Gå til innhold

Er intellektuelle mennesker mer utsatt for depresjoner enn andre?


Gjest Prøver å finne mæ sjæl

Anbefalte innlegg

Gjest Prøver å finne mæ sjæl

Har begynt å reflektere litt over dette. Jeg har alltid vært en veldig intellektuell person. Vil ikke si at jeg har vært spsielt skoleflink, men sånn passe. Men jeg har alltid interessert meg for andre ting enn mine jevnaldrende. Spesielt viste det seg i barneårene da jeg var mest interessert i å lese i leksikon om det afrikanske kontinent, enn å lese om pop-artister. Jeg har alltid følt meg mer moden enn mine jevnaldrende, og kunne synes at de hadde en mere barnslig og for meg uforståelig atferd. Det førte til at jeg ble mye utafor, og litt ertet pga mine interesser som jeg ikke delte med andre. Altså dette er ikke snakk om Asperger, men mine interesser og hobbier stakk litt dypere enn andres.

Jeg føler også i dag, nå som jeg har blitt voksen at det kan være vanskelig å finne folk å speile meg i fordi jeg er så intellektuell. Jeg tror ikke at jeg er mer intelligent enn andre, (Det ville i såfall vært tabu å si), men jeg har problemer med å diskutere sånn ting som nye kjøkken og klær og sånne ting. Vil heller diskutere fattigdomsproblematikken i Afrika, eller andre samfunnsrelaterte emner, ikke bare om det nye flislagte badet og den nye genseren, men mere generelle ting. Jeg synes at mye av det andre prater om ofte er bare tull og tøys.

Så det jeg lurer på er om man som intellektuell kan være mer disponert for depresjoner enn andre, fordi man ofte ikke har så mange andre å speile seg i?

Hva tenker dere om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

serenity777

Grubling er vel noe som fører med depresjon. Sånn var det med meg også. Nå har imidlertid andre psykiske lidelser redusert konsentrasjonen min, så jeg vil vel ikke akkuratt kalle meg intelektuell lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker om dette er at muligheten kunne være å f.eks begynne å henge på universitetet eller melde deg inn i en organisasjon med mennesker som er opptatt av det samme som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker om dette er at muligheten kunne være å f.eks begynne å henge på universitetet eller melde deg inn i en organisasjon med mennesker som er opptatt av det samme som deg.

Opptatt av depresjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kanskje en forstyrrelse? Uvanlig stor interesse for noe (besettelse) er gjerne et tegn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Prøver å finne mæ sjæl

Det jeg tenker om dette er at muligheten kunne være å f.eks begynne å henge på universitetet eller melde deg inn i en organisasjon med mennesker som er opptatt av det samme som deg.

Jeg går på universitetet, men det er desverre ikke så mange intellektuelle mennesker der desverre:(. Mange er flinke, men de er ikke spesielt intellektuelle.

Å finne en forening? tja. Egentlig så ønsker jeg vel å møte folk på nøytral grunn for å si det slik. Er ikke så begeistret for grupper og foreninger og alt sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på universitetet, men det er desverre ikke så mange intellektuelle mennesker der desverre:(. Mange er flinke, men de er ikke spesielt intellektuelle.

Å finne en forening? tja. Egentlig så ønsker jeg vel å møte folk på nøytral grunn for å si det slik. Er ikke så begeistret for grupper og foreninger og alt sånt.

Hva er det du mener med ordet intellektuell? Forstandsmessig?Det er mange som er opptatt av de samme tingene som du. Men mange er og opptatt av gardiner og annet, altså litt av hvert.

Hvis du føler at du er spesiell og føler at få er som deg kan du vel bli deprimert av ensomhetsfølelsen det må gi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på universitetet, men det er desverre ikke så mange intellektuelle mennesker der desverre:(. Mange er flinke, men de er ikke spesielt intellektuelle.

Å finne en forening? tja. Egentlig så ønsker jeg vel å møte folk på nøytral grunn for å si det slik. Er ikke så begeistret for grupper og foreninger og alt sånt.

Hei igjen.

Jeg svarte deg fordi jeg kjenner meg igjen i det å mangle noen å speile seg i fra jeg var barn, og å være utenfor. For meg handler det om kontakt og det å bli sett. Og hvis jeg tør å vise frem den jeg er til andre, er det lettere å få respons. Alle trenger kontakt og bli sett, det er et grunnleggende behov om man er intellektuell eller noe annet. Jeg vet ikke om det er dette du føler du mangler. Har selv alltid lett etter "noen som er som meg", men ser at det er ofte jeg som setter meg utenfor. Vet ikke om det gjelder for deg. Kanskje er jeg på jordet.

Uansett var jeg var så heldig å møte en veldig intellektuell og inteligent person noen ganger, som var til stor inspirasjon for meg. Jeg lærte mye av vedkommende og fikk nye impulser og drypp av kunnskap om "viktige ting" i livet.

Vi trenger sånne som deg!

Det var ikke svar på spørsmålet ditt, men jeg ville bare si det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...