Redd for å svelge...hjelp!

[Gjest Miamei]

Jeg har plutselig fått det for meg at jeg kanskje ikke klarer å svelge! Dette gjør at jeg spiser svært anstrengt og sakte. Jeg vet med fornuften at kroppen min selvsagt greier å svelge, men så kommer tankene at kanskje jeg setter maten i halsen. Jeg vet det er irrasjonelt, men det skaper redsel/angst.

Alt startet for ca fire måneder siden, da jeg var i selskap. Jeg ble den siste som hadde mat igjen på tallerkenen, og alle satt og så på at jeg spiste. Jeg ble mer og mer anspent/stresset og til slutt følte jeg at det låste seg helt, og jeg fikk ikke ned en matbit til. Dette skapte så stor redsel hos meg at jeg ennå ikke er kvitt den. Når jeg spiser, er jeg meg bevisst hver eneste gang jeg svelger, og jeg klarer ikke å slappe av. (Svelging skal jo egentlig gå automatisk, uten at man tenker på det...!)

Etter at spiseproblemene startet, har jeg ofte en følelse av å være redd. Redd for å være alene, redd for å reise langt bort (hvor det kanskje er langt til lege/sykehus), redd for mørket, redd for å miste noen jeg er glad i.

Følelsene går i bølger. Noen ganger klarer jeg nesten å slappe av med spisingen, og da forsvinner de andre redslene også. Men så tenker jeg at tenk om det går dårlig igjen, og så går det naturligvis dårlig.

Jeg kan nevne at jeg hele livet har vært utrolig redd for ikke å få puste (tror det skyldes en hendelse i barndommen hvor jeg nesten ble kvalt av kikhoste og moren min fikk fullstendig panikk, som sikkert smittet av på meg).

Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt redselen for å svelge, og kunne starte å nyte maten igjen? Jeg vil så gjerne føle meg trygg og 100 prosent glad igjen!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her tror jeg det trengs profesjonell psykologisk hjelp. Allmennlegen din kan henvise deg til slik behandling.

[Gjest Tusjen]

Har hatt det omtrent på samme måte som deg. Det er skrevet om dette på DOL tidligere, og det syns jeg du skal lese. Søk på "svelgeproblemer" (tror jeg det var). - Oh vit at det GÅR over. Vet det av erfaring. Men det kan ta litt tid. Lykke til :-D.

[vaskebakke]

for det første må jeg si at jeg ble nesten litt "glad" over å lese om ditt problem, fordi jeg har det egentlig på nøyaktig samme måte selv.

Hos meg startet dette for ca 5-6 år siden, og har egentlig bare blitt verre selv om det er veldig situasjonsbetinget.

Det verste er i store selskaper,og det absolutte marerittet er dersom noen stiller meg et spørsmål mens jeg har mat i munnen.

Jeg har ved et par anledninger vært sikker på å bli kvalt, hvor hjerte og alt føltes som om det stoppet opp.Meget ubehagelig.

Jeg vet at dette kun er en psykisk lidelse, jeg har ikke snakket med noen lege men med andre mennesker med stor innsikt i angst osv.

Spiser jeg alene går det utmerket, men jeg tør ikke spise noe uten og ha vann ved siden av, vann/drikke fungerer alltid som kriseløsningen,og jeg "vet" liksom at det er min medisin.

Er det enkelte retter eller menyer som du sliter ekstra med?

For meg er spesielt grøt og lignende det verste.

Jeg vil igjen understreke at dette (for meg) er veldig situasjons betinget, stikker jeg innom mc donalds og sitter i bilen f.eks merker jeg ingenting, dersom jeg ikke begynner å fokusere på dette,og der tror jeg mye av treningen ligger,å lære seg til hvordan å ikke tenke på at " uff nå måå jeg klare å svelge".

Et tips som ihverfall fungerer for meg er når anfallet kommer så forsøker jeg enten å plutselig snu meg rundt og "overbevise" meg selv at det ikke skjer, på en måte lure hjernen.

F.eks la oss si at du sitter i et selskap og kjenner anfallet komme, lat som du mistet serviett og let etter den, da virker som hjernen "glemmer" at du ikke får svelget og du gjør det automatisk.

Håper det går bedre med deg, og at du fikk noe ut av mitt innlegg.

Svelg i vei:)