Hva er du mest redd for?

[Gjest Princess Peach]

Jeg er redd for paranormale fenomener.Og jeg er redd for å bli utsatt for en fæl ulykke. Og jeg er ofte redd når jeg er alene. Jeg kan ALDRI dusje om kvelden hvis jeg er alene hjemme.

Jeg låser alltid døra når jeg dusjer, selv om jeg er alene hjemme. Hm, finner ut at jeg egentlig er redd for ganske mange ting etter å ha lest i denne tråden.

[Gjest Princess Peach]

Nei. Men det er spøkelser i den. Flyet er skummelt sånn generelt. Og flyet er høyt oppe i lufta.

Det er 3 av 3.

Spøkelsene i Ghostbusters er jo bare søte!

[ShitDiddelyDo]

Jeg var aldri redd for å fly før, men er blitt litt nervøs (ikke mye) etter at jeg fikk barn. Av en eller annen grunn.

Det er vel en naturlig redsel for å dø og dermed gjøre englebarnene morsløse.

Og det å fly er jo skummelt. Går det galt så går det galt. Det er ikke som når bilen får motorstopp på E18. Det er ille nok det, men du dauer i hvert fall ikke.

[Angelica :o)]

Jeg er mørkredd!

Og så er jeg redd fugler.. :/

[Gjest Princess Peach]

grøssere?

usj.

nei. Da må lyden på TV'n stenges. Ikke får jeg så mye med meg av filmen heller. Uten lyd. Og med ofte gjenlukte øyne.

Så ingen grøsser for meg, takk.

Vil jo sove også.

Jeg satt og så The Shining helt alene etter at de andre hadde lagt seg i jula en gang. Trykket ganske tidlig inn mute-knappen, ja!

[ShitDiddelyDo]

Spøkelsene i Ghostbusters er jo bare søte!

Som barn syntes jeg Zuul var litt skummel.

[Gjest Princess Peach]

[quote name=Angelica )' timestamp='1148590125' post='3131613]

Jeg er mørkredd!

Og så er jeg redd fugler.. :/

Ja, jeg er også veldig mørkeredd... :/

[Gjest KariKruskakli]

Nei, samme her. Blir svimmel hvis jeg står og ser ned fra et høyt sted.

Ja, man blir liksom dradd mot bunnen.

Jeg husker en gang vi var på fjelltur og hadde nådd en topp.

Vi hadde to unger da og mannen min holder begge ungene i hånden på kanten og skuer utover.

Jeg står i bakgrunnen og bæljer og skriker og er fullstendig hysterisk.

Jeg ser for meg det aller verste. At de slipper hånden hans, at de snubler og at de faller utenfor stupet.

En annen gang var vi på biltur i Monaco. Vi kjører opp på et fjell, trange, smale, svingete veier. Det er rett ned, og trollstigen er bare blåbær i forhold. Jeg sitter og gråter.

Vi hadde et sånn tåpelig lykketroll hengende i frontruta og plutselig løsner det og faller.

Da ble jeg helt sikker. Nå skulle vi dø.Det var slik det skulle ende. Jeg som aldri har vært overtroisk, ble veldig overtroisk akkurat da.

Mannen min sitter og ser ut av vinduet og babler om hvor en fantastisk utsikt det var og ber meg roe meg. Jeg gråter og har lyst til å krype ned i dørken, men merkelig nok greide å være årvåken. Jeg satt på vakt hele tiden, klar til å ta over rattet om han mistet konsentrasjonen et øyeblikk.

Jeg fikk litt dårlig samvittighet natten etterpå. Datteren vår som da var bare to år våknet midt på natten og skrek: _ Vi faller ned, vi faller ned!

Gjett hvem hun hadde hørt det i fra?

[Gjest Princess Peach]

Som barn syntes jeg Zuul var litt skummel.

Zuul, søte vofsen. Eller var det hun dama? Nå ble jeg litt usikker.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg låser alltid døra når jeg dusjer, selv om jeg er alene hjemme. Hm, finner ut at jeg egentlig er redd for ganske mange ting etter å ha lest i denne tråden.

Vi blir jo påmint både det ene og det andre.

Nå må jeg føye på lista: edderkopp, sommerfugl, innsekter forøvrig, høyde, grøssere, ballonger, fart...

[ShitDiddelyDo]

[quote name=Angelica )' timestamp='1148590125' post='3131613]

Jeg er mørkredd!

Og så er jeg redd fugler.. :/

Fugler, ja.

Jeg er ikke redd fugler, men jeg liker dem ikke. Jeg er overbevist om at de pønsker på noe. De har onde øyne.

Hvor faen er fugleinfluensaen de lovte oss? Jeg var sikker på at den ville sette en stopper for fuglene en gang for alle. Men den gang ei.

[Lucretia]

Jeg er aller mest redd for å være alene sammen med noen som f.eks. setter noe seriøst fast i halsen, eller er utsatt for en eller annen ulykke, eller får hjerteinfarkt eller noe i den duren. Evt at noen dør når jeg er der. Eller å være den første som finner en person jeg er glad i død. F.eks. når jeg er barnevakt er jeg livredd for at de skal dø av krybbedød eller noe når jeg har ansvaret for dem.

Som Alana sier, jeg er også redd ballonger. Typen min er også det (bortsett fra når han er full). Merkelig, kanskje, men fysj. Ballonger som sprekker, altså.

[Sofline]

Jeg har nerver fortsatt :-o Den episoden burde vært stoppet! Ja, det burde den!

Den episoden var jeg også redd for i mange år etterpå, skikkelig skummel.

[Gjest Personifica]

Det er vel en naturlig redsel for å dø og dermed gjøre englebarnene morsløse.

Og det å fly er jo skummelt. Går det galt så går det galt. Det er ikke som når bilen får motorstopp på E18. Det er ille nok det, men du dauer i hvert fall ikke.

Hehe, jada det er skummelt å fly. Ihvertfall tanken på det. Men statistisk sett...Men det er jo ikke det vi snakker om her. Sammenlignet med å dusje er jo det å fly skrekkelig.

[Gjest sjøstjerna]

Som barn syntes jeg Zuul var litt skummel.

Pompel og pilt. De var _gruuuusomme_...

[Angelica :o)]

Jeg er redd for monstre selv om jeg vet at de ikke finnes. Derfor ligger samboeren min i den siden av dobbelsenga som er nærmest døren. Skulle det komme monstre, så tar de ham først!

Ellers er jeg redd for høye lyder og folk som tar meg på ørene. Og tannlegen!

Unnskyld at jeg ler. Men det med monstre og samboern var utrolig bra!!

[Gjest Lilel bethen]

også kom jeg på en ting til, jeg er redd for å bli lam eller pleietrengende på andre måter. Havner jeg i alvorlig ulykke så vil jeg heller dø. Selv om jeg vet mange andre har gode og verdige liv på den måten, men jeg vil ikke!

[ShitDiddelyDo]

Zuul, søte vofsen. Eller var det hun dama? Nå ble jeg litt usikker.

Det er dama. Hun som dukker opp på slutten når de to nøkkelfolka har funnet hverandre.

Hehe, dritkul film!

[Gjest sjøstjerna]

Fugler, ja.

Jeg er ikke redd fugler, men jeg liker dem ikke. Jeg er overbevist om at de pønsker på noe. De har onde øyne.

Hvor faen er fugleinfluensaen de lovte oss? Jeg var sikker på at den ville sette en stopper for fuglene en gang for alle. Men den gang ei.

fugleinfluensa?

Var ikke så urolig over at fuglene skulle dø. Men heller over om viruset skulle mutere til å lettere infisere mennesker og spres mellom mennesker.

[Gjest Princess Peach]

Ja, man blir liksom dradd mot bunnen.

Jeg husker en gang vi var på fjelltur og hadde nådd en topp.

Vi hadde to unger da og mannen min holder begge ungene i hånden på kanten og skuer utover.

Jeg står i bakgrunnen og bæljer og skriker og er fullstendig hysterisk.

Jeg ser for meg det aller verste. At de slipper hånden hans, at de snubler og at de faller utenfor stupet.

En annen gang var vi på biltur i Monaco. Vi kjører opp på et fjell, trange, smale, svingete veier. Det er rett ned, og trollstigen er bare blåbær i forhold. Jeg sitter og gråter.

Vi hadde et sånn tåpelig lykketroll hengende i frontruta og plutselig løsner det og faller.

Da ble jeg helt sikker. Nå skulle vi dø.Det var slik det skulle ende. Jeg som aldri har vært overtroisk, ble veldig overtroisk akkurat da.

Mannen min sitter og ser ut av vinduet og babler om hvor en fantastisk utsikt det var og ber meg roe meg. Jeg gråter og har lyst til å krype ned i dørken, men merkelig nok greide å være årvåken. Jeg satt på vakt hele tiden, klar til å ta over rattet om han mistet konsentrasjonen et øyeblikk.

Jeg fikk litt dårlig samvittighet natten etterpå. Datteren vår som da var bare to år våknet midt på natten og skrek: _ Vi faller ned, vi faller ned!

Gjett hvem hun hadde hørt det i fra?

Hihi, bra oppførsel av mamma der.

Nå kom jeg forresten på noe annet, og det er at det er kjempeskummelt å svømme der det er dypt. Man vet jo aldri hvilke sjømonstre som skjuler seg der nede...