Gjest Tanker i natten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 http://tinyurl.com/ye9t38 Var på en sammenkomst i kveld der vi,i lys av ovennevnte sak, etterhvert beynte å diskutere prøverør. Flere der mente at dette ikke var riktig. At man på en måte tuklet med naturen. Jeg vet ikke helt hva jeg mener. Jeg skjønner jo ønsket om å få barn, men samtidig er det kanskje ment slik fra naturens side? En måte å forhindre overbefolkning. Og det er jo ingen menneskerett å få barn. Dessuten, om det er så viktig å få barn, hvorfor må det være egne barn? Hvorfor ikke adoptere når det er så mange barn i verden som kunne ha trengt et godt hjem med foreldre som virkelig ønsket dem? Jeg skjønner som sagt ønsket om å få egne barn, men samtidig blir det litt feil for meg. 0 Siter
Gemini Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Den største årsaken til barnløshet i dag er vel at man har hatt klamydia i yngre år, stress, høy alder (fordi man prioriterer karriere eller av andre årsaker), eller andre faktorer som mennesker selv har påvirket, og ikke naturens egen måte å hindre overbefolkning. Adopsjon er jo absolutt et fint alternativ, men jeg synes du fremlegger litt tynne argumenter mot prøverør. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Vårt tredje barn er prøverør og jeg skal bare si deg at det var så riktig som det kan få blitt:) 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg synes at argumentet med å "tukle med naturen" blir veldig uklart - og dermed ubrukelig. Er blindtarmsoperasjoner også å tukle med naturen? Eller hva med keisersnitt? Kuvøser for premature barn? Vaksiner? I alle de tilfellene ville utfallet blitt adskillig annerledes om den allmektige "naturen" fikk gå sin gang. Og ikke minst - hva med prevensjon? De som drar "tukle med naturen"-argumentet bruker vel ikke hormonell prevensjon da, men tar imot de barna "naturen" vil de skal ha? Når det er sagt, er det nok et uforholdsmessig stort fokus på assistert befruktning som tilbud til ufrivillige barnløse, i forhold til feks adopsjon. Jeg kjenner etter hvert mange som er blitt møtt med vantro og manglende forståelse når de har ønsket å gå rett på adopsjon. Vi er så heldige å leve i en tid som tilbyr valgmuligheter. Det bør vi ha respekt for. Og om det å velge bort noe er riktig for noen, er det ikke nødvendigvis det samme for andre. 0 Siter
Gjest en adoptivmamma Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Når det gjelder adopsjon så er det en forholdsvis høy kostnad med saksgang og hentereise.På noen reiser er man også i ukesvis før man kan reise hjem. Og det er mye som skal klaffe med jobb og omgivelser osv. Det er uvisst når man får barn og noen venter i 3-4 år. Skjønner da at mange prøver alternativer her hjemme som de får tilbud om og som er gratis. Og for mange er det å adoptere en fjern tanke i utgangspunktet, men som blir klarere etterhvert som man opplever forskjellige nederlag. Da vokser et digert ønske om å få barn via adopsjon. Og det er så viktig at dette ønsket er megastort, for da blir barna som kommer hjem virkelig drømmebarna våre, og man skjønner ikke hvorfor man ikke gjorde det før man gikk igjennom alle nederlag. Det er mange måter å modnes for noe og vi må alle få lov til å ta den tiden vi trenger til det. Enten man gjør det på den ene eller andre måten. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Jeg tror nok de fleste av oss damer har et stort ønske om å kjenne på kroppen det å gå gravid, føde og amme. Tipper det er noe biologisk der... Hadde jeg ikke kunnet bli gravid på egen hånd, så hadde jeg definitivt ønsket å forsøke prøverør. Jeg tror imidlertid ikke jeg hadde tatt flere forsøk før jeg begynte en adopsjonsprosess. Jeg er hellig overbevist om at det å adoptere er minst like sterkt som å føde sitt biologisk barn. Det er bare det at man da går glipp av selve den fysiske delen som svangerskap og fødsel. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Jeg forstår veldig godt trangen til å få egne barn. Har vært ufrivillig barnløs i 3 år selv, og følte meg rimelig desperat etter å få mitt eget lille nurk. Vi var skrittet fra å starte prøverørsbehandling når jeg ble gravid selv. Man får hjelp med så mye annet, hvorfor ikke med å få barn? Fokus kunne kanskje heller vært flyttet litt slik at det ble enklere å få barn når man var yngre og fruktbarheten er større... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Når det gjelder adopsjon så er det en forholdsvis høy kostnad med saksgang og hentereise.På noen reiser er man også i ukesvis før man kan reise hjem. Og det er mye som skal klaffe med jobb og omgivelser osv. Det er uvisst når man får barn og noen venter i 3-4 år. Skjønner da at mange prøver alternativer her hjemme som de får tilbud om og som er gratis. Og for mange er det å adoptere en fjern tanke i utgangspunktet, men som blir klarere etterhvert som man opplever forskjellige nederlag. Da vokser et digert ønske om å få barn via adopsjon. Og det er så viktig at dette ønsket er megastort, for da blir barna som kommer hjem virkelig drømmebarna våre, og man skjønner ikke hvorfor man ikke gjorde det før man gikk igjennom alle nederlag. Det er mange måter å modnes for noe og vi må alle få lov til å ta den tiden vi trenger til det. Enten man gjør det på den ene eller andre måten. Godt skrevet. 0 Siter
cecily Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Da lar de være de som syns prøverør er unaturlig. Enkelt og greit. 0 Siter
hidi Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Om jeg ikke hadde kunne fått barn på naturlig måte, ville jeg prøvd prøverør. Og jeg skjønner veldig godt de som forsøker det før man eventuelt tenker på adopsjon. Barn er kanskje ikke en mennskerett å få, men du verden som de skaper glede til de som vil ha dem. For noen høyner det livskvaliteten og er en naturlig del av det å leve. Tror ikke folk uten videre er etter å reprodusere seg selv... For meg er det vanskelig å se på at ønsket om å bli foreldre er rent egoistisk, barn er en velsignelse ikke en forbannelse. Og man kan fremdeles hjelpe sultne rundt om i verden. Kanskje desto mer, når man har barn selv. For meg er adopterte barn, det samme som egne, fordi man elsker dem uansett. 0 Siter
Juliansmamma Skrevet 28. oktober 2006 Skrevet 28. oktober 2006 Når det gjelder adopsjon så er det en forholdsvis høy kostnad med saksgang og hentereise.På noen reiser er man også i ukesvis før man kan reise hjem. Og det er mye som skal klaffe med jobb og omgivelser osv. Det er uvisst når man får barn og noen venter i 3-4 år. Skjønner da at mange prøver alternativer her hjemme som de får tilbud om og som er gratis. Og for mange er det å adoptere en fjern tanke i utgangspunktet, men som blir klarere etterhvert som man opplever forskjellige nederlag. Da vokser et digert ønske om å få barn via adopsjon. Og det er så viktig at dette ønsket er megastort, for da blir barna som kommer hjem virkelig drømmebarna våre, og man skjønner ikke hvorfor man ikke gjorde det før man gikk igjennom alle nederlag. Det er mange måter å modnes for noe og vi må alle få lov til å ta den tiden vi trenger til det. Enten man gjør det på den ene eller andre måten. Så enig, så enig. Godt skrevet. Modning - det var et viktig ord for oss. Tanken måtte modnes, at ting ikke ble helt slik vi hadde tenkt det. Men du store, så bra det ble!!!! 0 Siter
mai 67 Skrevet 29. oktober 2006 Skrevet 29. oktober 2006 Vårt tredje barn er prøverør og jeg skal bare si deg at det var så riktig som det kan få blitt:) Alle mine tre barn er blitt til ved prøverør !! Og dem er så "riktige " som det går an !! 0 Siter
Gjest ikke i dag, nei Skrevet 29. oktober 2006 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg skjønner på en måte hva du mener. Når to mennesker sliter med å få barn så kan det tenkes at det er naturens måte å si fra om at akkurat disse menneskenes gener ikke burde spleises eller brukes til å avle barn, pga misdannelser. På samme måte som ved spontanarborter. Men mange barn blir født med store sykdommer, så naturen er inkonsekvent eller slepphendt i så måte. Jeg heller vel likevel til at prøverørsbehandling er å "hjelpe" naturen på vei. Nå skal jeg, som er midt i 30-årene, forsøke å bli gravid, og det kan det godt hende jeg vil slite med til tross for at jeg har et (stort) barn fra før. Hvem vet, kanskje jeg også vil trenge "hjelp"? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.