Hva er du mest redd for?

[Gjest Personifica]

Han ved siden av deg var urutinert. Har man flyskrekk går man ikke inn i et fly i edru tilstand. Det er noe alle vet.

Kort tur til svg. Og serverer ikke alkohol på disse rutene. Men du mener selvsagt en stiv en før man går om bord.

Seriøst, er det så ille?

[ShitDiddelyDo]

Å Hufsa...fyttikatta...

Noe annet som satte en støkk i meg som barn: Det var noe spøkelser eller noe sånt i Pelle Parafins Bøljeband. Husker du det?

Det skremte meg også.

[Gjest blue cucumber]

Jeg er redd for å sitte på offentlig transport som buss, trikk og t-bane, og så at en sinnsjuk mørk asylsøker skal ta fram en kniv.

Er generelt redd for ustabile personer som befinner seg på offentlige steder. Redd for hva de kan finne på om de føler seg truet av noe(n)

[Angelica :o)]

Ja, jeg er også veldig mørkeredd... :/

Det mørket er skummelt. Egentlig er jeg husredd og. Og nå som jeg blir alene så må jeg vel drikke hver kveld

[Lucretia]

Det kommer til å gå bra. Jeg havnet som nr. 2 i en bilulykke en gang, og jeg var helt rolig selv om jeg på forhånd hadde trodd at jeg kom til å få fullstendig panikk.

Det er ansvaret som skremmer meg. Blod og gørr og mye kan jeg tåle, men å være alene om ansvaret i en sånn alvorlig situasjon. Uff, nei det vil jeg ikke tenke på mer nå. På tide å gå og gjøre noe fornuftig. Som å henge opp klesvasken Ha en fin kveld, Princess.

[Alana]

Noe annet som satte en støkk i meg som barn: Det var noe spøkelser eller noe sånt i Pelle Parafins Bøljeband. Husker du det?

Det skremte meg også.

Å huttetu igjen... den fæle statuen som plutselig begynte å leve!?

[ShitDiddelyDo]

Kort tur til svg. Og serverer ikke alkohol på disse rutene. Men du mener selvsagt en stiv en før man går om bord.

Seriøst, er det så ille?

Hehe, nei, det er ikke sååå ille, men ja; det stemmer at jeg ikke flyr edru.

Men jeg flyr jo ikke ofte, og de gangene jeg flyr skal jeg på ferie. Altså hadde det blitt alkohol likevel.

[Gjest blue cucumber]

Hadde ALDRI turt å være på en hytte i skogen helt alene. Søsteren min pleier av og til å dra på hytta si alene, og jeg er sikker på jeg hadde dødd av skrekk den første natta.

Jeg hadde aldri tørt å være alene på hytta en natt. Noe av det skyldes nok at min gamle onkel sa før han døde, " at hvis jeg skal gå igjen noen steder, så vil jeg gjøre det på hytta".

Hvis det er et gjenferd, er han sikkert snill, men det skremmer uansett vannet av meg.

Desuten er det så mange vandrehistorier om gjenferd og overnaturlige ting der jeg har hytte og familie at jeg ikke tør å være alene på hytta i det hele tatt.

[Sofline]

Ja, det er særdeles ufordragelig med kjærester som erter en for slike livsfarlige saker. Hrmf.

Hadde han bare vært redd for en liten ting....

Forresten, han er redd for store dyr. Det var en stor overvinnelse for ham da han tok på en kamel (gjennom gitteret i gjerdet) i zoologisk hage. Han tør heller ikke ri.

[Gjest Princess Peach]

Jeg er redd for å sitte på offentlig transport som buss, trikk og t-bane, og så at en sinnsjuk mørk asylsøker skal ta fram en kniv.

Er generelt redd for ustabile personer som befinner seg på offentlige steder. Redd for hva de kan finne på om de føler seg truet av noe(n)

Ja, heldigvis bor jeg ikke i noen storby, så sjansen for at jeg blir utsatt for noe sånt er heldigvis lav. Jeg er jo skitredd når jeg er i Oslo, hehe.

[Gjest Zuleika]

Å få hjerneslag en natt.

[ShitDiddelyDo]

Å huttetu igjen... den fæle statuen som plutselig begynte å leve!?

Jeg husker ikke akkurat hva det var. Bare at det var skummelt.

Det var også en episode i Brødrene Dahl hvor det var et gjenferd.

[filiokus81]

Huff ja, den mørkeredselen er ekkel. Jeg VET jo at det ikke finnes, men likevel skvetter jeg som en hare bare jeg ser min egen skygge. Meget irriterende.

Helt sant!

En gang jeg var hjemme hos mine foreldre ble jeg bedt om å gå ned i kjelleren og hente noe (dette er en innredet kjeller, så den er ikke av de verste. men det var jo mørkt likevel da).

Siden sist jeg var hjemme hadde mamma bytta ut speilet i gangen (helfigursspeil), og satt det gamle innenfor døren på gjesterommet (som er det første rommet man går forbi i kjelleren). Døra til gjesterommet stod på gløtt.

Så i det jeg kom ned trappen og gikk innover gangen, så jeg silhuetten av meg selv (bortsett fra at jeg selvsagt ikke visste at det var meg) som "gikk forbi" døråpningen inne på det mørke gjesterommet...!

HERREGUD så redd jeg ble.

Av ovennente episode lærte jeg følgende om meg selv:

I situasjoner hvor jeg blir skremt fra sans og samlng, ramler jeg sammen i en forsvarsløs haug på bakken og klarer etter alt og dømme ikke å rope på hjelp engang.

Kjekt å vite... *slår seg på panna*

;-)

[Gjest Princess Peach]

Jeg hadde aldri tørt å være alene på hytta en natt. Noe av det skyldes nok at min gamle onkel sa før han døde, " at hvis jeg skal gå igjen noen steder, så vil jeg gjøre det på hytta".

Hvis det er et gjenferd, er han sikkert snill, men det skremmer uansett vannet av meg.

Desuten er det så mange vandrehistorier om gjenferd og overnaturlige ting der jeg har hytte og familie at jeg ikke tør å være alene på hytta i det hele tatt.

Vræl! For en ting å si, skremme vettet av slektningene for all framtid. Hva slags historier går det om plassen, da?

[Gjest blue cucumber]

Jeg er aller mest redd for å være alene sammen med noen som f.eks. setter noe seriøst fast i halsen, eller er utsatt for en eller annen ulykke, eller får hjerteinfarkt eller noe i den duren. Evt at noen dør når jeg er der. Eller å være den første som finner en person jeg er glad i død. F.eks. når jeg er barnevakt er jeg livredd for at de skal dø av krybbedød eller noe når jeg har ansvaret for dem.

Som Alana sier, jeg er også redd ballonger. Typen min er også det (bortsett fra når han er full). Merkelig, kanskje, men fysj. Ballonger som sprekker, altså.

jeg deler også den frykten. opplevde en gang at en mann satte noe i halsen og vi måtte ha et grep for å få det opp.

Siden har jeg vært skitredd for at noe tilsvarende skulle skje og at jeg måtte gjøre noe, da alle andre ble handlingslammet. Ville helst ikke hatt ansvaret for en person alene.

[Gjest Zuleika]

Døden

Jeg er redd for å få hjerneslag og ikke dø. Det er ikke så ille å tenke seg å bare bli borte fra alt, men å leve sterkt redusert resten av mitt liv er uutholdelig tanke. Jeg er i risiko for hjerneslag og må følge godt med.

[Gjest tintintin]

Jeg er aller mest redd for elg. Jeg er pissredd når jeg går/løper i skogen, gjør det ikke med mindre jeg vet det er flere mennesker i "løypa" mi.

Dernest er jeg livredd for å gå opp trapper som har åpne trinn - om det er mørkt i rommet jeg går fra.

Til sist - mus...

Voldtektsmenn og slikt skremmer meg ikke, verken i skogen eller i byen.

I hear you!!

Var på skogstur i dag, og fikk virkelig kjent på min elgfobi.

Hehe, avsluttet turen med å finne bit av et gamelt elggevir der vi satt og spiste, ble skikkelig redd. Litt dumt kanskje, sikkert ganske lenge siden gevirets eier hadde vært der :-)

[Gjest Princess Peach]

Hadde han bare vært redd for en liten ting....

Forresten, han er redd for store dyr. Det var en stor overvinnelse for ham da han tok på en kamel (gjennom gitteret i gjerdet) i zoologisk hage. Han tør heller ikke ri.

Kjæresten min er redd for frosker, men det begynner uheldigvis å gå over nå.

[Gjest dilly]

Loe er en fornuftig mann, men han er nok ikke den første jeg lytter til for å få roet ned mine flynerver.

Da er Jack Daniel mer til å stole på.

[Gyda]

Det jeg er mest redd for er ikke irrasjonelt, men det er at tragiske ting skal skje med barna mine.

Irrasjonelle redsler tror jeg at jeg er forskånet fra å ha. Kommer ikke på noe i alle fall.