Gå til innhold

Egoisten meg???


Gjest Colargol

Anbefalte innlegg

Gjest Colargol

Fikk høre i helga at det var utrolig egoistisk av meg å ikke søke hjelp.....overfor mine nærmeste!!! Ble kjempelei meg, trodde liksom de skulle støtte meg uansett. Jeg vil så gjerne hjelpe meg selv, orker ikke prate med flere om dette, "blottlegge" meg for enda flere. At jeg er syk er min feil, og derfor må jeg klare å fikse dette selv. Mener ikke å være egoistisk....hvorfor tror de det???

Og en annen ting, hvordan skal jeg kunne klare å bli bra når de ikke stoler på meg. Uansett hvor jeg går, så er spørsmålet "har du/skal du kaste opp nå??" eller "hva har du spist i dag, da??"

Hvorfor kan jeg ikke få være i fred?? Når de maser sånn, så blir det til at jeg lyger, orker ikke mere mas.....

Er jeg egoistisk???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vel, hvis det viser seg at dette kalles å være egoistisk, så har jeg vært/ og er ganske egoistisk. Så da er vi to.

Men selv vil jeg ikke kalle det å være egoistisk. Du gjør det jo ikke med vilje (på en måte), men kanskje du heller kan kalles redd?

Ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis det viser seg at dette kalles å være egoistisk, så har jeg vært/ og er ganske egoistisk. Så da er vi to.

Men selv vil jeg ikke kalle det å være egoistisk. Du gjør det jo ikke med vilje (på en måte), men kanskje du heller kan kalles redd?

Ikke vet jeg.

Folk som ikke har SF selv, vil ALLTID at man skal

søke hjelp og sånn... + at de tror alt ordner seg om

man gjør det. De bare er sånn. Har funnet ut dette

etterhvert jeg og. De andre ser på SF som et

problem, vi ser på det som løsningen på ett.

Så om du ikke vil få slike oppfordringer og

kommentarer, så må du ikke fortelle dem at du har

SF...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis det viser seg at dette kalles å være egoistisk, så har jeg vært/ og er ganske egoistisk. Så da er vi to.

Men selv vil jeg ikke kalle det å være egoistisk. Du gjør det jo ikke med vilje (på en måte), men kanskje du heller kan kalles redd?

Ikke vet jeg.

Folk som ikke har SF selv, vil ALLTID at man skal

søke hjelp og sånn... + at de tror alt ordner seg om

man gjør det. De bare er sånn. Har funnet ut dette

etterhvert jeg og. De andre ser på SF som et

problem, vi ser på det som løsningen på ett.

Så om du ikke vil få slike oppfordringer og

kommentarer, så må du ikke fortelle dem at du har

SF...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd for at folk skal byne mase på meg om de vet hva jeg driver med, og tør derfor ikke si det til noen. Ei venninne vet det, men hu er grei og sier aldri noe eller maser... Hu er veldig god å ha, jeg kan si hva jeg vil, og hun støtter meg uansett...

Du kan snakke ut her og få støtte, i allefall av meg...

Kjempeklem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest surra

Du er syk og vil ikke ha hjelp til tross for belastningene dette påfører dine nærmeste. Det er klart at det er egoistisk av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Colargol

Du er syk og vil ikke ha hjelp til tross for belastningene dette påfører dine nærmeste. Det er klart at det er egoistisk av deg.

Men dersom jeg skulle gått i terapi fordi andre vil det, vil det da ha noe for seg? Bør jeg ikke være motivert selv syns du? En av årsakene til at jeg er syk nå, er, i følge psykiaterne, fordi jeg alltid gjør ting for andre, fordi andre ikke skal bli lei seg osv. Og....da er jeg jo like langt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila Sundgot Schneider, lege

Men dersom jeg skulle gått i terapi fordi andre vil det, vil det da ha noe for seg? Bør jeg ikke være motivert selv syns du? En av årsakene til at jeg er syk nå, er, i følge psykiaterne, fordi jeg alltid gjør ting for andre, fordi andre ikke skal bli lei seg osv. Og....da er jeg jo like langt!

Kjære Colargol. du må selvsagt selv være motivert til å gå i terapi. Likevel er det nettopp mange med sf som må motiveres av terapeuten til å gå eller fortsette i terapi. Mange med sf opplever at det er de rundt en som egentlig trenger hjelp og slik er det også ofte. Likevel er det viktig at du kan få muligheten til å arbeide med deg og dine tanker og følelser rundt spiseforstyrrelsen og andre ting i livet. Det kan se ut som det f.eks vil være viktig for deg å klare å se og skjønne hvordan du faktigst kan leve uten alltid å måtte gjøre ting for andre, fordi andre ikke skal bli lei seg osv. Lykke til med videre terapi og forståelse av deg selv!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...