Kollega psyker meg ut

[Gjest (Anonymous)]

Jeg er redd jeg kommer til å slutte i jobben på grunn av en kollega jeg jobber mye sammen med. Hun er bare sur og hissig og behandler meg som et dritt. Jeg føler at hun ikke liker meg og har noe i mot meg. Da arbeidsgiver vet at jeg går til psykolog, er jeg redd for at de vil gi meg skylde for at jeg har det slik jeg har det. Jeg selv føler at jeg gjør alt for å være snill og unngå problemer, men det virker om om hun må ta meg på noe og er det ikke noe å ta meg på finner hun på noe som ikke er sant. Vil jeg bli tatt på alvor hvis jeg tar opp saken eller vil de bare tillegg meg problemet fordi jeg går til psykolog. Det virker om om at hvis man har vært innenfor psykiatrien mister andre respekten for en. Hva kan jeg gjøre? Jeg har sagt fra til henne og jeg er spent på om hun skjerper seg, noe jeg tviler på. Hvis hun ikke gjør det tenker jeg å ta det opp med flere på jobben som jeg vet også synes hun er lite hyggelig.

[Gjest George]

Jeg kjenner meg godt igjen i det der. Jeg har vært borti flere sånne personer i forbindelse med jobb. I det ene tilfellet fant jeg ut at jeg ikke aksepterte dette og sluttet. Det var en person som overhodet ikke hadde noen overordnet funksjon overfor meg, men hadde jobbet på stedet i mange år og mente vel h*n hadde rett til å skjelle meg ut for den minste feil. Jeg ser nå at det jeg burde gjøre var å ta det opp med leder, evt. verneombud. Hvis ikke nærmeste leder tar problemet alvorlig så gå over hodet på vedkommende til neste nivå.

Det at du går til psykolog har ingenting å si, du har samme rettigheter som alle andre, og slike opplysninger skal behandles konfidensielt av arbeidsgiver.

Lykke til!

[mally]

Hei.

Det kommer vel alt an på hvilke ledertyper som er på ditt arbeidssted. Har de oversikt over sine ansatte og hvilke personligheter de er - eller har de nok med seg selv.

Enten er de svake og lar trynefaktoren gjelde eller så ser de mennesket bak og engasjerer seg for at alle skal ha det bra på jobb.

Tør de engasjere seg vil de snakke om problemene. Tør de ikke tier de det ihjel og overser konflikten mellom dere.

Dette avhenger helt av mennesketypene du jobber sammen med.

Ledere kan være noe dritt, men det finnes også ekte mennesker blant ledere.

Det kan være vanskelig å finne gehør for ditt problem hvis du er alene om det.

[ansuana]

Hei.

Det er vanskelig å forandre på psykopater, så det beste er å slutte i jobben. Som offer for psykopater, må man bite i det sure eplet å ta affærer som er drastiske, som f.eks det sannsynligvis er for deg å slutte i jobben.

Men det er antageligvis det beste for deg, på noe sikt.

Lykke til .-)

vennlig hilsen

[Gjest Magna]

Jeg kjenner meg godt igjen i det der. Jeg har vært borti flere sånne personer i forbindelse med jobb. I det ene tilfellet fant jeg ut at jeg ikke aksepterte dette og sluttet. Det var en person som overhodet ikke hadde noen overordnet funksjon overfor meg, men hadde jobbet på stedet i mange år og mente vel h*n hadde rett til å skjelle meg ut for den minste feil. Jeg ser nå at det jeg burde gjøre var å ta det opp med leder, evt. verneombud. Hvis ikke nærmeste leder tar problemet alvorlig så gå over hodet på vedkommende til neste nivå.

Det at du går til psykolog har ingenting å si, du har samme rettigheter som alle andre, og slike opplysninger skal behandles konfidensielt av arbeidsgiver.

Lykke til!

Jeg synes du skal ta det opp med leder, det er det beste du kan gjøre. Få medarbeidersamtale med leder og ta opp dette. Det er en lederes oppgave å gjøre noe med dette. Prøv alt du kan av andre løsninger før du tenker på å slutte hvis jobben ellers er ok. Da tenker jeg også at du kan snakke med vedkommende. (Det har jeg prøvd i en jobb jeg hadde en gang.)

Beste hilsen fra:

[label]

hei anonymous,

...kjenner meg igjen. Dette skjedde særlig når jeg befant meg i svakere perioder. Da var jeg mest sårbar. Jeg tror andre blir skremt av at vi ikke "er som dem"..det blir noe skummelt med oss, noe ukontrollerbart. Jeg synes du skal (hvis du orker det) ta det opp med arbeidsgiver og andre kolleger. Meget viktig for deg og hele arbeidsmiljøet. Du får markert deg og dere får luftet din sak og denne type problematikk. Du har min fulle forståelse og sympati i denne saken. Men, til slutt, kjenn etter hva som er riktig for deg, husk du kan være sårbar i en slik situasjon.

mvh

[label]

hei anonymous,

...kjenner meg igjen. Dette skjedde særlig når jeg befant meg i svakere perioder. Da var jeg mest sårbar. Jeg tror andre blir skremt av at vi ikke "er som dem"..det blir noe skummelt med oss, noe ukontrollerbart. Jeg synes du skal (hvis du orker det) ta det opp med arbeidsgiver og andre kolleger. Meget viktig for deg og hele arbeidsmiljøet. Du får markert deg og dere får luftet din sak og denne type problematikk. Du har min fulle forståelse og sympati i denne saken. Men, til slutt, kjenn etter hva som er riktig for deg, husk du kan være sårbar i en slik situasjon.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette kan og bør du ta opp både med leder, med tillitsvalgt og med bedriftshelsetjenesten.

Før du tar det opp, må du forberede deg. Bl.a. må du være langt mer konkret enn i ditt innlegg her. Det er også fint om du har vitner, eller om du også har andre som kan fortelle om lignende problemer med samme person.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei.

Det er vanskelig å forandre på psykopater, så det beste er å slutte i jobben. Som offer for psykopater, må man bite i det sure eplet å ta affærer som er drastiske, som f.eks det sannsynligvis er for deg å slutte i jobben.

Men det er antageligvis det beste for deg, på noe sikt.

Lykke til .-)

vennlig hilsen

Ikke alle som er utrivelige er psykopater.

Sterke ord mister sin kraft dersom vi bruker dem i tide og utide.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg synes du skal ta det opp med leder, det er det beste du kan gjøre. Få medarbeidersamtale med leder og ta opp dette. Det er en lederes oppgave å gjøre noe med dette. Prøv alt du kan av andre løsninger før du tenker på å slutte hvis jobben ellers er ok. Da tenker jeg også at du kan snakke med vedkommende. (Det har jeg prøvd i en jobb jeg hadde en gang.)

Beste hilsen fra:

Jeg er litt redd for at de vil sykeliggjøre meg og si at jeg er overfølsom dersom jeg lager en stor ting ut av dette. Men hvis det går utover min psykiske helse blir jeg nødt til å ta det opp. Dette går ikke alltid så mye på hva vedkommende sier selv om hun kan slenge spydigheter, men mer på væremåte og oppførsel overfor meg. Istedenfor å si ting på en hyggelig måte bli jeg kommandert og skjeftet på. Jeg har som sagt sagt ifra til henne, så får jeg se om hun skjerper seg. Jeg har også gått til ledelsen og sagt at jeg synes hun er vanskelig, men jeg har ikke valgt å ta det opp i plenum ennå for jeg er redd jeg vil bli sykeliggjort fordi jeg er under arbeidstrening og går til psykolog. Jeg mener at jeg har rett til å føle det jeg gjør uten å bli sykeliggjort fordi jeg går til psykolog, men det kan jo hende at andre folk ser det annerledes.