikke gråte hele tiden for å si det sånn.

Vet dessverre for lite om hvor man hendvender seg, men du trenger jo klart mer hjelp enn det du får. Som beib forslo håper jeg du tar kontakt med fastlegen igjen. Selv om du har time om en måned, er det klart du kan komme igjen før!

Fortalte du legen og psykologen hvor ille du har det?

Sikkert ikke lett å tro akkurat nå, men livet kan bli bedre! Det går å få hjelp!

Varme tanker fra

[Gjest egodama]

hei,jeg mener at legen din ikke har tatt de på alvor...hva hjelper vell det det du har fått? og psykologtime om 3 uker??? når man er sucidal?? det er helt uhørt..

hadde jeg vært deg og hatt nok krefter hadde jeg ringt legen i morgen og prøvd og lagt fram problemstillingen og si at nå greier du ikke mer og at nå får han ta sin del av ansvaret .ikke sende deg ut med sovemed og sykemld....

tro meg,man må være frisk for og være syk...

klem

Jeg har faktisk vært med en annen lege også, som skulle ringe psykologen min dag etter jeg oppsøkte legevakta. Men det ble aldri gjort.

Jeg skammer meg over selvmordsplanene mine og det var virkelig vanskelig å betro seg. Men nå har jeg forsøkt tre personer i helsevesenet.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg virker så oppegående, fornuftig og ressurssterk ellers at de ikke reagerer. Jeg viser heller ikke noe særlig følelser. For første gang på mange måneder felte jeg noen tårer i kveld, men selvfølgelig alene. Har ikke grått foran andre på sikkert 10 år.

Men jeg tror ikke det er noe legene eller psykologen kan tilby heller. Jeg kjenner systemet veldig godt fra tidligere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Livet" er en relativt passiv sak. Livet vil ikke anstrenge seg mye for å tilby deg noe.

Initiativet må ligge hos deg.

Du kan få livet til å gi deg mye. Det er ditt valg.

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Jeg vet ikke om du får noen hjelp med medisiner. Du høres veldig deprimert ut, og hvis du ikke går på antidepressiva ville jeg begynt på det. Jeg vet det ikke løser alle ting, men når du er suicidal, da er tiden kommet hvis du ikke allerede går på det, synes jeg. Du har lite å tape på å prøve det når alt er så vondt.

Kanskje har du prøvd før med negativt utfall, men det betyr ikke at det ikke kan være andre medisiner som kan hjelpe deg.

Hvis du går på noe, ville det være natulig å se på medisineringen om det er noen forandringer en kunne gjøre, enten bytte eller annen dosering.

Du skriver ikke noe om medisiner, og det er derfor jeg tar det opp. Riktige medisiner gjorde at jeg klarte å se at livet hadde noe å tilby, selv om det fortsatt kan gå litt opp og ned.

vennlig hilsen

[org]

"Livet" er en relativt passiv sak. Livet vil ikke anstrenge seg mye for å tilby deg noe.

Initiativet må ligge hos deg.

Du kan få livet til å gi deg mye. Det er ditt valg.

Jeg forstår for så vidt hva du mener.

Men er du ikke knalltøff mot et fortvilt menneske nå?

[Gjest Bobsey]

Når du tenker to år fram i tiden, eller fire år, er det da helt utenkelig at det kan hende du har det bedre da enn nå?

Tre uker er ikke lang tid i et liv, det er heller ikke flere måneder. Jeg vet hvor nedslående det er når man endelig forteller noen at man er deprimert, og så får til svar: Men til helga skal du jo gjøre noe koselig, til sommeren/ferien/jul blir alt bedre, gleder du deg ikke til ferien? når svaret er klart : NEI. Ingen ting vil bli bedre selvom det er vår, man skal til legen én gang, noe som andre synes er gøy skal skje.

Men om to år? Det kan du umulig vite noe om, men man kan ha et håp om at da er ting bedre. Og å gjøre noe for at det skal bli bedre da, slik som du nå har gjort.

Om ikke du orker å gi livet en sjangs på 28 år til, prøv to i første omgang.

[Gjest egodama]

Når du tenker to år fram i tiden, eller fire år, er det da helt utenkelig at det kan hende du har det bedre da enn nå?

Tre uker er ikke lang tid i et liv, det er heller ikke flere måneder. Jeg vet hvor nedslående det er når man endelig forteller noen at man er deprimert, og så får til svar: Men til helga skal du jo gjøre noe koselig, til sommeren/ferien/jul blir alt bedre, gleder du deg ikke til ferien? når svaret er klart : NEI. Ingen ting vil bli bedre selvom det er vår, man skal til legen én gang, noe som andre synes er gøy skal skje.

Men om to år? Det kan du umulig vite noe om, men man kan ha et håp om at da er ting bedre. Og å gjøre noe for at det skal bli bedre da, slik som du nå har gjort.

Om ikke du orker å gi livet en sjangs på 28 år til, prøv to i første omgang.

Jeg gikk på remeron i mange år, men å putte i seg piller er akkurat som å bedøve seg selv og følelsene. Det ble bare en desperat tomhetsfølelse til slutt.

[Yoto]

Når du tenker to år fram i tiden, eller fire år, er det da helt utenkelig at det kan hende du har det bedre da enn nå?

Tre uker er ikke lang tid i et liv, det er heller ikke flere måneder. Jeg vet hvor nedslående det er når man endelig forteller noen at man er deprimert, og så får til svar: Men til helga skal du jo gjøre noe koselig, til sommeren/ferien/jul blir alt bedre, gleder du deg ikke til ferien? når svaret er klart : NEI. Ingen ting vil bli bedre selvom det er vår, man skal til legen én gang, noe som andre synes er gøy skal skje.

Men om to år? Det kan du umulig vite noe om, men man kan ha et håp om at da er ting bedre. Og å gjøre noe for at det skal bli bedre da, slik som du nå har gjort.

Om ikke du orker å gi livet en sjangs på 28 år til, prøv to i første omgang.

Godt sagt Bobsey! Den regelen har jeg levd under også. Alt i alt er det oppturene i livet som gjør livet verdt å leve. Og de kommer, selvom det kan virke lenge mellom hver gang. Jeg har ingen tro på at det er oss og dem (de med psykiske lidelser og de uten). Jeg tror det å være menneske er like vanskelig for alle. Alle mennesker opplever at livet butter i mot noen ganger. Alle mennesker sliter med angst og depresjoner. Ikke mist håpet!!!

[Gjest egodama]

Når du tenker to år fram i tiden, eller fire år, er det da helt utenkelig at det kan hende du har det bedre da enn nå?

Tre uker er ikke lang tid i et liv, det er heller ikke flere måneder. Jeg vet hvor nedslående det er når man endelig forteller noen at man er deprimert, og så får til svar: Men til helga skal du jo gjøre noe koselig, til sommeren/ferien/jul blir alt bedre, gleder du deg ikke til ferien? når svaret er klart : NEI. Ingen ting vil bli bedre selvom det er vår, man skal til legen én gang, noe som andre synes er gøy skal skje.

Men om to år? Det kan du umulig vite noe om, men man kan ha et håp om at da er ting bedre. Og å gjøre noe for at det skal bli bedre da, slik som du nå har gjort.

Om ikke du orker å gi livet en sjangs på 28 år til, prøv to i første omgang.

Jeg reiser til syden i morgen. Det er min fjerde utenlandstur i år. Jeg prøver virkelig å nyte livet og fokusere på det jeg synest er kjekt. Jovisst kan jeg oppleve kjekke ting nå og da, men hverdagen vil komme. Det er den jeg ikke takler, men jeg har snart ikke så mye mer penger å reise for.

Det å reise vekk, påføre seg selv smerte eller drikke er for meg bare en flykt fra virkeligheten. Det funker som en pause i alt det vonde, men varer ikke evig.

I hele dag har jeg tenkt skal/skal ikke.

Jeg har nådd alle de målene jeg satte meg for mange år siden både når det gjelder drømmejobben, boforhold og økonomi. Det er disse målene som har holdt drivkrafta i gang, men nå er det ingenting som frister lengre.

Takk for at dere gidder å lese sytingen min.

[Gjest Bobsey]

Jeg reiser til syden i morgen. Det er min fjerde utenlandstur i år. Jeg prøver virkelig å nyte livet og fokusere på det jeg synest er kjekt. Jovisst kan jeg oppleve kjekke ting nå og da, men hverdagen vil komme. Det er den jeg ikke takler, men jeg har snart ikke så mye mer penger å reise for.

Det å reise vekk, påføre seg selv smerte eller drikke er for meg bare en flykt fra virkeligheten. Det funker som en pause i alt det vonde, men varer ikke evig.

I hele dag har jeg tenkt skal/skal ikke.

Jeg har nådd alle de målene jeg satte meg for mange år siden både når det gjelder drømmejobben, boforhold og økonomi. Det er disse målene som har holdt drivkrafta i gang, men nå er det ingenting som frister lengre.

Takk for at dere gidder å lese sytingen min.

Men det er det jeg mener, det hjelper muligens ikke å reise bort på en ferie en eller flere ganger, men tror du du kanskje kan ha det bedre om to år enn du har det i dag? Hva med ti år? Kanskje du setter deg nye mål etterhvert, slik at du får noe å strekke deg etter i framtiden også? Første mål burde jo være og holde ut denne perioden. Kan du ikke ha som mål å fylle trettifem?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg forstår for så vidt hva du mener.

Men er du ikke knalltøff mot et fortvilt menneske nå?

Jeg tror ikke det.

Jeg tror mange trenger hjelp til å se at de faktisk SELV kan styre livet sitt.